En forsmak på fremtiden

IBM, Novell og Apple samarbeider om Opendoc

---

"Alt i ett-programmenes" tid er snart forbi. En nesten samlet programvarebransje er blitt enige om Opendoc, en standard for hvordan små programmoduler kan jobbe sammen. IBM, Novell, Lotus og Apples plan vil revolusjonere programvarebransjen. Men foreløpig nekter Microsoft.

---

Hele programvare-industrien er enige om målet, men krangler om hvordan veien fram skal se ut. Måten databransjen lager og bruker programvare på er nemlig blitt håpløst upraktisk.

Målet alle jobber mot er et objektorientert programvaresystem med små spesialiserte moduler. Et slikt system gir en rekke fordeler, men hittil har det manglet på samarbeidsvilje. Forskere begynte å diskutere objektorientert programvare allerede på 70-tallet, og gjennom årene har det dukket opp mange planer for hvordan et slikt system skulle realiseres. Men hittil har det blitt med ideene.

Steven Jobs sitt Nextstep hadde elementer av objektorientering i seg, og i løpet av 1995 kommer kanskje operativsystemene Taligent og Microsofts Cairo. Men først over målstreken er Opendoc.

Går alt etter planen, kan IBM, Novell, Apple, Lotus, Adobe og Borland

lansere Opendoc til våren.

Opendoc og objektorientering lover å løse alle problemene dagens programvare-modell har ført oss opp i. Programvare og måten den skrives på er nemlig i ferd med å bli databransjens største problem. Etter hvert sliter både programvareutviklere og brukere av vanlige datamaskiner tungt på grunn av måten man skriver programvare på.

For store

Denne metoden fungerte fint den gangen operativsystem, programvare og kanskje datafiler gikk inn på en diskett. Men i dag rommer en full installasjon av DOS, Windows og Wordperfect over 50 megabyte.

Foreløpig klarer man å bruke de stadig større programmene fordi maskinvaren har utviklet seg enda raskere. Ved å stadig oppgradere PCen til siste modell har brukere fått programmene til å gå rundt. Heldigvis har også lagringsplass i form av harddisker blitt svært billig.

Men de siste årene har problemene tårnet seg opp. Prosessorkraft og lagringsplass er billig og kan produseres på samlebånd, men det går ikke med programvare. En god programmerer klarer bare å skrive rundt 50.000 linjer kode i året. Men effektiviteten synker etter hvert som man øker antall programmerere. Det går nemlig vekk stadig mer tid i møter for å koordinere arbeidet.

Enkelte hevder at de megastore programmene er mye av årsaken til at det har blitt færre bedrifter i programvare-industrien. Etter en runde oppkjøp det siste året, er det nå bare tre programvarehus, Microsoft, Novell og Lotus, som har ressurser til å lage moderne tekstbehandlere og regneark.

Samtidig som programvare-størrelsen øker, blir programvaren bare viktigere og viktigere. Etter hvert er det stort sett programvaren som gir de kreative løsningene. Dagens maskinvare er i prinsippet lik den vi hadde for ti år siden. Utviklingen innen felter som kunstig intelligens skjer utelukkende i programvare.

Objektorientering

En modul har svært begrensede evner, kanskje kan den bare sjekke stavefeil eller lage to-dimensjonale grafer hvis den får et tallsett. For å få samme muligheter som i Excel, trenger man kanskje å kjøpe 20-30 objekter.

For å bruke komponentene, lager man først et blankt ark. Deretter starter man objektene etter hvert som man trenger dem. Man jobber hele tiden i samme dokument, men menyene forandrer seg utfra objektet man bruker.

Måten man jobber på kan minne mye om arbeidet i et sideombrekkingsprogram som Pagemaker eller Quark Express. Man har ikke noe linjesystem som i en tekstbehandler eller cellesystem som i et regneark -- bare et blankt ark. Alle elementer som tekst, grafer, bilder, film og data kan flyttes fritt rundt og behandles uavhengig de andre datatypene.

