IBM vil ikke lykkes med CMOS-teknologi og åpne standarder på mainframe

IBM velger CMOS-teknologi og "åpne standarder" på mainframesiden. Grunnen til at IBM ikke vil lykkes er fordi løsningen krever nye utviklingsmiljø, løsningen er for dyr, og at løsningen kommer for seint.

DAVID ELBOTH

15 MIPS ytelse, CMOS-teknologi og programvare som gjør at vi kan snakke med åpne systemer. Høres dette ut som en Pentium (P5)-basert PC med Unix og TCP/IP-programvare? Det kunne ha vært det, men vi snakker om IBM's nye S/390-serie med operativsystemet OpenMVS.

IBM ønsker at lanseringen av S/390-familien skal være en like stor lansering som IBM S/360-familien som ble annonsert for temmelig nøyaktig 30 år siden.

Teknisk sett er de nye CMOS-baserte løsningene et kraftig tilbakeskritt fra bipolar teknologi. De nye CMOS-baserte prosessorene yter kun 15 MIPS, mens den tradisjonelle bipolar prosessoren har en ytelse på 65 MIPS. Til sammenligning yter en Intel Pentium-basert PC over 40 MIPS.

Ulempen med bipolar teknologi er at den er dyr å produsere, den behøver også vannavkjøling. Men det tok altså IBM 30 år å finne ut av dette.

Den største annonseringen er kanskje OpenMVS. OpenMVS er IBMs halvhjertede forsøk for å nå de kundene som ønsker å gå over til åpne systemer (les Unix). OpenMVS gir blant annet støtte for POSIX og OSF sin DCE.

Flerprosessor-teknologi

IBM lanserte tidligere i år fem nye ES/9000-modeller. Den største har betegnelsen ES/9000 Modell 9x2 og er basert på IBM's tradisjonelle (bipolar) vannkjølingsteknikk. Alle de andre modellene er basert på CMOS-teknologi og [[??]]parallell[[??]] teknologi som vi er vant til å finne i PC-verdenen. Nytt på de CMOS-baserte ES/9000 hovedkortene er at hvert hovedkort nå kan bruke 16 Mbits hukommelse. Hvert hovedkort kan utvides til maksimalt 512 MB.

Kjøper du deg en Compaq, Wyse, AST eller Sequent PC kan du også dytte inn opptil 32 prosessorer og kjøre tradisjonelle operativsystemer som [[??]]Windows NT[[??]], SCO Unix og Solaris 2.X med komplett støtte for symetrisk-prosessering på alle prosessorene.

Modularisert

IBMs nye modeller er helt modularisert med S/390 parallell-, transaksjon- og query-server. Arkitekturen som binder sammen de forskjellige komponentene kaller IBM Parallell Sysplex.

Parallell Sysplex består av både programvare og maskinvare. Opptil 32 separate MVS-systemer og 5200 transaksjoner (per sekund) kan Coupling Facility håndtere. Prosessormodulen eller de andre enhetene kan kobles til og fra mens systemet er i drift.

Parallell Sysplex med OpenMVS gjør at vi får transparent datadeling og dynamisk arbeidsfordeling mellom modulene. Parallell Sysplex-arkitekturen gjør at man kan øke ytelsen på en ES/9000-maskin ved kun å legge til moduler. Alle komponentene som inngår sees som et system. Programvaren som parallell Sysplex arkitekturen støtter er MVS/ESA, CICS/ESA, IMS/ESA, POSIX og DCE.

Transaksjonsprosessering

IBM S/390 parallell transaksjonsserver (9672) er IBMs nye maskinplattform for de kundene som har behov for transaksjonsprosessering. Drivkraften her kan være to eller flere S/390 CMOS-mikroprosessorer. Transaksjonsserveren utnytter flere S/390 CMOS parallell prosessorer som har interne høyhastighets linker. IBM vil senere ha støtte for opptil 320 transaksjonsservere. Minste systemet er 48 prosessorer.

IBM S/390 parallell queryserver er et dedikert query prosesseringssystem som med parallellprosessering i maskinvaren. Programvaren er optimalisert for SQL-kommandoer. Hvert system i en parallell query-server består av en S/390 mikroprosessor. Programvaren som følger med er basert på både MVS- og DB2-teknologi.

For seint

De viktigste faktorene som taler imot for at IBM ikke vil lykkes med sin CMOS-baserte familie er blant annet følgende:

-- løsningen krever nye utviklingsmiljø

-- løsningen er for dyr

-- løsningen kommer for seint.

I en tidligere undersøkelse i USA på IBMs stormaskinkunder har hele 30 prosent oppgitt at de vil bort fra proprietære løsninger (les MVS) og over til Unix. 30 prosent ønsket å fortsette med proprietære løsninger (les MVS) de resterende 40 prosent visste ikke hva de ville.

Som en konsekvens av dette har IBM tatt og lansert en ny variant av MVS som de kaller OpenMVS. Her ivaretas åpenhet med POSIX-portabilitet fra og til MVS og DCE. Problemet til IBM er at det eksisterende utviklingsmiljøet på ES/9000 og 3090 er COBOL, CICS og DB2. En ting er å skifte ut maskinvare/programvare. Verre er det å omprogrammere systemfolkene til å snakke POSIX og DCE.

Kundene har nå endelig fått tradisjonell CMOS-teknologi, parallellprosssering over flere CPUer, et sanntidsmiljø, en bro fra MVS til POSIX-baserte systemer pluss mulighetene å integrere seg med DCE-baserte systemer istedenfor APPC. Samtidige er produktet modulert. Problemet er at IBM er for seint ute og ikke langt nok fram i åpenhet. Forsatt binder kunden seg til proprietær teknologi, og det samme gjelder programvaren OpenMVS. Hvem vil i dag betale store summer på en IBM mainframe som har en ytelse som vi i dag kan få fra rimeligere Unix-servere. Det allerede etablerte markedet med Unix-baserte løsninger med TCP/IP og ONC (DCE) vet hva slike løsninger skal koste.

Eksempler på aktuelle konkurrenter er f.eks Hewlett-Packard med T500, Sun med SPARC 1000 og IBM selv med sitt nye familiemedlem Powerparallell SP2 som er en videreutvikling i IBMs RS/6000-serien.

Til slutt må vi si at den største fordelen (og ulempen) er at IBMs ES/9000-serie kjører operativsystemet MVS. I dag er det svært mange som er bundet til dette miljøet og vil forsette med det i mange tiår til.

KRAVSTORE: De store kundene er tilfreds med IBMs driftsmiljø MVS, men stormaskinene er for kravstore med hensyn til anskaffelses- og drifts-kostnader. De nye CMOS-baserte, (mikroprosessor), stormaskinene har for

Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 16.47 cw@oslonett.no