Databilletttil 310 mill.

Komplisert billettsystem
er flere år forsinket

Oslo og Akershus har ambisjoner om å være først i verden med et avansert elektronisk billettsystem i kollektivtrafikken. Men seks år er gått uten at databilletten har sett dagens lys. Systemet -- med en prislapp på 310 millioner kroner -- skulle etter planen vært i drift i høst.

Heidi Egede-Nissen

Nå blir prosjektet minst et år forsinket. Hvis vi tar tidligere pressemeldinger om prosjektet alvorlig, kan en snakke om en forsinkelse på tre år. I 1989 fikk pressen beskjed om at et nytt elektronisk billettsystem skulle stå klart allerede i 1992.

Problemene er både av organisatorisk og teknisk art. Dette har ført til store forsinkelser. Prosjektledelsen er skiftet ut, og deler av utstyrsleveransene er vraket.

Bak prosjektet står Oslo Sporveier, Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) og NSB. Sporveien betaler omlag 160 millioner kroner, SL 70 millioner og NSB 80 millioner.

Av den totale kostnadsrammen på 310 millioner kroner er omlag 103 millioner bundet opp i leveranser av utstyr. Av disse har 90 millioner kroner gått til hovedleverandøren, danskeide Scanpoint Technology A/S. Deres kontrakt er totalt verdt 190 millioner kroner.

Scanpoints datterselskap i Trondheim og sveitsiske Ascom Autelica, er underleverandører. Scanpoint har et overordnet ansvar for levering av systemet.

Uenige

De tre kollektivselskapene startet i 1987 det kompliserte arbeidet med å komme fram til et felles elektronisk bilettsystem. Månedskort, halvårskort, enkeltbilletter og klippekort skulle erstattes av elektroniske periodekort. Man baserte seg først på magnetkortteknologien.

De første meldingene til pressen gikk ut på at kollektivtrafikantene i Oslo-området kunne glede seg til 1992. Men så ble det stille.

I 1992 ble prosjektet reorganisert. NSB, SL og Oslo Sporveier gikk nå sammen om å etablere et felles prosjektselskap, som skulle inngå kontrakter med leverandører og drive prosjektet videre. Nyskapningen, Billettsystemer A/S, vraket det meste av det som var gjort til nå.

Magnetkortteknologien viste seg å være uegnet. Tester viste at denne teknologien var for tidkrevende i bruk. Prosjektet startet jakten på annen kortteknologi.

Prosjektleder og direktør i Billettsystemer A/S var datakonsulent Bjarne Olav Tveit. Men Tveit forlot prosjektet i januar i år. Årsaken var interne uenigheter.

-- Vi ble uenig om hvordan prosjektet skulle organiseres, er det eneste Tveit vil si. Han er nå tilbake i jobben i konsulentselskapet Avenir.

Tveits avgang har ført til at direktør Jarl Eliassen i Oslo og Akershus Trafikkservice (Trafikanten) har overtatt som prosjektkoordinator.

I tillegg har NSB, Oslo Sporveier og Stor-Oslo Lokaltrafikk sine egne prosjektledere.

-- Ikke klar

Eliassen er ingen ny mann i prosjektet. I pressemeldingen fra 1989 står Eliassen oppført som prosjektleder.

Ny frist for prosjektet, under ledelse av Billettsystemer A/S, ble satt til høsten 1994. Ifølge planen skulle de elektroniske kortene tas i bruk i september.

-- Nei systemet er ikke klart. Vi har imidlertid planer om å være i full drift ved årsskiftet 1995/96, sier Eliassen.Men han mener det er feil å si at fremdriftsplanen er forsinket. Den ble vedtatt etter kontraktsinngåelse med Scanpoint i 1993. Det er kun ambisjonene som er redusert.

En begrenset prøvedrift av salgsutstyr for førerne har vært gjennomført på Nesodden-bussene. En omfattende funksjonstest overfor publikum vil gjennomføres til våren. Da vil publikum for første gang få tilbud om å prøve det elektroniske kortet.

Etter seks års arbeid er det få synlige resultater for Oslo-trafikantene. Unntaket er nye salgsautomater på det vestlige T-bane-nettet.

-- Av økonomiske årsaker har vi måttet spre prosjektet over flere år enn forutsatt. Vi har ikke fått bevilget nok penger i tide til å holde fremdriftsplanen. Men det har også i ettertid vist seg at vi trengte mer tid, sier Eliassen.

Av de 310 millionene systemet koster har prosjektet fått 70-80 millioner kroner av Staten, gjennom de såkalte Storbymidlene.

-- Vi beregner prosjektet som bedriftsøkonomisk lønnsomt. Nytteverdien er stor. Prosjektet vil betale seg tilbake i løpet av fem-seks år, sier Eliassen.