Men før man kan bruke objektene, må man ha en basismotor for den plattformen man jobber på. Opendoc er et programvaresystem som ligger på toppen av forskjellige operativsystem. Basistillegget sørger for kommunikasjonen mellom objektene, den sørger for sikkerheten, og holder rede på revisjoner. Basistillegget styrer også fonter og farger.

Fordeler

Det holder derfor med en liten ide for å lage et kommersielt program. Man trenger ikke lenger å planlegge et helt regneark. Mange analytikere spår derfor en eksplosjon av små garasje-utviklerselskaper som syr nye og innovative objekter.

Det er ikke nødvendigvis slik at Microsoft har det beste konseptet for en graf-fremstilling, men i dag er det bare Microsoft og noen få andre selskaper som kan levere et komplett regneark.

Objektorienterte moduler er også langt raskere å bruke enn dagens koloss-programmer. Mindre kodebiter går raskere å eksekvere. Dessuten krever slike kompakte objekter mindre harddisk-plass. Objektene trenger heller ikke å lagres lokalt, men kan ligge på objektservere og hentes opp over nettet.

Dette leder inn på en annen viktig fordel med objektorienterte programsystemer. Objektene brukt i en fil trenger nemlig ikke alle å komme fra samme maskintype.

Gjennom Opendoc-systemet kan man bruke objekter som ligger på en annen maskin. Fordi Opendoc fungerer over datanettet, kan man tenke seg en objektserver som gir brukere tilgang til enorme muligheter.

Man er også sikret de samme funksjonene for alle Opendoc-plattformene. Man trenger bare å skrive et Opendoc-objekt en gang -- så kan man rekompilere til de andre plattformene. Dermed trenger ikke utviklere å velge plattform i fremtiden. Et produkt går til fire plattformer.

-- Modul-baserte programsystemer vil snu opp ned på programvare-bransjen, tror Kent Edquist i Apple Skandinavia. Opendoc, Taligent og kanskje Microsofts fremtidige Cairo vil åpne helt nye muligheter for mindre utviklere. Det vil trolig bli en egen type forhandlere som bare samler inn objekter og selger dem videre som i samlepakker, spekulerer Edquist.

-- Opendoc vil føre til en oppblomstring i norsk programvareindustri, tror Per Siljubergsåsen, daglig leder i multimediaselskapet Mogul Media. Den norske bransjen er ekstremt kvalifisert, men selskapene er små og klarer ikke å hevde seg i konkurranse med Microsoft og Novell. Opendoc vil gi slike små selskaper helt ny muligheter, hevder han.

Siljubergsåsen har studert tidlige versjoner av Opendoc for både Windows og Mac.

-- Det er de største programvarehusene som har mest å tape på objektorientering, tror Edquist. Microsoft, Novell og IBM er alle strukturert for å skrive store programmer. De bør derfor være forberedt på en tøff omlegging de neste årene, mener Edquist.

Bedre enn OLE

---

Opendoc kan til tider minne om Microsoft koblingsteknikk OLE 2.0.

---

Problemet med OLE 2.0 er at det fungerer svært tregt, OLE starter nemlig hele det andre programmet, uavhengig hvilke funksjoner som trengs. Brukere av OLE 2.0 rapporterer om opp til 20-30 sekunders responstid, noe som er helt uakseptabelt. OLE 2.0 fungerer dessuten bare under Windows.

Opendoc på alle plattformer

---

Til våren kommer Opendoc i versjoner for Windows, Mac, OS/2 og Unix. IBM, Novell, Apple, Lotus, Borland og Adobe deltar alle i Opendoc-samarbeidet. Bare Microsoft mangler.

---

Opendoc er et svært modig prosjekt. Samarbeidet mellom Novell, IBM og Apple skal resultere i det første objektorientert programvaresystemet. De tre selskapene har samlet seg en imponerende liste av allierte i programvare-industrien.

Bak Opendoc står IBM, Novell, Apple, Lotus, Borland og Adobe. Men det er ikke gitt at brukerne vil kaste seg over Opendoc-teknologien når de små modulene kommer i salg. Dessverre glimrer Microsoft med sitt fravær på listen over Opendocs støttespillere.

