Til kamp motspråktæring

Norsk på vikende front i informasjonssamfunnet

---

Norsk språk smuldrer sakte -- men sikkert -- bort i det elektroniske informasjonssamfunnet. Engelsk regjerer på Internet, på BBSer og er basis for stadig mer avanserte språkstøttesystemer i tekstbehandlerne. Nå må myndighetene gripe inn før det er for sent.

---

Denne advarselen kommer fra Kolbjørn Heggstad, Norges mest kjente personlighet innen språkstøttet databehandling. Nå tar bergerenseren et initiativ for å få norsk språk til å overleve i det voksende informasjonssamfunnet.

-- Ny informasjonsteknologi har ført til at vi er på vei fra en "papirkultur" til en "skjermkultur". Vi ser samtidig en rask utvikling mot en automatisert behandling av tekstlig informasjon, noe som vil få konsekvenser for nasjonale språk.

-- Utviklingen går svært hurtig, og virkningen er kanskje mer dramatisk og gjennomgripende enn innføringen av boktrykkerkunsten var i sin tid, mener Heggstad.

Han mener vi allerede i dag ser tendenser til at norsk språk får mindre og mindre betydning i den elektroniske verden. Skolemyndighetene må først og fremst demme opp mot tæringen på norsk språk, særlig sett i forhold til regjeringens budskap om at alle elever skal bli fortrolig med tekstbehandling.

Språkstøtte

-- Etter hvert som kompleksiteten i disse systemene øker, kreves mer komplette og sammensatte språkmoduler innebygget i programvaren. I denne utviklingen er det fare for at de små språk sakker akterut. Avstanden mellom norske og engelskspråklige programvareversjoner vil bli større både i tid og omfang, sier Heggstad.

Årsaken er at små land som Norge vil få lite ressurser fra de amerikanske moderselskapene til å utvikle slike språkstøttesystemer på norsk. Nynorsk og samisk må i hvert fall melde pass. Her er det markedsadgangen og profitten som bestemmer.

-- Skal norsk være et språkverktøy i datateknologien, må vi subsidiere dette, slik vi subsidierer norsk litteratur i Norge. I forlagsbransjen er det behov for store subsidier. Uten disse ville store deler av norsk forlagsbransje få problemer, sier Heggstad.

Det må derfor tas et nasjonalt ansvar på området språk og IT. Heggstad mener det må gis offentlige midler til utvikling av nøytrale grunndata for språkteknologi. Disse bør stilles til rådighet -- gjerne gratis -- til de som skal bearbeide og legge de inn i aktuelle systemer.

Språkpakke

NLS foreslår ar det utvikles verktøy for bearbeiding av språk til bruk sammen med tekstbehandlere. Slike verktøy blir ikke utviklet kommersielt i Norge. Målet er en norsk språkpakke til støtte for skoleelever, særlig språklige minioriteter og innen spesialundervisning.

I dette prosjektet ønsker NLS å samarbeide nært med blant annet Faglitterær Forfatterforening, Norsk Språkråd og universitetsmiljøer.

I Norsk Språkråd er man ikke kjent med disse planene, men styrerepresentanter Computerworld Norge har snakket med stiller seg i utgangspunktet positive til forslaget.

-- I prinsippet er Språkrådet svært opptatt av hva som skjer når språket vårt kommer i kontakt med ny teknologi. Farene for domènetap er stort. Det vil si at det området norsk har eksistert på, er i ferd med å krympe inn, sier professor Dag Gundersen, styremedlem i Norsk Språkråd.

Ikke forstått

-- Talesystemer kommer til å bli en stor nisje i framtida. Språksøttesystemene må ligge i bunnen for at talesystemene skal fungere. Dette har ikke folk forstått. Universitetene har heller ikke dette på forskningsprogrammene sine, sier Heggstad.

Han var selv med å bygge opp en avdeling rundt data og språk ved Universitetet i Bergen. Han forlot universitetet i 1983. Etter tre år i selskapet Vestdata, startet han eget firma. Han har siden konsentrert seg om kombinasjonen språk og datasystemer.

-- EU mener det er over og ut for de små språk hvis ikke noe gjøres. EU-kommisjonen har satt av 850 millioner ECU (6,8 milliarder kroner) til utvikling av språkteknologi for de ni arbeidsspråkene i EU. Målet er å utvikle redskaper innen flere språktekniske områder, for eksempel verktøy for "intelligente" tekstbehandlingssystemer, sier Heggstad.

