![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
nn Det som ikke var så bra, var den generelle datauvitenhet programmet avslørte hos Kari og Ola Nordmann. Kari, cirka 35 år gammel, fortalte at poden hennes nå hadde fått PC, og plutselig drev med mye mer enn Nintendo. Men hva det var, var hun ikke sikker på. -- Jeg og mannen min har aldri skjønt noe særlig av disse datagreiene, sa hun. -- Men vi er glad for at i hvert fall guttungen er ajour, for vi er jo oppmerksom på at data blir viktigere og viktigere, la hun til.
Nylig presenterte NRKs Hilde Hummelvold nestenvirkelighet, spill og datainnbrudd, "hacking". Det var det første programmet i Refleks-redaksjonens høstserie om den mangslungne dataverdenen. Vel og bra.
nn Dette er ett eksempel på dataanalfabetisme som ble avslørt hos brave, norske borgere i programmet. Selv den nye foreldregenerasjonen ser tydeligvis med storøyd vantro på alt det forunderlige som skjer innen dataverdenen på barneværelset.
nn For en gammel datarøver som meg, var det litt av et sjokk å oppdage at "vanlige mennesker", på alder med mine egne unger, nesten er like blanke på data som foreldrene. Alt dette er resultat av skolenes og medias neglisjering av folks behov for teknologisk innsikt. NRK har sviktet sin oppgave som kilde for folkeopplysning innen data, som innen annen teknologi. Dagspressen har sviktet. Fagpressen har sviktet, selv om det er mer indirekte.
nn Fra NRK har vi opp gjennom årene fått drøssevis med timelange TV-innslag om bjørner som fisker laks i elvene i Alaska. Vi har sett opplysningsprogrammer om alt fra reinlav til meitemark. Vi har lyttet til kvasifilosofiske betraktninger fra alskens kjendiser og besserwissere, på flåter og ved skogstjern.
nn Men lite eller intet har vi sett eller hørt om datateknikk, informasjonsteknologi, teleteknikk, fiberoptikk, lasere og annen teknologi. Men av bioteknologi har vi fått en stor dose. For akkurat bioteknologi og gener mener de humanistdominerte redaksjonene vi trenger. Selv opplysningsprogrammet "Schrødingers katt" greier å hoppe bukk over det meste av teknologien, selv om det, så vidt jeg forstår, skal dekke naturvitenskap i full bredde.
nn Da ingeniørforeningene, Nordisk Råd og en del andre partnere arrangerte Nordisk Teknologiår (1987), sa NRK/TVs representant på et introduksjonsmøte for media, at det kom til å bli lite eller intet om Teknologiåret på NRK/TV. Han trodde nemlig ikke det var mulig å finne interessante samfunnsvinklinger på temaet.
nn Men hva er samfunnsvinklingen på eksempelvis alle dyreprogrammene på TV, annet enn at de er folkeopplysende underholdning? Og det kan saktens være samfunnsnyttig nok. Men også program om data og annen teknologi kan lages underholdene, langt på vei like underholdende. Tenk på den populære "Beyond 2000"-serien.
nn Samtidig dreier det seg om en utvikling som påvirker alles hverdag; jobb som fritid. Det dreier seg om alt fra tap av arbeidsplasser innen ett område, til bevaring og skaping av arbeidsplasser innen et annet. Det dreier seg om alt fra helseproblemer fra overdreven bruk av dataverktøy, til mulighet for flere til å jobbe hjemme og passe barn og hus via telependling.
Men dette er vel for smått for en samfunnsengasjert NRK-journalist?
nn Da heller utrykning til et krisesenter eller til utedoen i en bakgård på Kampen. Det er også over hundre Blindern-studenter som ikke makter å betale studielånet uten å prostituere seg. Dette må vi alle engasjere oss i! Heng med den nærmeste timen!
nn Men det er ikke bare etermedia som svikter. Også dagspressen er mer eller mindre bevisstløse når det gjelder teknologi og saker som gjelder grenseflaten mellom teknologi og samfunn. Etter å ha dekket disse tingene bra i mange år, med folk som Ulf Hellstrøm og andre, er til og med Aftenposten blitt borte i dataterrenget.
nn Men også fagpressen og andre mer faglig orienterte media har sviktet "de brede lag". Det er spesialmedias oppgave å gå opp terminologisporet og den språklige løypa. Ellers sprer kaudervelsk seg som det verste ugras, og gir fremmedgjøring innen alle fora for skriftlig og muntlig kommunikasjon.
nn Men nå er selv lett oversettelige ord blitt forkludret. Et ord som "operativsystem" er eksempelvis ikke et godt, norsk ord. Hvorfor heter det ikke "driftssystem", i stedet for operativsystem, for det er jo drift det dreier seg om. Hos danskene heter det nettopp det. Det er jo snakk om programvaren som sørger for at hjulene spinner under panseret, driften av systemet.
nn Virtuell (virkelighet) er et annet eksempel på fremmedgjørende språkbruk. Nestenvirkelighet burde være bra nok. Hvorfor er disc-drive så mye gjevere enn platedrev? Eksemplene er mange, så mange at man mistenker at de er skapt av nakne aper som prøver å etablere stammetilhørighet via ekskluderende kommunikasjon seg imellom, for å hente formuleringer fra forfatteren Desmond Morris' vokabular.
nn Den datakunnskapsmessige armod i Norge har med andre ord bakgrunn i alt fra intellektuell sløvhet til kjekkaseri ved tastaturene i dataredaksjonene og ved PR-medarbeidernes skrivebord (IBM er et hederlig unntak!), til mangelen på journalister med teknisk-naturvitenskapelig bakgrunn i etermedia og dagspresse.
nn Vår permitterte medarbeider Margrete Østerud (hun har begynt på journalisthøgskolen) fant at hun var den eneste studenten med "realist"-bakgrunn i sitt kull. Hun er sivilingeniør fra NTH. Resten var humanister.
Slik ligger det an på mediasiden i det fremmadstormende industrilandet Norge.
nn Til slutt et ferskt og typisk utslag av likegyldigheten i media til teknologi, teknisk forskning og industri: Teknologisk Institutt (TI) har med EU-støtte (COMET) laget et CD-ROM-basert dataverktøy for sveiseopplæring. Her får man 33 timers sveiseopplæring via alt fra tekst og bilder, til korte filmsekvenser, eller animasjon som det heter på "nynorsk".
nn Stortingsrepresentant Anders Talleraas holdt innledningsforedrag om de nye sveisekravene som møter verkstedbedriftene som eksporterer, eller ønsker å eksportere, til EU-området. -- Det er viktig at budskapet om de sveisetekniske barrierene snarest når ut til hver krik og krok av Kongeriket. For det må skje en rask tilpasning, ellers kan konsekvensene bli dramatiske, sa Talleraas. Han er en av de få teknologene (sivilingeniør) som sitter på Stortinget.
nn Talleraas la til at han ofte ikke kan la være å undre seg over hvor likegyldig viktige media stiller seg til saker som har meget stor betydning for norsk næringsliv, enten det gjelder arbeidsplasser eller kompetanse og rammebetingelser.
Også på T.I. var det bare fagblader til stede. Dagspressen og etermedia glimret med sitt fravær.
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)