Ahlert Hysing
Televerket forbereder prøvekjøring av fremtidens riksnett. Nettet vil benytte fiber som kan transportere data med høy hastighet, uten å være avhengig av faste linjer.
November kommer til å bli en viktig måned. Da skal Televerket avgjøre to viktige kontrakter. Den ene gjelder hvem som skal få ordren for et strukturert fibernett, den andre hvem som skal levere tilkoblingsutstyret for et ATM-basert bynett.
Bynettet inngår som et forsøksprosjekt for å gjøre erfaringer med kapasitetsbehovet for et Riksnett. Riksnettet vil sannsynligvis være en realitet før 1998, da kravet til liberalisering av Telemonopolene vil gjøre seg gjeldene. For å overleve etter 1998 må Televerket levere verdiøkende tjenester. Disse vil ikke la seg realisere uten et høyhastighets nettverkstilbud.
Den politiske iveren etter å bli medlem i EU hos ledende politikere står i skarp kontrast til iveren etter å ha et nettverk som kan være på høyde med det Bangemann har til oppgave å sørge for i EU.
Forståelsen for at et riksnett for lyd, bilde og data er den viktigste samferdselsoppgaven de neste fem år, mangler totalt hos politikerne. Bevilgning til et høyhastighets riksnett som får en bedrift i Hammerfest til å være like langt unna Brussel som en bedrift på Økern, mangler totalt i statsbudsjettet. En undersøkelse Computerworld gjorde rett før sommeren viste at de fleste framtredende samferdselspolitikerne i Norge ikke en gang har hørt om Bangemann, EUs IT-mimister.
Krangel om bevilgninger til jernbane, vei og kollektivtilbud har allerede startet, kommunikasjonsnettverk er det ingen politikere som forstår. Kommunikasjon er for norske politikere, evnen til å komme frem i telefon og muligheten til å sende FAX.
Norske politikere med få unntak, har liten forståelse for at en avansert infrastruktur og et høyt utdannelsesnivå er det eneste som kan gjøre utkantstrøket Norge interessant om femti år, når oljeressursene minsker.
At hjernekraft og kommunikasjon er to vesentlige elementer for å oppnå resultater, har det politiske miljøet selv bevist ved den betydelige innsatsen som gjøres for å oppnå fred og forsoning mellom tidligere motstandere.
Det burde derfor egentlig ikke være for vanskelig å innse at utdannelsesnivå og kommunikasjonsmulighet er to hjørnestener for det norske samfunnet etter årtusenskiftet.
Forståelsen for det latente kommunikasjonsbehovet synes enda å mangle hos Televerket, men interessen for fremtidens overføringsteknologi og store bedrifters kommunikasjonsbehov er reell.
Televerkets fagfolk ivrer etter å skaffe Norge det beste innen overføringsteknologi. Det seneste året har Televerkets forskningsinstitutt markert seg i media på en helt annen måte enn tidligere.
Prototyping av fremtidige tilbud har blitt en kultur, like siden kort-prosjektet i Lillestrømsområdet for ti år siden. Spennende prøveforsøk omfatter blant annet høyhastighets overføring av TV på telefonnettet ved hjelp av ADSL-teknikken.
Skal vi komme videre må likevel Televerkets kabelstruktur forbedres. At det er Televerkets viktigste oppgave som monopolbedrift, bør det ikke herske noen tvil om, men at det er en politisk samfunnoppgave å skaffe selv den fjerneste avkrok høyhastighets overføring, er like selvklart.
Bedriftsøkonomisk vil det neppe lønne seg å skaffe alle landets sykehus så stor overføringskapasitet at kompliserte operasjoner kan foretas ved hjelp av kommuikasjonstilknyttede eksperter.
Ønsker vi unngå sentralisering og avfolkning, må selv bygde-Norge få tilknytning til et høyhastighets riksnett. To av de viktigste oppgavene vil være å formidle et skikkelig kulturtilbud og fjernundervisning fra barneskole til universitetsnivå.
Dagens nett arbeider etter en fysisk arkitektur som forutsetter en forbindelse mellom avsender og mottager. SDH-nettet vil opprette kontakt og garantere at kommunikasjonen kommer frem. I praksis opprettes en virtuell forbindelse. Fordelen er at avsender kan få kapasitet etter behov.