Umoden teknologi

At Oslo og Akershus har behov for et felles, moderne billettsystem er helt klart. Kundene er felles, men de tre kollektivselskapene mangler et felles takstsystem, bedre statistikk og bedre oversikt over salg og inntekter.

-- Med et felles system får vi mulighet til en mer korrekt avregning mellom selskapene, vi får bedre kontroll med sniking og vi får større sikkerhet, sier Eliassen.

Men prosjektledelsen har også erfart at teknologien ikke har vært så grei å ha med å gjøre som reklamen har sagt. Det største problemet har vært å få tak i brukbar kortteknologi.

Billettsystemer A/S har de siste to årene satset på "nærhetskortteknologien". Dette er en variant av smartkortet, som virker uten at man trenger å bruke tradisjonell kortleser. Teknologien er så ny at det ikke finnes standarder på dette området.

Den første kortleverandøren, britiske General Electric, måtte vrakes etter en testperiode. Teknologien virket ikke som forutsatt. Nå er det bestilt 20.000 prøvekort fra det østerriske selskapet Mikron. Disse kortene skal testes til våren.

-- Den teknologiske utviklingen har gått fort, og bedre teknologi har kommet etterhvert. Dette har vi en mulighet til å dra nytte av. Vi har ikke brent av noen penger på den første leverandøren som falt ut, sier Eliassen.

Det er bare en håndfull leverandører i hele verden som kan produsere slike berøringsfrie kort. Ingen norske produkter, heller ikke Køfribrikken, innfrir de kravene prosjektet stiller, sier Eliassen.

Også Samferdselssjefen i Akershus fylkeskommune, Tom E. Granquist, påpeker det dårlige tilbudet på leverandørsiden.

-- Leverandørene har kommet med store ord, men når det kommer til realitetene er det ikke så stort stell likevel, sier Granquist, som sitter i styret i Billettsystemer A/S.

Både Manchester, Hong Kong, New York og Marseilles er i gang med tilsvarende prosjekter som Oslo, men Norge ligger to-tre år foran, i følge den norske prosjektledelsen.

FREMST: Norge er fremst i verden på å innføre felles elektronisk billettsystem i kollektivtrafikken, sier prosjektkoordinator Jarl Eliassen, som her viser fram avlesingsutstyret som skal utplasseres i busser og trikker. (Foto: Roar Nerdal)
SAMARBEID: Oslo Sporveier, Stor-Oslo Lokaltrafikk (SL) og NSB samarbeider om, elektronisk billettsystem. Tilsammen vil det koste 310 millioner kroner.

NSB satser83 millioner

Kriserammede NSB går helhjertet inn for et nytt elektronisk billettsystem. De har bevilget 83 millioner kroner til prosjektet.

-- NSB går hundre prosent inn for dette prosjektet. De har nå fått en full finansiering på plass, sier prosjektkoordinator Jarl Eliassen.

83 millioner kroner er NSBs bidrag til prosjektet fra 1992 til planlagt ferdigstillingsdato i 1996. Saken ble godkjent av NSBs styre sist uke.

NSBs deltakelse i prosjektet har vært omstridt. Riksrevisjonen påpekte i fjor at NSB ble med selv om de manglet en finansiering for nesten 50 millioner kroner.

-- Det stemmer at det var et gap mellom datidens budsjett og det man inngikk ramme på, men differansen var ikke så stor som 50 millioner, sier Erik Skogstad, prosjektleder i NSB.

Haken var at Samferdselsdepartementet ikke hadde gitt noe tilsagn om tilskudd på dette tidspunktet. Likevel ga NSBs styre administrasjonen lov til å bestille elektronisk utstyr for 31 millioner, skrev Dagens Næringsliv i fjor.

-- Storting og regjering gir aldri garantier for mer enn ett år av gangen. Vi vurderte situasjonen slik at det var forsvarlig å delta. De 31 millionene ble disponert over egne midler. Det var viktig for NSB å slutte seg til prosjektet, sier Skogstad.

Lokaltrafikken er et viktig satsingsområde for NSB i framtida. Derfor er det viktig å satse på et moderne, felles billettsystem.


			Elektronisk billett

* For 310 millioner kroner skal Oslo og Akershus få verdens mest avanserte elektroniske billettsystem.

* Systemet inneholder salgsutstyr på busser/båter. Avlesingsutstyr på T-baner, busser, tog. Salgsautomater på holdeplassene, som lader opp databillettene. I tillegg kommer datamaskiner og programvare.

* Den elektroniske billetten skal erstatte dagens betalingssystemer med månedskort/enkeltbilletter. Det nye kortet blir "ladet opp" med det antall reiser du betaler for.

* Med databilletten skal du kun måtte berøre en kortavleser med en radioantenne. Men alle må ta opp databilletten.

* Systemet åpner også for differansierte priser i forholdt til lengden på kjøreturen og når på døgnet du kjører kollektivt.