Skriften på veggen

Trådløs datakommunikasjon kan forløse penninnlesing av data

Mye tyder på at motvind nå kan snu til medvind for pennbaserte mikrodatamaskiner, såkalt PDA-utstyr. Det er spesielt trådløs data- og meldings-kommunikasjon, samt bedre programvare for gjenkjenning av håndskrift, som nå gir PDA-teknologien løft.

Magne Lein

Sony er ett av de selskapene som har satt sammen PDA-teknologibiter fra mange hold. Og i forrige uke lanserte selskapet sin "Magic Link Personal Intelligent Communicator".

-- "Dette er et fleksibelt og brukervennlig dataverktøy for datakommunikasjon og informasjonshåndtering, spesielt egnet for yrkesmennesker på farten", sier David Yaun ved det amerikanske Sony-hovedkvarteret.

Sony kjører på samme plattformkonsept som Apples pionérprodukt "Newton", det vil si General Magics "Magic Gap"-teknologi. Noe som ikke er så rart, når man har i mente at Sony er en av Apples partnere i General Magic.

General Magic ble tablert i Mountain View i 1991, etter initiativ fra Apple. Apple har etter hvert fått med seg Matsushita, Motorola og Philips, i tillegg til Sony.

Trådløs styrke

Magic Gap omfatter nå også General Magics "Telescript"-konsept for datakommunikasjon, samt AT&Ts Telescript-baserte PersonaLink Services-teknologi, som gir tilgang til offentlige og private meldingstjenester, inklusive Internets X-400-service for elektronisk post.

Med Sonys Magic Link-maskin kan brukerne sende meldinger til så å si alle faxmaskiner via integrert modem (fax: 9600 bps G3/send fax, 2400 bps datakommunikasjon). Magic Link har også innebygget mikrofon og høyttaler for enkle, talte meldinger.

Maskinen kommer med økonomipakkene Pocket Quicken og SmartWallet fra Intuit, regnskapsarket PenCell fra Penware, stavingskontrollen SpellFinder fra Sony og spillene Klondike og Mindbender fra Driftwood.

Man får også tilgang til AT&Ts brukerorienterte nyhetsservice (Personalized Daily News Service).

Trådløs personsøking vil kunne bli mulig via et eget PCMCIA-innstikkort (PCMCIA: Personal Computer Memory Card Interface Adapter). I USA skjer dette allerede via SkyTel-nettet. Beskjeder som er mottatt via AT&Ts PersonaLink-service kan videreformidles trådløst til en enhet med det ovenenevnte PCMCIA-kortet.

Sony skal selge Magic Link via det vanlige forhandlernettet for forbrukerelektronikk.

Trang fødsel

Siden 1988 har Silicon Valleys skarpeste hjerner prøvd å komme på banen med forbrukerorientert datautstyr, basert på penninnlesing av data, såkalte "Personal Data Assistants" (PDA).

Men programvare for gjenkjenning av håndskrift har vist seg å være en av de datateknisk sett vanskeligste nøtter å knekke.

Først på banen var Momenta, som virkelig slo på stortromma på Comdex Fall, 1991. Momenta-maskinen var på størrelse med dagens minste fangmaskiner. På en av de mest høylydt annonserte pressekonferansene det året, kunne vi se Momenta-sjefen demonstrere kjapp digitalisering av det han skrev på den lille skjermen. Via kabel ble maskinen koblet til et større system, og et avsnitt på fem-seks setninger kom opp med vanlige skrifttegn på en storskjerm, uten vesentlige feil.

Storbommert

Nå er pennteknologien her, tenkte de fleste tilstedeværenede.

Momenta tolket responsen som svært positiv, og la seg på en enhetspris på 4.750 dollar, som om om det nå var duket for et selgers marked. De baserte seg blant annet på prognoser fra markedsanalysefirmaet Lempesis Research i Pleasanton, som tidligere på høsten spådde at pennbasert, bærbart datautstyr ville bli tiårets store databølge, med større omsetning enn fangmaskiner og småmaskiner i notisbokformat allerede i 1994. I 1995 skulle salget passere 8 millioner enheter, lød Lempesis-prognosen. Den gang ei.

AST-sjefen Safi U. Qureshey påpekte samtidig at det var tøffe tider for databransjen, og at årets Comdex Fall sannsynligvis var den siste sjanse for mange utstillere til å vise seg i fulle pontifikalier.

