![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
Dersom de nye høypotente nettverkene skal kunne omtales som en "ny, fredelig revolusjon" (Al Gore i CW nr. 17), må det vel først og fremst være fordi ulike informasjons- og kommunikasjonsoppgaver - som for eksempel 350 år gamle Posten fortsatt hjelper oss med i dag - plutselig kan gjøres så uendelig mye raskere enn før.
Ja, Claude Rouget har selvfølgelig rett i at metaforen "motorvei" er dårlig. I CW nr. 32 etterlyser han andre uttrykk enn "den elektroniske motorveien" og "informasjonsmotorveien". CW-redaksjonen, som selv boltrer seg i disse uttrykkene ukentlig, er også enig, og sender oppfordringen videre ut til folket. Det er bra, for barnet trenger et skikkelig navn.
Mennesket er med andre ord i ferd med å (opp)finne nok en betydelig snarvei!
Og ulik motorveiene, som enkelte bilturister blant oss har humpet på i årevis, er den nye snarveien like kort og like rask om turen går til jobben i Oslo, til møte i Mo i Rana eller til venner i California. Eller Albania. Snarveien går attpåtil over sjøer og oceaner! Her er det lett å finne grunnleggende forskjeller. Mellom bilturisten og "tastaturene".
En ny snarvei: TIL informasjonen, og FOR informasjonen - vår tids store løsen og ressurs. Foran olje, gull og grønne skoger, foran bomber og granater? Altså en mektig, ny snarvei. Stakkars Posten, sier mange nå. Forståelig nok. Men dette har vi sagt helt siden telegrafen kom...
For elektroniske snarveier har mennesket funnet før! Først telegrafen, selv om navnet stammer fra den franske, før-elektroniske revolusjonen (Claude Chappe`s optiske telegraf mellom Lille og Paris åpnet den 15. august 1794, og spredte seg fort ut i verden - altså har vi et lite jubileum å feire i høst). Og selvsagt telefonen, som vanlige folk ventet i kø på for bare ti år tilbake. Men da hadde "tastafonen" allerede fått nytt navn og nye anvendelser, og var på vei mot en ny digital tid. Vår egen tid!
Det som gjør den nye snarveien så fantastisk attraktiv, er nettopp at den er digital. Tvers igjennom. Omgivelsene våre er jo nå i ferd med å bli digitalisert fra A til *, unnskyld: AA, og da sier det seg selv at den nye snarveien vil kunne brukes til det meste, og forhåpentligvis av de fleste. Men blir det slik? Eller får vi nye, sosiale skiller? CW bør kjempe for det motsatte - for frihet, likskap og fellesskap, også i informasjonssamfunnet. Fins det noen viktigere mål for velvoksne IT-folk? Eller er millioner i lønn det eneste viktige, slik hovedoppslaget i CW nr. 32 gir inntrykk av?
Etter melk, er et godt navn noe av det første man gir et nyfødt barn. Vel kan det være mange grunner til dette, men en av de klareste må være at det letter kommunikasjonen. Slik kan vi - og folk utenfor familien - greit snakke om barnet. Og gjerne i lang tid før det selv kan snakke eller presentere seg. Så også med den nye snarveien, før den er blitt "voksen" og det er klart for alle hva den er eller hva vi har gjort den til, må den få et navn som gjør det greit for alle å snakke, debattere og kjempe om, for og mot den. Og etterhvert benyttet den. Motsatt av barnet er snarveien et middel og ikke et mål i seg selv.
Vi skal nå gi den nyfødte et navn (ISDN ble åpnet i mai, så barnet er foreløpig knapt tørt! Og kanskje fortsatt i kuvøse?). Etter min mening er altså snarveien, eller den "Digitale Informasjons-snarveien", et passe norsk navn på kjempebabyen - eller monsteret, slik noen nok vil oppfatte den.
Ja, hva vil den egentlig bli? Hvilke bidrag vil den gi verden? Vi kan spørre slik som nybakte, håpefulle foreldre sikkert spør. Men til å begynne med er alt helt i tåka. Og uansett hva folk måtte mene om "snarveien", tror jeg de fleste kan enes i at forkortelsen DIS passer aldeles utmerket!
Fordi innholdet i debatten per i dag er ytterst uklar, fordi den særlig utenfor familien lett kan oppfattes som keiserens nye klær, eller "hype" (i USA har noen foreslått navnet "Information Superhypeway"!), og fordi selve DIS'en som medium har en typisk "disig" karakter: "Kommunikasjonsmiddel" blir foreløpig omtalt med gode, norske uttrykk som "cyber-space" og "virtual reality", og "cybersurfere" på ville veier sier at de er "lost in cyberspace". Jeg vil heller si: Nå sender jeg dette innlegget via snarveien. Og jeg vil aldri heretter si "Virtually Yours", men "Din i disen"!
PS: Den som beveger seg i disen, vet aldri helt hvor en er. De som møtes i disen, vet aldri helt hvor de har hverandre...Husk forøvrig at hastverk kan være lastverk. Og dessverre: Det fins ingen snarvei til himmelen! BJARNE NæRUM
Bjarne Nærum studerer informatikk på Ifi ved Universitetet i Oslo og holder på med en hovedoppgave om Postens framtid. I tillegg jobber han på Norsk Telemuseum, i hovedutstillinga på Kjelsås.
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)