Kapasitetsbehovet er sansynligvis 1.000 ganger større enn dagens trafikk og innen 10 år ytterligere 10 ganger så stort. Kablingen bør derfor ikke underdimensjoneres selv om komprimeringsteknikker gjør at hver forbruker kan få video ved behov.
I Oslo er det allerede kabling i henhold til SDH. Etter anskaffelse av fire avanserte omkoblere skal Televerket tilby ATM på et bynett fra sommeren 1995. Målet er å få erfaring med overføringskapasitet og transportbehov.
En av omkoblerne vil sansynligvis ligge i Kongensgate hvor Televerket har sin forbindelse til det europeiske prøvenettet for ATM. Plasseringen av de andre omkoblerne vil bare bli spekulasjon, men Økern-Helsfyr og Kjeller er to muligheter, likeledes Skøyen-Lysaker.
Hvorfor Televerket ønsker seg et ATM-prøvenett i Oslo er noe underlig med bakgrunn i det avanserte miljøet som finnes i Trondheim, både hos Televerket, forskningsmiljøene og Trondheim kommune.
Det har vært Trondheimsmiljøet som har lagt grunnen for Supernett, Televerkets høyhastighets overføring mellom universitetsmiljøene i Norge.
Prøvenettet har egentlig to hovedhensikter. For det første må belastningsbehov prøves ut, slik at en fornuftig prisstruktur kan etableres. Rykter vet å fortelle at Televerket ønsker å etablere en prisstruktur som gjør at bedriftene ikke skal betale mer for samme overføring.
For det andre må de tekniske sider ved overføring av store datamengder uttestes. Administrasjon og overbelastning er her to viktige stikkord. Hvordan de moderne ATM-omkoblerne håndterer standarder fra ATM-forum og tilkobling av lokalnett, er det foreløbig liten erfaring med. Meningen er at kunden skal kunne knytte seg til med alle hastigheter fra 9,6 Kbit per sekund til 100 Mbit per sekund.
Istedenfor Oslo ville muligens et ATM-bynett i Stavangerområdet vært fornuftig for å fastsette en fornuftig prisstruktur for ATM-kommunikasjon, ved å få oljeselskapene til å prøve sine tunge overføringer på ATM-nettet.
Hitecs moderne styringspult krever høyhastighets overføring for styring av fjerntliggende oljerigger. Medmindre Televerket vil innføre salg av mørk fiber, må også prising av styringsoverføringen fastlegges.
Prøveperioden for ATM-bynettet antas å vare ett år. Deretter vil Televerket muligens, begynne å tilby ATM som et offesielt tilbud i bynett, for deretter å bygge ut stamnettet. Hvorvidt det er fornuftig med to kilometer mellom hver ATM-omkobler er usikkert.
Det som koster er ikke bare å få lagt den strukturerte fiberkablingen, men å lage alle tilkoblingspunktene og terminere nettet. Politikerne burde være med på diskusjonen hvordan dette skal finansieres sett i et politisk perspektiv, samt hvordan alternative kabeltilbydere som NSB og Statsnett passer inn i totalstrukturen.
Televerket har nylig fått tilbud fra en rekke forskjellige leverandører av omkoblere til ATM-prøvenettet.
Tilbydere ATM
Mulige tilbydere:
Alcatel
Ericsson
IBM
Network Systems
Northern Telecom
TBK
UB-Net
UMI
Upnet
DIRIGERE: En viktig funksjon ved prøvenettet for ATM er
å skaffe erfaring for hvordan nettet er i stand til å håndtere store
belastninger. Å kunne dirigere datene frem til mottager selv ved overblastning
er vesentlig i et nettverk som ikke benytter PDH, dvs. ikke fast fysisk
forbindelse under hele overføringen.
TILKNYTTE: Televerket har bedt om tilbud på fire ATM-omkoblere som skal
tilknytte bedrifters nett til ATM-bynettet. En slik omkobler vi virke som en
rundkjøring, som knytter lokalveier til en hovedvei.
MULIG: Alcatels ATM-omkobler er en av de mulige kandidatene for tilkobling av
bedrifter til prøvenettet for ATM.
KANDIDAT: Synoptics Lattiscell er kanskje en av kandidatene til prøvenettet for
ATM.
FØRST: Fores ATM-elektronikk var først på det norske markedet. Televerket har
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)
Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 16.58
cw@oslonett.no