I august 1992 var Momenta konkurs. Det hjalp ikke med rask nedjustering av prisen til 2.500 dollar. De potensielle brukerne fikk for det meste kaudervelsk tilbake når de utfordret Momenta-maskinen med egne kråketær. Og andre anvendelser fantes ikke.

Samme høst justerte Dataquest 1992-prognosen sin til 70.000 PDA-enheter, ned fra 350.000 ved starten på året. Bunnen falt raskt ut av markedet.

Etter konkursen diffunderte Momenta-teknologien i mange retninger. Det gikk rykter om at Sharp, Sony, koreanske TriGem og taiwanske selskaper fanget opp det meste.

Umodent fra Apple

Så var det stille et par år, inntil den daværende Apple-sjefen John Sculley vakte sensasjon på den store messa for forbrukerelektronikk i Chicago, sommeren 1992. Under åpningsforedraget dro han plutselig en plasteske opp av lomma.

-- Dette er Newton, det endelige svar på millioner brukeres ønske om et effektivt dataverktøy i lommeformat, basert på penninnlesing og med utallige muligheter for kommunikasjon med omverdenen, sa Sculley.

Esken hadde Newton-fasong, slik vi kjenner den i dag, men var ellers uten innmat. Og det skulle vise seg at innmaten, Newton-innvollene, fortsatt bød på store problemer. Programvare uten tarmslyng lot vente på seg.

Men sommeren 1993 skulle det skje. I juli var det Newton-urpremiere. Newton skulle ut til alt folket. Det gikk rykter om at testkjøring innen utvalgte brukermiljøer ga grunn til stor entusiasme. Tidlig samme vår gikk det imidlertid rykter om grensesnittproblemer, og det ene med det andre. Nordmannen Per Hjartøy, leder av gruppen for Human Interface & Data Access hos Apple i Cupertino, sa at de ville takle problemene. -- Ellers står jeg uten jobb til sommeren, la han til.

Og Newton kom, men fortsatt fant brukerne at den var for dårlig til å gjenkjenne håndskriften deres. Databladene boltret seg i skrekkhistorier om det forunderlige resultatet som kom ut av medarbeidernes hastige skriblerier. De groveste variantene kom på trykk.

Dermed ble Newton liggende mer eller mindre på likstrå.

-- "Vi har hele tiden visst at det er et relativt stort marked for Newton blant firmabrukere, men markedsbudskapet vårt, og tilnærmingen til markedet, var helt feil", sier Joseph Graziano, sjef for PDA-produktene hos Apple. Han opplyser ellers at både Alcatel Alsthom, Matsushita, Toshiba og Sharp snart vil komme med PDA-maskiner basert på Newton-lisenser.

Flere lite penneføre

Konkurrenter, som også var bitt av pennbasillen, fremskyndte lanseringen av egne produkter. Her gjaldt det på handle før de siste rester av pennentusiasme fordampet innen de forventede førstebrukermiljøene; som helsesektoren, bank og finans, politi, energiverk, farmasøytisk industri, takstfirmaer, transportsektoren, varelevering, lagerhold, bygg og anlegg og andre tekniske områder, og ikke minst "den travle leder, som ønsker å notere ting på flyet, i et dataformat som lett lar seg kombinere med datamaskinen på skrivebordet", som det het.

Men det gikk tregt. Selv giganten AT&T ("Grandma Bell") måtte midlertidig bite i gresset. I sommer la de ned Eo Computer Inc., hvor de var hovedaksjonær. Det trengtes mer penger til forskning og utvikling. Men AT&T greide ikke å finne noen som ville bære FoU-byrdene sammen med seg.

AT&T sier imidlertid at de vil gå videre med PDA-teknologien i egen regi. Samtidig blir visse teknologibiter lisensiert til andre produsenter. AT&T jobber blant annet med en mobiltelefon med mulighet for dataprosessering, samt en pennbasert enhet med mulighet for trådløs kommunikasjon.

Flere prøvde seg

En del andre selskaper var også tidlig ute. Dette gjaldt spesielt det Tandy-eide selskapet GRiD Systems Corp., som startet PDA-utvikling allerede i 1989, og etter hvert fikk et fotfeste innen offentlige etater med en maskin med skjerm i notisblokkformat (tablet). GRiD gikk senere konkurs.

Andre operatører, som NCR, Toshiba og Samsung meldte seg på PDA-kappløpet i perioden 1991/93, uten at produktene deres ble lagt særlig mye merke til. I forbindelse med AT&Ts kjøp av NCR våren 1990 fikk man behov for å samordne store deler av datautviklingen innen AT&T og NCR. Dette er noe av årsaken til vinglingen rundt PDA-teknologien innen AT&T .

