Grensenes forbannelse

nn Tidligere gjorde leverandørene alt selv. Etter hvert ble løsningene deres betegnet proprietære, det største skjellsordet i IT-bransjen på 80 og 90-tallet. Nå skal alt være åpent, enten via standarder eller volum. Fordelene er store. Større tilbud, lavere priser. Ulempene er også store, men de har i mange år vært feid under teppet i begeistringens rus over de nye mulighetene. Muligheter har det ikke manglet på. Produkttilbudet har blitt så variert at de færreste IT-avdelinger har oversikt over hvilke byggeklosser de bør satse på, og hvordan de bør integrere dem. Mange programvarehjelpemidler er spennende, men de passer ikke alltid sammen, fordi grensene ikke er standardiserte. Det kan gå mye tid til å få populær program- og maskinvare til spille sammen, slik at fagfolk kan lage gode løsninger.

nn Åpenhet er en av de mange religioner alle sverger til. Hva som er åpent er ingen enige om, men alle er åpne, hver på sin måte. Åpenheten er tiltenkt å gi både leverandør og kunde fortrinn. Målet er ikke lenger å være gift, men løs på tråden. Uten anger skal man kunne bytte ut sin samarbeidspartner med en som er mye mer fristende. Men fristelser er som en ny skigard, de varer ikke evig. Leverandørene streber etter å være best. I en åpen verden varier det fra måned til måned. Å kvitte seg med sin leverandør kan være korttenkt. Alle forhold har en pris før, og en etter. Det som er fordelaktig ved inngåelsen, kan være en ulempe i bruk. Som en hurtigkobling for vannet, enkel og liketil å sammenføye, men med en tilpasning så dårlig, at vannet spruter.

nn Leverandører har alltid hatt sin egen oppfatning av hva som et godt IT-system. Etterhvert som bedrifter fikk flere alternativer for å løse sine oppgaver, oppdaget fagfolkene hvor like, og samtidig så ulike systemene var. Praktisk kunnskap fra en løsning kunne ikke benyttes på en annen. Koblet med en tilsynelatende høy pris fikk en proprietær løsning betegnelsen ubrukelig. Kun et fåtall har overlevd. AS/400 får tilhengere av åpenhet i harnisk, VAX er en institusjon som vi er overbærende med, fordi den vil bli borte på sikt. Kun en properitær løsning har aldri fått mange innsigelser. HPs driftsmiljø MPE på HP 3000, feirer 20 års jubileum i det stille.

nn Åpenhet skaper et behov for standarder, et nødvendig element for å lage løsninger. Standarder utvikles i kommitéer og er ofte et kompromiss mellom kryssende interesser. Til gjengjeld er ofte kommitestandarder godt beskrevet slik at det går an å benytte dem i integreringssamarbeidet. Leverandørspesialiteter blir også standard når volumet blir stort nok. Problemet er å få fatt i spesifikasjonen. Tidligere ble volumstandardene dissekert for å få tak i detaljene. I dag gir de smarte leverandørene bort spesifikasjonene for å etablere nye standarder. Få standarder er det enkelt å forholde seg til. Mange er en forferdelighet. Når det blir for mange standarder, blir en standard som er lite brukt, en ustandardisert spesialitet. Et eksempel er Motorolas standardiseringsforsøk for sin RISC-prosessor, 88K. Standardiseringsgruppen 88-Open var forbildelig i sin visjon, men mangel på markedsføring gjorde 88-Open til en spesialitet.

nn Da IBMs ledestjerne bleknet, i takt med behovet for omstrukturering, bleknet også IBMs standarder. UNIX-tilhengerne så sitt snitt til å etablere et reelt alternativ, men UNIX var ingen standard. Først i 1993 ble standarden definert. Foreløpig er det ingen leverandører som har tilpasset seg UNIX-standarden, selv om mange nesten klarer kravene. Nesten, er det farligste innen integrering. Grenser som bare teoretisk er identiske, er en forbannelse for fagfolk. Når to tolkninger av en standard skal tilpasses hverandre, går det med mye tid til å lage limprogrammer for å oppnå en tett kobling. Televerksstandarder har i mange år hatt et dårlig ry på grunn av ulike tolkninger. Standardene har vært mer å anse som rammeverk. Det tok tid å få X.25 til å snakke med X.25. Tilsvarende gjelder for ISDN. Euro-ISDN skal ordne opp i de små detaljene som skaper forviklinger.

nn Systemintegrering ble en mote på slutten av 80-tallet. Mange ønsket å være systemintegrator, få har lykkes. Alle de mislykkete store prosjektene er eksempler på hvor vanskelig det er. Ideen er likefullt god. Å koble sammen ulike maskin og programvare-komponenter til en fullstendig løsning er det mange kunder ønsker seg. Å starte med omfattende prosjekter er vanskelig, å starte med Delløsninger er fornuftig. HPs splitter nye laserskriver, Laserjet 4MV, har mestret integreringen. HPs fagfolk har tatt hensyn til realitetene hos mange brukere. 4MV tilpasser seg ulike datamaskiner og ulike nettverksprotokoller, samtidig, på samme lokalnett.

nn Dolphin Server hadde som visjon å lage bedre systemer enn konkurrentene, med de samme komponentene. Integreringsarbeidet var glimrende, men resultatet fristet ikke på grunn av feil valg av standarder. Cinet gjør det samme, integrerer PC-komponenter slik at resultatet har en pris/ytelse som kan konkurrere med store aktører. Kvalitetsintegreringen til Compaq kan ikke Cinet måle seg med, men det kan de færreste. På programvaresiden oppdaget Solborne at fortrinnene i forhold til Sun forsvant med Solaris 2.3. Derfor valgte Solborne å bli en systemintegrator med utgangspunkt i Suns maskiner og driftsmiljø og Oracles programvare. Hvorvidt Solborne vil lykkes, er usikkert. Markedet vurderer gjerne en totalløsning basert på standarder og populære komponenter som sær, hvis kombinasjonen er uvanlig.

nn Fortrinn skapes ved verdiøkning, dvs. integrering av komponenter som andre eller integratoren selv har utviklet. Bull og IBM har identiske UNIX-maskiner. Hvordan kundene skal se forskjell, er først og fremst en utfordring for Bull. Svarene begge leverandører gir, tyder på at de ønsker å benytte de samme programvarekomponentene. Integreringen av komponentene kan likevel bli forskjellig. Begge vil f.eks. benytte Oracle som database. IBM overlater det til programvareleverandører å lage en tett integrering, Bull vil kanskje velge en annen strategi.

nn SAP har med sitt administrative totalsystem, hvor de administrative funksjonene er tett integrert og nøye tilpasset Oracles database, skremt en rekke programvareleverandører til å søke et tettere samarbeid med Oracle. Å være i konkurranse med seg selv vil bli stadig vanligere. Oracles Financials konkurrerer med Agressos, SAPs og en rekke andre leverandørers administrative løsninger. Da Norsk Data fikk F16-kontrakten var Norsk Datas maskiner en integrert del i samtlige tilbud unntatt ett. Å skulle lykkes i fremtiden krever derfor stadig flere allianser. Velment samarbeid gir lite, intimt forpliktende samarbeid gir gode integrerte løsninger som virksomhetene kan leve med.

Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 17.00 cw@oslonett.no