Kan datamaskinene erstatte redaktørene?

For 25 år siden, faktisk den 5. oktober 1969, strømmet det pressefolk og tilhørere til en paneldebatt med emnet "Kan datamaskinen erstatte politikerne?". Blant paneldeltakerne var Helge Seip, som blant annet argumenterte for at datamaskiner kunne eliminere demagogi, fordi den "er egnet til å konfrontere oss med fakta og ut i fra gitte forutsetninger fastslå virkninger av tiltak vi prøver å regulere samfunnsprosesser med" (sitat "Jubileumshefte Cybernetisk Selskab 25 år").

Artig nok, selv om mange nok med en viss beklagelse kan fastslå at politikerne som yrkesgruppe lever videre i beste velgående. Dagbladet og Aftenposten fulgte opp denne saken med bred redaksjonell dekning, og redaktøren skrev endog en leder under tittelen "Modern Times". Tanken virket nok både besnærende og skremmende for journalistene på den tiden, der de hakket ned sine artikler på sine Remington skrivemaskiner. Senere fulgte Aftenposten og andre medier opp datarelaterte saker jevnlig. Data var pop i dagspressen på en helt annen måte enn det er i dag. Men et sted på veien ble plutselig datamaskiner noe kjedelig, hverdagslig noe, og dagspressen sluttet å skrive om dem.

Inntil nå nylig. For nå har plutselig de trykte mediene oppdaget at teknologien istedet for å ta rotta på politikerne har begynt å puste dem selv varmt og klamt i nakken. Teknologien har innhentet avisene i stedet.

Spørsmålet man bør stille i en tilsvarende paneldebatt i dag er derfor: "Kan datamaskinene erstatte redaktørene og de tradisjonelle avisene?"

Nei, er du gal!, burde selvsagt undertegnede svare, om ikke for annet så i rent selvforsvar.

Men tanken er langt fra umulig. I det elektroniske rom finner du i dag langt mere informasjon, målrettet, fokusert, kildeuavhengig, enn du kan finne i en hvilken som helst dagsavis. I det elektroniske rom viderebringes dessuten nyheter på en måte som er i pakt med nyhetens natur: Dynamisk, skiftende i forhold til begivenhetenes gang, alltid oppdatert. Avisen, med nyheter levert i postkassen hver morgen, er i ferd med å bli en anakronisme i denne sammenhengen.

I det elektroniske rom finner du dessuten smarte "agenter", programsnutter som kan komponere dagens Aftenposten, Dagsrevy og Se og Hør for deg ved å lete seg gjennom alle kilder som er tilgjengelig. Ting du ikke gidder å lese skal du heller ikke få overbrakt. Det du vil høre om, harmoneres sammen i en lekker meny, tilgjengelig når du har tid og oppdatert frem til siste øyeblikk.

Teknologien overtar dermed rollen til redaktøren. En redaktør er gitt oppgaven å bestemme hva som er viktig og hva som ikke er viktig i nyhetsbildet. I fremtiden vil mottakeren selv få lov til å ta disse avgjørelsene.

I nyhetsmarkedet har ikke tradisjonelle aviser et fnugg av håp om å overleve mer enn ti til femten år frem i tid. Her gjelder kun én ting: Forandring, eller død.

Kan datamaskinene erstatte redaktørene?

Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 16.56 cw@oslonett.no