Bell-selskapet BellSouth stiller med Simon, en PDA-variant lansert tidligere i høst. Simon er i prinsippet en mobiltelefon som kan formidle fax, elektronisk post og talte beskjeder. Men som ikke har penninnlesing av data.

Fujitsu etablerte i 1993 et eget selskap for mobil, pennbasert datateknologi i Santa Clara i Silicon Valley, etter å ha kjøpt opp den konkursrammede pionéren Poquet.

IBM jobber med et PowerPC-basert produkt, men var allerede på banen med et PDA-produkt i 1992. Det dreide seg om ThinkPad, med skjerm i skriveblokkformat. IBM hadde storpresentasjon av ThinkPad under Comdex Fall i 1992. Der gikk det fram at IBM hadde lang egenerfaring med teknologien i forbindesle med serviceaktiviteten i USA. Servicefolk ute i felten kan blant annet kommunisere trådløst med sentrale serviceressurser, alt fra kolleger til delelager.

Motorolas Envoy, som skulle kommunisere over Motorolas eget, satellittbaserte Ardis-nett, har en tid ligget i kuvøse. Den skulle komme i juni, men ble visstnok forsinket på grunn av problemer med Magic Gap-tilpasningen. Dette har imidlertid ikke Motorola-ledelsen villet kommentere.

Men på Comdex Fall i november er det bebudet stor relansering av en slanket, Newton-basert Envoy-modell. Den har kodenavn Gecko, og åpnes som en bok, med skjermen til høyre. Den får sannsynligvis en innebygget versjon av Personal Messaging Service fra Ardis. Dette gir mulighet for toveis, trådløs meldingsservice over innebygget antenne. Gecko får skjerm med ekstra stor oppløsning, basert på ny teknologi, kalt aktiv adressering (active addressing).

Samvær med Newton

Men allerede nå er Apples Newton-maskin et spennende bekjentskap. Den er allerede et attraktivt dataverktøy for brukere som nøyer seg med en treffprosent på vel nitti prosent for enklere, håndskrevne notater. Du kan også tegne enkle skisser. Den lager eksempelvis fine sirkler og trekanter av dine egne nokså bulkete.

Maskinen kan også benyttes til alt fra dagbok og finansplanlegger, til flotte reiseguider for storbyer i USA og Europa. På ett PCMCIA-kort har man fått plass til flere Fodor-guider.

Man har også tilgang til adresseregister, dagbok, overhead-redigerer, en rekke spill og mye mer. Og i mindre format enn de mye brukte tidsplanleggerne, og til en pris på 6195 kroner, som ikke er dramatisk mye høyere.

For en bruker som eksempelvis reiser ofte til USA, er kanskje dagboken, reiseguiden og spillene alene verdt investeringen i en Newton.

Nylig kom Newton-modellen MessagePad 110, med digitalisering tegn-for-tegn. Det betyr eksempelvis at en håndskrevet bokstav umiddelbart digitaliseres til en trykt bokstav på den lille skjermen. Tidligere måtte man skrive engelsk. Så digitaliserte Newton den håndskrevne teksten, ord for ord, med utgangspunkt i en innebygget ordliste. Da nyttet det selvsagt ikke å skrive norsk.

Tidlig neste år kommer Newton med svensk ordliste. Da skulle det i neste omgang ikke være uoverkommelig å få fram en norsk ordliste. Ord-for-ord-digitalisering øker treffsikkerheten i konverteringen.

Som det er i dag, kreves det stor nøyaktighet under skrivingen. To bokstaver som berører hverandre, gir feil, likeså for stor avstand. Men man kan individualisere en Newton. Man øker gjenkjenningsgraden for egen håndskrift via et innebygget opplæringsprogram, hvor brukeren og Newton lærer av hverandre. Under utprøving økte treffprosenten for min egen håndskrift relativt raskt, fra 50 til 90 prosent.

Det var ellers fascinerende å se hvordan man eksempelvis kunne kartzoome seg inn på de beste franske eller meksikanske restaurantene i San Francisco ved hjelp av reiseguiden. Ja, man kan til og med be om detaljert kjørerute fra motellet man bor på, som: "Ta til høyre fra hotellet, så til høyre ved neste hjørne, så til venstre etter to lyskryss, men hvis det er rush, ta heller av etter fire lyskryss, og så to ganger til venstre, inn på van Ness".

