Systemkrakk på børsen

Kjøper ny løsning for 50 millioner kroner

Nye produkter og strengere krav til kontroll og rapporteringsrutiner gjør at børsens gamle datasystemer ikke lenger strekker til. I 1996 får derfor dagens handelssystem avløsning.

Runar Rønningen

Kreativiteten er enorm i finansmarkedene. Utvikling av stadig nye sofistikerte instrumenter stiller store krav til handelssystemene. I riktig gamle dager, eller for å være eksakt frem til 1986, foregikk omsetningen av aksjer og obligasjoner på manuelle systemer. En overstresset noteringsleder noterte flittig budene, mens meglerne skrek i munnen på hverandre.

For åtte år siden mente imidlertid aktørene at dette fikk være nok. Selv om mye av glansen og romantikkens skjær forsvant fra børsgulvet, førte overgangen til elektronisk handel til færre feilslutninger og bedre kontroll med handelen.

I dag er det åtte år gamle systemet i ferd med å sprenges. De gamle dataløsningene på Oslo Børs henger ikke lenger med. Fleksibiliteten og nøyaktigheten er ikke god nok til å håndtere nye og mer kompliserte finansielle instrumenter.

-- Oslo Børs ønsker seg et handelssystem som kan håndtere alle delmarkeder. Behovet for en ny løsning er størst i derivatmarkedene. Dagens lukkede system er for lite fleksibelt i forhold til nye instrumenter, understreker teknisk direktør Knut Jakhelln ved Oslo Børs.

Kjøper nytt

Oslo Børs har derfor inngått en kontrakt om et nytt handelssystem med det britiske programvarehuset Logica. Først var det meningen at det svenske selskapet OM skulle levere løsningen, men etter et halvt års tautrekking strandet disse forhandlingene.
-- Vår kravsspesifikasjon er utarbeidet i samarbeide med brukerne, det vil si Norges Fondsmeglerforbund, og er utelukkende funksjonsrettet. Vi fortalte hva vi ønsket at systemet skulle gjøre. Hva slags maskinvare som skulle brukes i bunnen kom i annen rekke, sier Knut Jakhelln.

Det nye systemet inkluderer for det første alle delmarkeder på Oslo Børs. I dag kjøres de ulike delmarkedene på flere ulike applikasjoner. Handelssystemet skal være fleksibelt nok til at nye produkter og handelsregler kan implementeres raskt.

Den nye løsningen gir også muligheten til å desentralisere handelen. I dag leier meglerhusene et sete på børsen. Teknisk sett blir det fult mulig å handle direkte fra meglerkontorene, når det nye systemet blir satt i drift.

-- Desentralisert handel er teknisk mulig, men dette er et "politisk" spørsmål som må avgjøres av brukerne, sier Knut Jakhelln.

Det nye handelssystemet vil ha raskere responstider og bedre tilgjengelighet enn dagens system. Det var også forutsetningen for at Oslo Børs valgte å investere hele 50 millioner kroner i løsningen.

Matcher automatisk

Det nye handelssystemet har en rekke muligheter som meglerne kan utnytte. Av nye funksjoner nevner Jakhelln spesielt muligheten for automatisk matching av individuelle ordre og forhåndsdefinerte ordregrupper.

Automatisk matching innebærer at en megler for eksempel kan fortelle systemet at han har 1.000 aksjer i Norsk Hydro til salgs for en bestemt kurs. Dersom en annen megler allerede har fortalt systemet at han ønsker å kjøpe disse aksjene vil datasystemet automatisk spleise disse aktørene.

Det vil imidlertid forsatt være mulig for meglerne å benytte seg av en åpen ordrebok, hvor meglerne i stedet kan ringe hverandre å forhandle om prisen. Kremmerinstinktet vil altså fortsatt være nyttig for finanscowboyene.

Selv om det nye handelssystemet vil by på flere finesser for de som handler aksjer er det neppe disse meglerne som kommer til å merke den største forskjellen med den nye dataløsningen.

Løsningen vil i første rekke være et løft for de som handler derivater. Derivater er finansielle instrumenter som gjør det mulig å fordele økonomisk risiko i samfunnet. En investor har ulike motiver for å handle i derivater. Det kan være av ren spekulasjonslyst eller for å begrense risikoen. Det nye handelssystemet gjør det mulig for aktørene å gjennomføre tildels komplekse kjøp- og salgsstrategier.

Åpner seg

Børsens eksisterende datasystem er et lukket system. Logica står bak programvaren, mens Tandem har levert dagens proprietære løsninger. Oslo Børs har i stedet besluttet å satse på en åpen Unix-verden, blant annet av hensyn til kommunikasjonen med brukernes egne løsninger.

Britiske Logica er børsens systemintegrator, eller hovedentreprenør som det heter i anleggsbransjen, og står for utvikling og programvare til Neste Generasjons Handelssystem. (Next Generation Trading System, NGTS)

Handelssystemet vil bli utviklet for å kjøre på kraftige Unix-servere fra Hewlett-Packard. Børsen har i samråd med Logica bestemt seg for å bruke Informix relasjonsdatabase som basis for løsningens mer skreddersydde programvare.

På toppen av Unix-serverne skal børsen legge et lokalt PC nettverk. Til nettverket er det også koblet to såkalte "front-end" Unix-servere, som skal håndtere ekstern kommunikasjon.

Brukerne, som er norske meglerhus, kan velge to alternative tilkoblingsløsninger. Enten kan brukerne fore rådata fra børsens åpne systemer direkte inn i sine egne eksisterende applikasjoner. Alternativt kan brukerne kjøpe en standard programvareløsning fra Oslo Børs, basert på klient/tjener-teknologi.

Driftsstart på det første delmarkedet vil være i 1996. Det er derivatmarkedet som skal debutere på det nye systemet. Oslo Børs regner med å kjøre det nye og den gamle applikasjonen parallelt den første tiden. Det blir derfor ikke noe "Big Bang", understreker teknisk direktør Knut Jakhelln.


			Oslo Børs

Oslo Børs ble opprettet i 1828 og er i dag eneste markedsplass for kjøp og salg av verdipapirer.

Nøkkeltall 1993:
Samlet verdipapiromsetning:

1.934 milliarder kroner

Egenkapitaltilførsel til næringslivet:

12,5 milliarder kroner

Nettoløkning i børsnoterte obligasjonslån:

46,1 milliarder kroner

Investering i IT-systemer:

50 millioner kroner

Gevinster:

Dagens system klarer ikke å håndtere nye produkter på en tilfredstillende måte. Dette er virksomhetskritisk for Børsen.

BLAR OPP: Oslo Børs ved teknisk direktør Knut Jakhelln investerer 50 millioner kroner i neste generasjons handelssystem.(Foto: Runar Rønningen)
KAPITALENS PØLSEBOD: I fjor ble verdipapirer for 1.934 milliarder kroner omsatt

Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 16.58 cw@oslonett.no