-- Opendoc er et svært ambisiøst prosjekt som ikke kan gjennomføres av et eller to selskaper. Fordi vi har klart å samle alle de største selskapene i programvarebransjen unntatt Microsoft, vil Opendoc lykkes, påstår Carsten Joost, Opendoc-ansvarlig hos IBM Skandinavia.

Selv om Microsoft mangler i Opendoc-alliansen, vil Opendoc kunne bruke OLE-objekter. Fra et Opendoc-dokument skal man kunne ha en graf fra Excel 5.0 og utløse dette programmet med et dobbelklikk. Det ryktes likevel at Microsoft vurderer å gjøre OLE kompatibel med CORBA-standarden, som Opendoc bruker fra før.

--Vi tror at Microsoft tvinges til støtte Opendoc. OLE fungerer bare på Windows-plattformen. De aller fleste større kunder har blandede miljøer, påpeker Joost.

Samarbeid

Opendoc-selskapene lovet den gangen at grunnsystemet for de forskjellige plattformene skulle være ferdig til bruk i andre kvartal i år. Nå sier selskapene andre kvartal 1995. Da skal den nødvendige programvaren for å bruke Opendoc-objekter på de forskjellige plattformene samt utviklingsprogramvare være ferdig.

Basis-tillegget for å kunne bruke Opendoc-objekter på de forskjellige plattformene blir svært kompakt. Apple har lovet at Opendoc-motoren for Macintosh bare skal fylle 2 MB på harddisk. Ved kjøpet av ditt første Opendoc-modulen, skal du få med basismotoren for det operativsystemet du bruker, enten det er OS/2, Windows eller Mac.

I disse dager går Opendoc-motoren for Macintosh og OS/2 ut til utviklerne. Nærmere jul følger Windows-utgaven og motoren for Unix fra IBM.

Men brukerne må smøre seg med tålmodighet. Opendoc-alliansen med koordinerings-selskapet Component Integration Labs planlegger en samlet lansering i annet kvartal neste år, forutsatt at det ikke oppstår nye forsinkelser. Dette forteller kilder i selskapene bak Opendoc Computerworld har snakket med.

Utfordringer

Fungerer Opendoc, har selskapene bak systemet løst formidable tekniske utfordringer. Blant annet har IBM, Apple og Novell måttet lage et system for å oversette grafikkformater mellom operativsystemene.

Et annet problem med flytting av dokumenter er at mottakermaskinen ikke nødvendigvis har de samme fontene. Dette har man løst ved å legge inn Adobes fontskalerings-system ATM. Med to fonter som ATM strekker og bøyer klarer man å simulere orginalfonter. Hvert objekt i Opendoc inneholder dessuten informasjon om hvilket språk (codepage) som er brukt.

Foreløpig har leverandørene bak Opendoc holdt svært tett om teknologien. Computerworld har brukt mye tid og arbeid for å få tak i informasjonen til denne artikkelen, både under turer til USA og under arbeidet i Norge.

-- Vi prater ikke så mye om Opendoc fordi det ikke er noe brukerne skal trenge å forholde seg til. Brukerne skal få konsentrere seg om jobbingen, de vil aldri se en dialogboks med ordet Opendoc. Vi har derfor foreløpig konsentrert oss om utviklerne, Joost.

Ifølge Apple, Novell og IBM har ingen utviklere i Norge satt i gang med utvikling for Opendoc.

DINOSAURER: "Alt i ett-programmenes" tid er snart forbi. DOS, Windows og Wordperfect har vokst til å fylle over 50 megabyte på harddisken. Bare med det helt siste innen PC-teknologi får brukerne akseptabel fart. Alliansen bak Opendoc hevder de skal løse dette problemet og revolusjonere både bruk og utvikling av programvare.

AMBISIØST: Opendoc-projektet er svært ambisiøst, men vil lykkes fordi alle de største selskapene i programvarebransjen unntatt Microsoft er med, spår Carsten Joost, Opendoc-ansvarlig hos IBM Skandinavia.

Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 16.47 cw@oslonett.no