Databøyg avslørt på Industridagene

nn Vi har tidligere sitert NTH-professor Terje K. Lien, som hevder at Norge ikke lenger ligger langt fremme når det gjelder å koble data-assistert design og konstruksjon, DAK, med data-assistert produksjon, DAP (*), slik at man får effektiv, dataintegrert produksjon, DIP. Det har oppstått et DAK/DAP-teknologisk etterslep i Norge, og mest tydelig innen gruppen mindre og mellomstore bedrifter (SMB).

nn Norsk produksjonsindustri har dermed mistet posisjonen i tetklyngen innen det fagområdet som vil bli viktigst når det gjelder å opprettholde konkurranseevnen. DAK/DAP-rådgiverne på Teknologisk Institutt (TI) på Kongsberg hevder at årsaken ikke er mangel på teknologi. Problemet er å få tatt i bruk det som allerede er tilgjengelig. Her kreves det holdningsendring.

nn Under et besøk på Industridagene på Norges Varemesse nylig slo det oss at hovedårsaken til at DAK/DAP, og dermed DIP, er havnet i en bakevje, er en, for brukerne, uheldig markedsstrategi hos de største leverandørene av DAP-utstyr. Det kan se ut som om de er fornøyd med tingenes tilstand, som er leveranser av isolerte, "stand-alone", DAP-løsninger, uten kobling mot DAK.

nn For maskinleverandørene har i en årrekke rendyrket sin portefølje og kompetanse på avanserte produksjonsmaskiner. De leverer helst maskiner som greier seg med de skreddersydde datastyringene maskinprodusentene i utgangspunktet tilbyr. Så kurser de i neste omgang Ola og Kari Mekaniker, slik at han/hun kan gå rett fra sveiseapparatet i overallen, og trykke på de riktige tastene på den påmonterte styringsenheten. Så dreier, freser, klipper og bøyer maskinen alt det Ola og Karis hjerte måtte begjære.

nn Hjertet vet imidlertid ikke at man med relativt små tilleggsinvesteringer kan åpne opp produksjonssiden, slik at DAK-filer kan hentes inn direkte fra konstruksjonsavdelingens PCer, eller fra helt nye oppdragsgivere, som jakter på fleksible og prisgunstige underleverandører. Men for maskinleverandørene har det vært en bekvem tilværelse: Fortsett med du alltid har drevet med!

nn Vi har dermed nærmest fått faglig stillstand på DAP-siden i Norge, og nesten ingen løpende, DAP-faglig dialog. Det eksisterer heller ikke noe solid fagblad på området. Det eneste har vært en månedlig leverandørkatalog, nesten uten redaksjonell tekst.

nn På Sjølyst testet vi ut våre bange anelser på en del av de største maskinleverandørene. Og ganske riktig, de gjør selv lite eller intet for å spre budskapet om det store potensialet som ligger i helhetlig DAK/DAP-satsing, gjerne med DIP som resultat: -- Vi selger datastyrte verktøymaskiner. Så får det være opp til brukeren å be oss om DAK-tilknytning, sa en representant for en av de største leverandørene. -- Hvis så skjer, vil vi selvsagt anbefale et par DAK-leverandører vi har kontakt med, la han til. Av dette blir det ikke mye holdningspåvirkning fra leverandørsiden i retning av DAK og DIP! Begredelig, når det ofte er manglende kunnskap om synergien i helhetsløsningene som er hovedproblemet innen store deler av produksjonslivet.

nn -- Hvis vi ikke var blitt stimulert til å satse på DAK/DAP og DIP i 1987, ville vi sikkert ha vært konkurs i dag, fortalte Lars Flåtnes oss nylig. Han er daglig leder i Flåtnes Elektro Mek i Stokke. Det var maskinleverandøren P.A. Bachke, ved salgssjef Jan Erik Iversen, som "mobbet" ham til satsing på ny teknologi. Siden har det bare gått oppover for verkstedet, som startet som gårdssmie på slektsgården til Lars Flåtnes. Nå har han cirka tjue ansatte og underleveranser til de mest kresne oppdragsgivere på norsk jord.

nn Og Jan Erik Iversen er i ferd med å etablere seg som misjonerende DAK/DAP/DIP-kjendis, ikke minst på grunn av eksponeringen i Computerworlds CadCam World, inklusive hans egen skriving samme sted. Kanskje kan en liten gruppe entusiaster greie å kutte den gordiske knuten som svinebinder DAK/DAP-Norge.

(*) DAP omfatter alt databasert produksjons-, automatiserings- og transport/håndterings-utstyr i produksjonsbedriftene, inklusive roboter og programmérbare, logiske styringer (PLS). Det dreier seg altså om alle typer (numerisk) datastyrte maskineringsenheter og alle datastyrte systemer for transport, mating og håndtering av de verktøyene som benyttes til de ulike oøperasjonene i maskineringsenteret, samt for håndtering av materialer og ferdigproduserte deler og komponenter.

Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 16.59 cw@oslonett.no