GO går bra

I bunnen på så å si alle PDA-er, det vil si på driftssystemnivå, ligger GOs programvare for gjenkjenning av håndskrift, PenPoint. Men PenPoint utfordres nå av Microsofts PenWindows (Microsoft Windows for PenComputing, MWPC). Microsoft-produktet estimeres imidlertid ikke særlig høyt innen bransjen. Man betrakter det som "gammel" programvare, som er flikket på, og lagt på et penntillegg. Og lanseringen av Microsofts nye programvare for PDA-merkedet, Winpad, som skulle ha vært ferdig i sommer, er nylig forskjøvet til høsten 1995.

Debuten for PenPoint kom på en Grid-maskin, men med tidlige lisenser også til IBM og NCR. Også Berkeley-selskapet GeoWorks har vært ute etter deler av pennmarkedet, spesielt i den lettere enden, og har derfor tiltrukket seg oppmerksomhet fra produsenter av kalkulatorer i Japan, Korea og på Taiwan.

Men til tross for at alle disse leverandørene har forbedret programvaren sin kontinuerlig de siste årene, har det store kvantespranget latt vente på seg innen PDA-nisjen.

UNG DØD: Momenta lanserte verdens første, rendyrkete pentop-maskin under Comdex Fall i Las Vegas i 1991, etter at Tandy-selskapet GRiD Systems hadde prøvd seg med en slags hybrid i 1989. Etter feilprising og for dårlig programvare (egenutviklet, kalt MADE) for gjenkjenning av håndskrift, måtte Momenta legge inn årene allerede i 1992 (foto: Momenta)
TRÅDLØST TIDLIG: Eo Computer inc. posisjonerte seg i 1991 mot de 40 millioner arbeidstagere i USA med stort behov for mobil datakommunikasjon. Her ses deres Personal Communicator 440, det første PDA-produkt i verden som integrerte mobiltelefon, fax, og pennbasert innlesing av data. Men markedet tok ikke av fort nok, og Eo-eieren AT&T la ned selskapet nå i sommer (foto: Eo)
IBM-NETTVERK: IBM viste sin ThinkPad på Comdex Fall i 1992, etter intern utprøving blant servicefolkene i USA, over lang tid (foto: M. Lein)

=======================

Newton i tet

Jens Rugseth, daglig leder hos Apple-forhandler AddOn, forteller at det per i dag finns mer enn 300 programvarepakker til Newton.

-- "Men i Norge ligger vi nok dessverre et stykke etter for eksempel Sverige når det gjelder utvikling av programvare for vertikale, sterkt brukerorienterte anvendels", sier Rugseth.

Han forteller at det er mellom 20 og 30 utviklere av Newton-programvare i Sverige. I Sverige har Apple også etablert en allianse med Telia, det svenske televerket. Alliansen er rettet mot spesialtilpasning av Newton for telesektoren.

-- "Også i Norge satser vi på lignende inngrep med TBK", sier Rugseth.

For å få mer fart i utviklingen av Newton-anvendelser for det norske marked arrangerer AddOn i høst egne kurs for Newton-utviklere.

Rugseth forteller at man allerede kan få en arkitektorientert pakke på norsk. Han er av den oppfatning at fagfolk innen flere engineering-områder vil bli tidlige Newton-brukere.

-- "Dette er et dataverktøy for fagfolk på farten", legger han til.

Han opplyser også at Chicago-politiet har integrert Newton i et GPS-system (GPS: posisjoneringssystem basert på geostasjonære satellitter). Denne anvendelsen gir nesten meternøyaktig dirigering av ambulanse og brannbiler, samtidig som alle relevante data omkring hendelsen blir lagret for senere bearbeidelse.

Veiledende utsalgspris (eks. moms.) for MessagePad 110 er 6195 kroner. Faxmodem koster 1935 kroner, Connection Kit for både Mac og Windows koster 965 kroner, reiseguide 595 kroner. Prisene er dermed senket vesentlig de siste månedene.

Apple har også nettopp lansert en programvare som integrerer både tekst, regneark, tegning og forretningsgrafikk i én pakke. Likeså programvaren More Info, som gjør at man ikke trenger å skrive så mye under databasesøking, altså mer peke/trykke med pennen. Prisene på disse produktene er ennå ikke tilgjengelig.

SENKER PRISEN: Jens Rugseth, daglig leder i AddOn, og tidligere gründer bak Høgskoledata, er kanskje Norges ivrigste talsmann for PDA-teknologien. Han snakker med stor entusiasme og (tyngde)kraft om de nye Newton-eplene (foto: M. Lein)