-- Det er grunn til å spørre hva som bør gjøres i Norge for å forberede seg på de utfordringer som kommer. I verste fall kan vi få en språksituasjon der et språk vil være mindre egnet til å formidle for eksempel vitenskap og teknikk. Dette kan bli tilfelle fordi vi får en rekke språktekniske hjelpemidler i tekstbehandling og en internasjonal korresponderende fagtermininologi som er begrepsmessig strukturert og maskinelt tilgjengelig, sier Heggstad.

BEVARE: Det må tas et nasjonalt ansvar for å bevare norsk språk -- selve informasjonsbæreren i datasystemene, oppfordrer Kolbjørn Heggstad, norsk guru på språk og datasystemer. (Foto: Roar Nerdal)

-- Vil dø ut

---

-- De språk som ikke blir publisert elektronisk vil på sikt dø ut, sier Erling Maartmann-Moe.

---

Men publikasjoner blir ikke betraktet som kultur når stoffet tar digital form. Dette kommer av manglende forståelse, tror Maartmann-Moe.

-- På alle andre områder enn det elektroniske må norsk språk støttes. Norsk språk i elektronisk form er minst like støtteverdig som andre former for utgivelse, sier Maartmann-Moe.

Dette er noe kulturmyndighetene må ta fatt i. De er opptatt av at norskspråklig produksjon får rikelig plass i film og fjernsynsproduksjon. Men nettsamfunnet er det ingen som bryr seg om.

Maartmann-Moe mener det må komme støtterordninger rettet mot elektroniske publikasjoner på norsk, på linje med den støtten norsk film og bøker får i dag.

En indirekte støtteordning kan være å gjøre skolen til et marked for norske elektroniske utgivelser av litteratur. Dersom skolene utstyres med Internet og CD-ROM vil forlagene få et marked for norske utgivelser.

-- På Internet er det nesten bare engelske utgivelser. Til og med Peer Gynt ligger der i elektronisk drakt -- på engelsk, sier Maartmann-Moe.

-- Vi må huske at de muntlige språkene som ikke ble skriftspråk døde ut, og skriftspråkene som ikke kom på trykk døde ut. Det samme vil på sikt skje med de språkene som ikke blir elektronisk publisert, mener Maartmann-Moe.

NATURLIG: Det er helt opplagt at vi trenger direkte og indirekte støtteordninger for elektroniske utgivelser, mener Erling Maartmann-Moe.

Norsk er "ute"

---

Einar Flydal, forsker ved Televerkets Forskningsinstitutt, ser alvorlig på norsk språks framtid på nettene. Norske filologer må engasjere seg mer, mener han.

---

Det ser man blant annet i leketøyskatalogen. Barnedatamaskiner mangler norske tegn, og dataspill er uten unntak på engelsk. Såkalt "shareware", som florerer på nettene, sprer kunnskap om alt mulig -- utelukkende på amerikansk-engelsk.

På de elektroniske oppslagstavlene -- BBSene -- skriver norsk ungdom til hverandre på engelsk. Engelsk er liksom blitt det nye mediets språk.

Ødelegger

Språklig tilpassing er teknisk sett enkelt, men selve jobben gjøres i liten grad. Flydal tror det delvis henger sammen med manglende formelle krav gjennom lover og forskrifter. Men det er også viktig å gjøre bransjen bevisst om at vi ødelegger en av våre viktigste produksjonsredskaper -- språket -- hvis vi fortsetter på denne måten. Vi kan heller ikke forvente at hjelpen skal komme fra de kulturer som selv er de dominerende -- først og fremst den anglo-amerikanske.

-- Samene undervurderte betydningen av databransjens tegnsettstandardisering. Jeg tror at det norske språksamfunn nå gjør den samme feilen, sier Flydal.

Små språk trues gjennom de nye produktene. Ønsker man å beholde norsk språk må man gjøre noe med det. Og vi kan ikke forvente at utspillet skal komme fra bransjen, mener han.

-- Det finnes ingen lover eller forskrifter som stiller krav til språk i produkter ut fra språk- eller kulturpolitiske grunner. I Arbeidsmiljøloven finnes de strengeste reglene, men den er skrevet før noen tenkte på skjermbasert brukergrensesnitt, sier Flydal.

Det er paradoksalt at brukerhåndbøker, som svært få bruker, skal være på norsk, mens arbeidstakeren godt kan sitte foran en skjerm der arbeidsredskaper og hjelpetekster er på engelsk, mener han.

PRESSGRUPPE: Einar Flydal mener filologene må engasjere seg mot