Ny Microsoft-standard

Visual Basic har oppnådd en enorm popularitet i løpet av kort tid. Men ikke før VBX-tilleggene har blitt en standard, lanserer Microsoft OCX, en ny type tillegg. Visual Basic var det første utviklingsverktøyet for Windows som brukte VBXer (Visual Basic Extentions). Microsoft selv hadde knapt ventet seg at VBXene skulle bli så populære som de ble. Selskapet har klart å skape et nytt forretningsområde innen programmering. Objektleverandører lager ikke vanlig programmer eller utviklingsverktøy, men ferdige moduler for vanlige utviklere.

Alle utviklere streber etter gjenbruk av kode samtidig som man ønsker seg muligheten for å kjøpe objekter som hyllevarer pakket i cellofanplast. Etter min mening ble dette først realisert med Visual Basic og bruken av VBXer.

OLE Custom Extentions (OCX), den neste generasjon av VBXer, foreligger nå fra Microsoft. VBXene er i stor grad forbeholdt utviklingsverktøyene som Visual Basic, Borland C++, Visual C++. De kan bare kjøres på Windows 3.x, i prinsippet 16-bits-programmer.

Ettersom programvare-produsentene vil oppnå 32-bits nirvana, har Microsoft gjort en del kirurgiske inngrep i spesifikasjonen på VBXene. Det ble tatt utgangspunkt i OLE spesifikasjonen og man laget objekter basert på OLE. Disse objektene har fått navnet OCXer.

OCXer kan både brukes som 16- og 32-bits objekter basert på samme kildekode. Utvikleren skal også, når standard applikasjonene støtter dette, bruke de samme objektene fra vanlige program som Microsoft Word og Lotus 1-2-3.

Med OCXene utvider man bruksverdien i objektene utover standard utviklingsverktøy. Dette medfører bedre gjenbruk av den generelle koden som brukes i objektet. Tre elementer OCXene har tre elementer innebygget som kan programmeres av utvikleren. Den første er Property, en type navngitte verdier i et OCX objekt. For eksempel bestemmer Properties hvordan objektet skal oppføre seg på bakgrunn av verdier som utvikleren setter. Dette kan sammenlignes med Property Pages i Visual Basic.

De fire typene Properites for OCXene er stock, ambient, extended og custom. De tre første er standard verdier som kontrolleres av objektet. Utvikleren bestemmer selv hvilke som skal være med i objektet. Custom Properties utvikles av utviklerne selv.

Events (hendelser) er den andre typen element i OCXer som utviklere kan programmere. Hendelsene blir utløst som en respons på for eksempel et musklikk. Her har utvikleren frihet til å utløse alle Windows-hendelser. Objektet konverterer disse hendelsene til notifications-meldinger og sender dem videre. På lik linje som med Properties så finnes det også default events som man kan benytte.

Methods er den siste typen programmerbare muligheten i en OCX. Dette er funksjoner i objektet som kan bli kallet fra ekstern kode. Metodene er nye i OCXene, det finnes tre standard-metoder og en mulighet for egenutviklig av metoder i objektene. Bruk Microsoft er som vanlig først ute med å bruke OCX -- selskapet har lagt inn teknologien i sine egne utviklingsprodukter. I dag støttes utvikling av disse objektene i Microsoft Visual C ++ 2.0 (VC++ ). Den leveres på en CD med Visual C++ 1.51, Visual C++ 2.0 (for 32 -bits utvikling, Windows NT 3.5 og Windows 95) og OCX SDK (Software Development Kit).

Selvfølgelig måtte det bli enda en ny SDK. SDK-pakken har både versjoner for 16- og 32-bits utviklings av OCX-objekter. Pakken er et påbygg på Microsoft Foundation Classes (MFC).

Utviklingen av en OCX begynner visuelt i "Property Wizard". Wizarden genererer all nødvendig kode som trengs for å lage et OCX-objekt. Etter at husholdningsarbeidet er utført bruker man Class Wizard og AppStudio for videre utvikling.

Jeg ble imponert over hvor enkelt det er å lage OCX-objekter med de nye verktøyene. Når jeg utviklet VBXer så bannet jeg Microsoft opp og i mente for dårlig dokumentering av VBX-formatet. Nå er dokumentasjonen langt bedre og det følger med kildekode for påbygget til MFC.

Ny Microsoft-standard

Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 16.59 cw@oslonett.no