-- Trenger ti millioner

Ønsker nytt krafttak for skoledata

---

IT i skolen har hatt trange kår etter Winix-eventyrets slutt. Norsk pedagogisk programvare er mangelvare, mener Nasjonalt Læremiddelsenter, som ber KUF om 10,6 millioner kroner til skoledata neste år.

---

Dette er en økning på over 250 prosent i forhold til årets budsjett, som lyder på omlag tre millioner kroner.

-- Vi vil ikke bli noe nytt Datasekretariat, forsikrer Sigmund Lieberg, direktør for Nasjonalt Læremiddelsenter (NLS), skolenes nye kompetansesenter på læremiddelsiden.

NLS ble opprettet under Utdanningsdepartementet (KUF) i 1992, og har overtatt tjenester som før lå under Grunnskolerådet og Rådet for videregående opplæring.

NLS skal blant annet legge forholdene til rette for bruk av IT i skolen. Lieberg, med bakgrunn fra Universitetet i Oslo, er "ryddegutten" som skal normalisere departementets datasatsing.

Ligget brakk

-- NLS skal være en del av den generelle utdanningsadministrasjonen. Vi er ikke et fåmannsvelde, men skal sørge for at IT i skolen blir et anliggende for alle. Utviklingsarbeidet skjer ikke hos oss, men ute i markedet. Vi skal bygge læringsarenaer for aktørene. Men det tar tid og det krever penger, sier Lieberg.

Han er langt fra frustrert over tingenes tilstand, men mener likevel det er behov for et krafttak for pedagogisk programvare i skoleverket. Etter turbulensen rundt Winix og Datasekretariatet, har programvareutviklingen i norsk skole ligger så og si brakk.

-- Det er tidligere brukt penger som ikke er kommet skolene til gode. Men nå går vi i takt med Stortinget. Vi må lære oss å leve med en viss tålmodighet, men ressursgrunnlaget står nå langt tilbake for det vi kan ønske, sier Lieberg.

Ressursmangelen fører til at NLS ikke får ivaretatt en rekke av de områdene det er lagt vekt på i Stortingsmelding 24 tidligere i år, slik som oversetting til nynorsk og samisk, samarbeid med forlag og kompetanseoppbygging og planlegging på IT-siden.

-- En av våre viktigste oppgaver blir å skape forståelse for at IT kan skape nye ulikheter hvis skolene ikke er på vakt. Geografi eller kjønn må ikke avgjøre hvem som får teknologi. Dette må vi få nedfelt hos skoleledelsen, sier Lieberg.

Mangler folk

-- Vår egenproduksjon av programvare er ikke stor. Vi må kjøpe inn programvareideer fra private produsenter, og det er greit. Slik stimuleres de private entrepenørene, mens vi kan være opptatt av spredning, sier Lieberg.

Men det gjenstår noen områder hvor myndighetene må ta et eget ansvar, mener Lieberg. Dette er særlig programvare for funksjonshemmede og språklige minioriteter.

-- Det vi får fram av nye titler kommer fra datasamarbeidet gjennom Nordisk Råd. Vi bidrar med fire programmer i året, og får tilbake omlag 15 titler. Men hvis vi skal følge Stortingets intensjoner, må våre oppgaver favne videre, sier Lieberg.

Han ber også om at inntjeningskravet NLS har hatt på seg blir redusert. Mulige inntekter neste år anslås til 1,3 millioner kroner, i forhold til over to millioner i dag.

-- Det er ikke noe mål for oss å lage butikk. Inntjeningen bør gå ned for at vi ikke skal bli alt for opptatt av penger, sier Lieberg.

Hovedinntektskilden er salg av programvare som før ble distribuert gjennom Statens Filmsentral. NLS har for første gang i høst kommet med egen programvarekatalog. Mange av programmene fra Datasekretariatets tid finnes her, noen i ny Windows-drakt.

NLS ønsker også å legge katalogen inn på CD-ROM og på Internet via Uninett, sammen med demoversjoner av programmene.

PÅ TIDE: Sigmund Lieberg, direktør for Nasjonalt Læremiddelsenter, har en lang ønskeliste om IT-tiltak for skoleverket. Det er på tide å få i gang ny programvareutvikling etter at Winix-bølgene har lagt seg. (Foto: H. Egede-Nissen)

			NLS ' ønskeliste

* Applikasjoner for psykisk utviklingshemmede i samarbeid med Nordiske land. Prislapp: 600.000

* Autograf, tekstbehandler i spesialundervisningen, må legges på Windows. Prislapp: 1 million.

* Ved å stille fire titler til rådighet i Norden får vi 15 tilbake. Prislapp: 1,2 millioner.

* Oversetting til nynorsk og samisk. Prislapp: 500.000

* Informasjons CD-ROM om NLS-programvare og bruk av Internet. Prislapp: 200.000

* Subsidiere skoleverkets tilgang til NTB-basen og andre databaser. Prislapp: 2 millioner

* Fortsette matte-prosjekt i samarbeid med forlagene. Prislapp: 850.000

Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 16.56 cw@oslonett.no