-- Fjern nettmonopolet!

Liberalisering av tele-
infrastrukturen nødvendig

Norge får ikke effektive elektroniske motorveier før Televerkets monopol på infrastruktur fjernes. Alle restriksjoner på bruk av alternative telenett må bort, mener Norsk Kabel-TV Forbund.

Heidi Egede-Nissen

Kabel-TV-bransjen er en av de sterkeste pådriverne for en ytterligere liberalisering av telemarkedet og et endelig farvel til Televerkets monopol. Kabel-TV-operatørenes 600.000 husstander er tilknyttet et bredbånds kabelnett, som med enkle midler kan utvikles til å bli en viktig del av et elektronisk riksnett i Norge.

På dette Riksnettet vil framtidas multimedia-anvendelser tilbys. Men telemyndighetene setter i dag en effektiv stopper for at kabel-TV-selskapene får tilby andre tjenester enn fjernsynsoverføring på sine egne nett.

-- Det er lagt ned milliarder av kroner i utbygging av disse nettene. Bredbåndsforbindelsen til abonnentene trenger noe utbygging for å gi en to-veiskommunikasjon, men i praksis er det kun politikk som setter grenser for hva vi kan tilby folk, sier Knut Børmer, direktør i Norsk Kabel-TV Forbund.

Kabel-direktiv

Han mener det eneste fornuftige er å utnytte den allerede eksisterende infrastrukturen i arbeidet med å bygge opp et Riksnett i Norge. Men denne tanken møter motstand hos telemyndighetene.

-- Myndighetene gjør alt de kan for å beskytte Televerkets monopol. Å gjøre Televerket om til et A/S er et kunstgrep for å styrke institusjonen i den fremtidige konkurransen, noe som vil gjøre det vanskeligere for andre aktører å komme på banen, sier Børmer.

For ytterligere liberalisering på teleområdet vil helt sikker komme. Gjennom EU må Norge tilpasse seg denne utviklingen, men det er fortsatt uklart hvor fort Unionen vil gå fram.

-- EU-kommisjonen arbeider aktivt for å tilrettelegge en frigivelse av teleinfrastrukturen i nær framtid. Det forberedes nå et forslag til direktiv som skal gi kabel-TV-operatørene anledning til å benytte sine egne nett til alle slags data- og teletjenester, sier Børmer.

I EU-kommisjonens direktivforslag åpnes det for dataoverføring, telehandel, telebank, betal-TV, interaktivt fjernsyn og overførsel av video på forespørsel over kabel-TV-nettene. Dette forslaget skal presenteres nærmere i grønnboka om teleinfrastruktur som er varslet ved årsskiftet.

Taletelefoni holdes utenfor i dette forslaget. Her holder kommisjonen seg til tidligere vedtak om frigivelse av taletelefoni innen 1998.

Planene klare

I interne notater i kommisjonen påpekes det at bruk av multimedia i EU er forsinket på grunn av de strenge telereguleringene i medlemslandene. Kommisjonen mener at det må skapes et felles informasjonslandskap i EU så fort som mulig.

-- Alle muligheter vil ligge åpne hvis telemonopolet blir fjernet. Skal vi komme i gang med nye tjenester må vi sette i gang en liberalisering av teleinfrastrukturen. I EU akselereres denne utviklingen. Her kommer det stadig krav om en hurtigere liberalisering, sier Børmer.

Flere kabel-TV-selskaper har planene klare for utnyttelse av sine kabelnett, bare lovgivningen tillater det. Janco Kabel-TV i Oslo forbereder seg på å tilby en rekke nye tjenester om få år.

-- Vi følger utviklingen veldig nøye. Vi vil sørge for at våre abonnenter får de tjenester som til enhver tid blir lovlig og som det teknisk sett er mulig å sende på kabelnettet, og det er ganske mye, sier markedssjef Trond Jangås i Janco.

Janco er Norges nest største kabel-TV-selskap, etter TBK-kabel, med 160.000 abonnenter i Oslo-området. Selskapet eier et stort hovedkabelnett, mens abonnentene selv eier kablene inn mot husstandene. Janco har også lagt ned et fiberoptisk kabelnett med tanke på framtidige muligheter.

-- Det er bare loven som stopper oss nå. Vi ser både telefoni, "video on demand" og dataoverføring som mulige nye tjenester. Store deler av vårt nett er allerede forberedt på dette i dag, sier Jangås.

MÅ FJERNES: For å realisere et Riksnett i Norge må alle restriksjoner på bruk av telenettene fjernes, mener direktør Knut Børmer i Norsk Kabel-TV Forbund. (Foto: Runar Rønningen)

EU malerlangsomt

-- Det er kun spekulasjoner at teleinfrastrukturen blir frigitt innen 1998. I EU kverner ikke mølla alt for fort. Dessuten er det flere nasjoner i EU som ønsker sterke nasjonale televerk.

Heidi Egede-Nissen

Det sier ekspedisjonssjef Per Sanderud i Samferdselsdepartementet, som har en finger med i det meste når det gjelder myndighetenes telepolitikk.

-- Det er en alminnelig misforståelse at all telekommunikasjon i EU skal være liberalisert i 1998. Det er en rådsresolusjon som sier at taletelefoni skal være åpnet for konkurranse innen 1998, men teleinfrastruktur skal det først komme en grønnbok om, sier Sanderud.

Men han medgir at EU-kommisjonen legger et hard press på å frigi telenettene. Samtidig møter denne politikken betydelig motstand i de landene som har et dårlig utbygget nett. Disse landene har størst interesser av å beholde sterke nasjonale televerk.

-- Så langt har Norge ligget i forkant av de beslutningene som EU tar på dette området, sier Sanderud.

Neste tele-runde i EU skjer 17. november. Da skal telekommunikasjonsministerne ha et nytt rådsmøte, og det er ventet at første del av grønnboka om infrastruktur vil legges fram. Kjell Opseth skal etter planen delta også her.

I Samferdselsdepartementet finpusses i disse dager den nye og mye utskjelte Teleloven, som skal sendes Stortinget før jul. Det diskuteres blant annet om Kontrollkomiteens innstilling om kryssubsidiering av Televerket skal kommenteres i lovteksten.