Datastrid om mappebarna

Storebror følger deg fra fødselen

SAUPSTAD: Noen vil kalle det et Storebror-samfunn som følger deg fra fødselen av. Eilif Olsen i Saupstad bydel utenfor Trondheim mener prosjektet betyr bedre og raskere hjelp til utsatte barn.

Heidi Egede-Nissen

Lederen for den nye Oppvekstetaten i Saupstad bydel, Eilif Olsen, ønsker å hjelpe de såkalte "mappebarna". Dette er barn som lider under en eller annen form for omsorgssvikt, men som det offentlige hjelpeapparatet ikke har ressurser eller mulighet til å hjelpe raskt nok.

Både det offentliges etatsgrenser, personvernregler, profesjonsstrid og knappe bevilgninger gjør arbeidet vanskelig, mener Olsen.

Dataregister

For å effektivisere barnevernet må informasjonsflyten mellom fagfolk og etater forbedres. En løsning er å bygge opp dataregistre der barna bor. Disse registrene skal både barnevernet, PP-tjenesten (pedagogisk psykologisk tjeneste), helsestasjonen, barnehagen og skolen ha tilgang til.

Registeret kan for eksempel være lokalisert på skolen. Poenget er at både elevens lærer, helsesøster, psykologer og sosialarbeidere skal ha tilgang til registeret.

-- Vi vil ikke skille mellom barnevern, PP-tjeneste eller skole. Slik får vi et bedre og mer effektivt hjelpeapparat rundt barn og unge, sier Olsen.

I tillegg vil han ha et sentralt register over de barna det er aktuelt å sette i verk tiltak overfor. Det må også opprettes en viss informasjonsflyt mellom det sentrale registeret og de lokale registrene i hjelpetjenesten.

Tenke nytt

Eilif Olsen er ikke alene om å tenke i disse baner. Barne- og familiedepartementet og Kommunenes Sentralforbund har satt i gang prosjektet "Alternativ organisering av barnevernet", som drives i 21 kommuner.

I dag ligger mye opplysninger om barn på data rundt om i kommunene, men informasjonen er ikke tilgjengelig for alle samarbeideidspartnere. For eksempel har barnevernspedagoger og psykologer ikke tilgang til hverandres arkiver.

-- Vi begynner nå å få tilgang til EDB-utstyr som gjør det teknisk mulig å kommunisere med alle enheter i distriktet. Vi har et PC-nett som et knyttet til Trondheim kommunes nett. Også barnehagene og skolene er knyttet til dette nettet, sier Olsen.

Han forstår at enkelte er skeptiske til å opprette dataregistre som går på tvers av etater og fagfolk. Men det er likevel behov for å tenke nytt, mener han.

Han ser også faren for misbruk av sensitive opplysninger. