Ikke fri flyt av trygdedata

Nye ekstrakostnader i vente for Tress 90

---

Tress 90 støter på nye problemer, nå i forhold til krav om utveksling av trygdedata over landegrensene i Europa. Gjennom EØS-avtalen skal trygdeytelsene følge deg uansett hvor i Europa du bor. Men dette har ikke Tress 90-systemet tatt hensyn til. Dette betyr ekstra utviklingsarbeid og ekstrakostnader for Rikstrygdeverket.

---

Trygdeetatens Tress 90-system er ikke utviklet med tanke på utveksling av trygdemeldinger i Europa, slik EØS-avtalen krever. Tress 90-problemene har ført til at Rikstrygdeverket ikke har fått prioritert standardisering mot EU i det hele tatt. Dette er noe Statskonsult beklager.

For å få til standardisert meldingsutveksling av trygdedata over landegrensene må Rikstrygdeverket ta i bruk EDI (elektronisk datautveksling). Men det er ingen EDI-moduler i Tress 90. Dette bekrefter ledelsen i Rikstrygdeverket (RTV) overfor Computerworld Norge.

-- Det er ikke utviklet noen rutiner for å ta EDI i bruk i Tress 90. Årsaken er at EØS-avtalen kom etter at vi startet utviklingsarbeidet med Tress 90. Dette er ting vi kan få på plass etterhvert, sier Lasse Andresen, underdirektør i RTV og nå fungerende avdelingsdirektør i EDB-avdelingen.

Økte kostnader

De enorme investeringene i Tress 90 kunne fått et verdifult gjenbruk i den internasjonale utviklingen av standarder på dette området. I stedet kommer vi etter, noe som kan bety store tilpasningkostnader senere.

-- EDI-funksjoner i Tress 90 er noe vi etter hvert er nødt til å få på plass. Planene for Tress 90 skal nå revideres på ny. En av oppgavene blir å legge inn en del tilleggsfunksjoner, hvor EDI kan være en av dem, sier Andresen.

Det er ingen stor teknisk barriere å få EDI-funksjoner implementert i Tress 90 i etterkant, mener Andresen. Han tror heller ikke dette vil forpurre tidsplanene.

Men det vil koste penger i form av større ressursbehov på konsulentsiden, medgir han.

Det er vanskelig å si hvor stor jobb det blir å få inn EDI i etterkant, mener eksperter Computerworld Norge har snakket med. Men mange problemer er fortsatt uløst, for eksempel hvordan man skal beskrive en persons identitet ved hjelp av en EDIFACT-melding i Tress 90-systemet. Dette er noe RTV før eller siden må ta fatt på.

I dag må slik meldingsutveksling over landegrensene foregå manuelt ved hjelp av skjemaer, noe som er både plundrete og lite hensiktsmessig når trygdeopplysningene ligger i Tress 90 systemet fra før av.

Lite aktive

Utveksling av trygdedata over landegrensene vil bli mer og mer aktuelt i tida framover, men her har Rikstrygdeverket til nå engasjert seg lite. Gjennom EØS-avtalen skal vi oppfylle EUs krav om de fire friheter. En av disse er fri flyt av personer over landegrensene.

Det betyr at nordmenn skal kunne gå på skole i ett land, jobbe i et annet og motta pensjon i et tredje. Opptjening av sykepenger, alderspensjon osv. skal kunne følge deg fra land til land. Da må også datasystemene i disse landene "snakke sammen".

-- Det er mange utfordringer knyttet til kravet om fri flyt av personer, som er et ledd i EØS-avtalen. Ingen av landene i Europa har dette innebygd i dag, men et arbeid på feltet "social security" er satt i gang av sju EU-land, sier spesialrådgiver Torgeir Jonvik i Statskonsult.

Han mener Norge har et av de beste trygdesystemene i hele Europa, og at vi derfor har gode forutsetninger for å være med i standardiseringsarbeidet på dette feltet.

-- Men Rikstrygdeverket har vært for lite aktive når det gjelder EUs krav om utveksling av trygdeinformasjon. Vi skulle gjerne sett at Rikstrygdeverket kunne prioritere dette høyere, sier Jonvik.

Tress tar all tid

-- Det har vært mye fokus på de nasjonale problene, noe som er litt betenkelig. Vi forstår at RTV prioriterer å få sine gamle systemer over på en moderne plattform. Vi er også klar over at dette er en veldig komplisert oppgave. Men vi hadde håpet på en større internasjonal deltakelse direkte fra RTV slik at vi kan få utnyttet vårt avanserte trygdesystem, sier Jonvik.

Hvis Norge ikke kommer med i det europeiske standardiseringsarbeidet på dette området vil vi måtte gjøre mye i ettertid. Dette kan føre oss ned på B-laget i Europa, ikke i front, slik Norge har vært i flere andre sammenhenger i IT-spørsmål.

Toll- og avgiftsdirektoratets TVINN-system trekkes ofte fram som et suksess-eksempel, der Norge var tidlige ute, og som flere andre europeiske land vil lære av.

-- RTV kan delta aktivt i det såkalte Sosenet-prosjektet, som ble startet under ENS-programmet og som skal videreføres under IDA-programmet neste år. IDA (Interchange of Data between Administrations) skal implementere de løsningene som er kommet fram gjennom ENS (European Nerveous System).

En annen løsning er at norske industripartnere deltar i konsortium i Sosenet-prosjektet. Et slikt konsortium er bygget opp med deltakere fra flere land. Mye EDI-kompetanse bygges opp i norske datamiljøer, noe som også kunne "gjenbrukes" dersom trygdemyndighetene var mer aktive ute der avgjørelsene tas.

-- Jeg vil tro at det ligger an til en del endringer i Tress 90 hvis vi ikke tar utfordringen med å engasjere oss i EUs arbeid på dette området nå, sier Jonvik.

Har nok problemer

---

-- Jeg syns Tress 90 har store nok problemer om de ikke skal konsentrere seg om EDI også, sier Svein Burkeland i RTV, ansvarlig for EDI i trygdesektoren i Norge.

---

Maskinparken som er kjøpt inn -- de omlag 5.000 386-maskiner fra Scanvest Olivetti -- kan ikke kjøre Tress 90 slik systemet er i dag. Til det har ikke PCene nok datakraft, og Rikstrygdeverket må "oppgradere", det vil si kjøpe 5.000 nye 486-PCer.

-- 386-maskinene kan heller ikke kjøre standardisert elektronisk post og EDI, tilføyer Burkeland.

Han mener likevel det ikke er noen grunn til å rope varsko. Flere EDI-prosjekter er satt i gang i trygdesektoren, hvor legeregningsprosjektet har kommet lengst. Dette prosjektet drives uavhengig av Tress 90.

-- I løpet av et halvt års tid er vi størst på EDI i hele offentlig sektor. Men vi kan ikke satse på alt samtidig, sier Burkeland.

-- EØS er med

-- EØS-kravene er med i Tress 90. Vi har tatt høyde for dette i utviklingsarbeidet, sier Per Jensen i Tress 90-organisasjonen.

-- Men hvilke krav som vil komme gjennom et eventuelt EU-medlemsskap vet vi ikke. Om Tress 90 må endres betydelig som følge av utveksling av data over landegrensene kan vi derfor ikke si noe om, sier Jensen.

Før det blir klart hva det euoropeiske sosialprosjektet Sosenet går ut på haster det ikke så mye for Rikstrygdeverket å være med.

-- Før det kommer på bordet hva dette egentlig dreier seg om har vi ikke gjor så mye. Vi vil selvfølgelig tilpasse oss nye krav etterhvert, sier Jensen, som har hatt ansvar for nyskrivingsprosjektet i Tress 90 det siste året.

			Tress 90

* De første årene måtte man regne med høye driftsutgifter til de gamle systemene, samtidig som nyskrivingsprosjektet ville være forholdvis kostbart. Men dette skulle etterhvert flate ut.

* Til nå har utviklingskostnadene blitt langt høyere enn forutsatt. Den totale budsjettsprekken er mellom 100 og 200 millioner kroner.

* Tress 90 skulle være i drift 1. mars i år. Nå snakker man om ferdigdato en gang i 1995-96.

UTEN GRENSER: Ifølge EØS-avtalen skal nordmenn kunne gå på skole i ett land, jobbe i et annet og motta pensjon i et tredje. Da må også datasystemene i disse landene "snakke sammen". (Foto: Samfoto)
LEGEREGNINGER: Elektronisk kontroll av legeregninger ved hjelp av EDI er noe Rikstrygdeverket har kommet godt i gang med, men dette er en typisk nasjonal applikasjon mellom lege og trygdekontor. RTV glemmer det europeiske EDI-arbeidet. (Foto: Scan Foto)
KRITISERER: Torgeir Jonvik i Statskonsult beklager at Rikstrygdeverket ikke er mer aktiv i forhold til europeiske standardiseringsprogrammer.
NOK: Eva Birkeland har mer enn nok med interne Tress 90-problemer. (Foto: Laila