Data og EU

---

Databransjen har for det meste sluttet seg til ja-sidens oppfatning om at norsk økonomi har mye å tjene på et norsk medlemskap i EU. Som NHO ser databransjen mange fordeler ved norsk medlemskap for sine medlemmer.

---

En amerikansk undersøkelse konkluderte for et par år siden med at de gamle, store bedriftene i USA nesten ikke har skapt noen nye arbeidsplasser i de senere årene. De av disse bedriftene som har etablert nye arbeidsplasser har bare utjevnet tapet av arbeidsplasser som har skjedd i andre storbedrifter.

Den samme undersøkelsen påviste at de aller fleste nye arbeidsplasser blir skapt av nyere bedrifter. Bedrifter som Microsoft, Intel, Apple, Sprint og MCI er amerikanske storbedrifter som ikke eksisterte for 25 år siden. I tillegg til disse kjente bedriftene, finner et et stort antall andre nye bedrifter innen databransjen i USA som hver for seg har tusener av ansatte.

Men EU med sine ca. 340 millioner innbyggere har ikke klart å skaffe noe motstykke til Microsoft, Intel, Apple Computers, Sprint eller MCI.

Det nære forholdet som finnes mellom administrasjonen i EU og industrien er et forhold mellom administrasjonen og de store tradisjonelle bedriftene i Europa. Store tradisjonsrike bedrifter har en tendens til å se på store nye bedrifter som en trussel.

En kan spørre om ikke de store bedriftene i Europa har brukt sin innflytelse til å lage et klima som ikke er like godt som det amerikanske for nye, aggressive bedrifter. Det spørs også om de ikke har brukt sin innflytelse på finansmarkedene til å gjøre det vanskeligere å etablere lovende bedrifter innen de høyteknologiske bransjene i EU enn i USA.

EU har en høy arbeidsløshet, og bedring av denne situasjonen ansees som en av de viktigste oppgavene til EU. Men hvis EU ikke klarer å legge forholdene til rette for lettere etablering av nye bedrifter, kan det bli meget vanskelig å redusere dette problemet. For i EU som i USA må de fleste nye arbeidsplasser komme fra nye bedrifter.

Ifølge Stortingsmelding nr. 40 (side 32, kortversjonen), vil et medlemskap i EU gi Norge vesentlig bedre beskyttelse i internasjonale handelskonflikter. Som eksempel nevnes tre mindre handelskonflikter som Norge har hatt med USA. Det sies videre at "Som EU medlem vil Norge få den beskyttelse som ligger i at konflikten blir med EU og ikke med Norge".

Dette at verdenshandelen styres av enorme konflikter mellom supermakter utgjør en viktig del av begrunnelsen for EU. Men de praktiske erfaringene sier noe annet. I motsetning til landene innen EU har EFTA landene kunnet styre sin egen handelspolitikk utad. I 1991 eksporterte EFTA landene i gjenomsnitt ca. 75 prosent mer per innbygger til USA enn EU-landene.

En stor nasjon er mer tolerant ovenfor handelspolitikken til en liten nasjon enn til en stor nasjon. Det skal derfor mye til før land som USA eller Japan reagerer på ting i norsk handelspolitikk. Hvis Norge blir med i EU, kan norsk industri derimot bli innblandet i handelskonflikter som har med tyske, britiske eller franske forhold å gjøre.

EU har bygget opp mye av maktstrukturen som kjennetegner en forbundsstat. Etter Maastrichtavtalen vil EU disponere over det aller meste av dette maktapparatet, slik som en politistyrke, en militærstyrke, en domstol, felles valuta, felles sentralbank, felles utenrikspolitikk, felles handelspolitikk, felles landbrukspolitikk og felles industripolitikk.

Ting som har lite med maktstrukturen å gjøre, slik som kulturpolitikk og postvesen, bryr EU seg mindre om. I 1994 har EU bevilget 14.6 Millioner ECU til kulturformål. Dette utgjør ca. 30 øre for hver innbygger i EU.

Det går ikke an å være medlem av en forbundsstat uten å betale skatt til forbundsstaten. Foreløpig er skatten som medlemslandene skal betale til EU kamuflert i statsbudsjettet i hvert medlemsland.

Men bidragene til EU vil stige raskt i samsvar med økningene i administrasjonen og ansvarsområdet til EU. Spesielt Maastricthavtalene vil føre til en veldig økning i budsjettet til EU. Dette må betales av skattebetalerne i medlemslandene. I Norge blir det ikke bare private skatteytere som skal betale. Næringslivet kommer også til å få sin andel av de økte skattene og avgiftene ved et norsk medlemskap i EU.

Med EUs manglende evne til å legge forholdene til rette for de nyetableringene som utgjør en viktig del av dataindustrien, med de økningene som et EU medlemskap vil føre til i industriens skatter og avgifter, og med de problemer som et medlemskap i EU kan føre til for norsk handel med verden utenfor EU, kan et norsk medlemskap i EU føre til større problemer enn fordeler for den norske dataindustrien.

Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 16.59 cw@oslonett.no