Lønnsomme IT-investeringer?

Det til tross for en lang rekke mer eller mindre historiske fakta som antyder noe helt annet. Ta milliardene som ruller i Tress '90. Ta Forenede (nå Gjensidiges) bruk av mer enn 100 millioner kroner på et feilslått system. Ta NSB, DnB, ta hvem du vil, inkludert den siste, blodferske skandaleoverskridelsen hos et par trafikkinstanser for skinnegående kjøretøy. Ta Business Weeks nå historiske oppslag om at investeringer på 1.000 milliarder dollar i informasjonsteknologi i 70- og 80-årene ikke har gitt noen påviselig pay-back.

Likevel tror altså norske ledere at det er verdt prisen.

Man kunne være fristet til å tro at det hadde en sammenheng med psykologiske forsvarsmekanismer. Etter å ha brukt så mye penger på data, er det kanskje så sterke psykologiske barrierer som hindrer dem i å innrømme at det hele tiden var feil å gjøre det man gjorde, at alle klamrer seg til håpet om at det likevel skal lønne seg en dag.

Men vi faller ikke for fristelsen. For tross alle feilinvesteringer, tross alle kostnadsoverskridelser og tross alle vanskelighetene med å rettferdiggjøre og kvantifisere investeringer i informasjonsteknologi, så er det egentlig ikke et spørsmål om det lønner seg. Det er et spørsmål om man kan greie seg uten. Så får en eventuell lønnsomhet komme i neste instans.

Det er ikke lettere å kvantifisere lønnsomheten ved investering i telefonlinjer, kontorstoler, binders og stiftemaskiner enn det er å kvantifisere lønnsomheten i PC-en på kontorpulten. Det er likevel noe man må ha der, for å kunne drive butikk.

På DND-seminaret "EDB og lønnsomhet" i Trondheim tidligere denne uken forklarte Fokus Banks Alf Engdal at dersom man droppet hele IT-budsjettet i banken kunne man ansette 450 nye mennesker. Det høres fint ut, inntil man får lagt på bordet det faktum at hver av de 450 menneskene i så fall måtte gjøre rundt 500 arbeidsoperasjoner hver arbeidstime året rundt for å erstatte det arbeidet datamaskinene gjør. Og fremdeles har banken alt for høye kostnader på IT-siden.

Det er bare et av mange eksempler på at informasjonsteknologi ikke uten videre kan måles i kronene og ørene på budsjettene.

Når alt dette er sagt, er det imidlertid likefullt grunn til å sette et stort spørsmålstegn ved særlig de prestisjeprosjektene som har gått heden i offentlig sektor. Denne tilsynelatende uendelige rekken av skandaler har gitt fagfeltet informasjonsteknologi ubotelige riper i lakken blant folk flest. Kanskje det er på tide at Riksrevisjonen får et ansvar for å ta fatt i slike prosjekter før de utvikler seg til de store skandalene?

Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 17.00 cw@oslonett.no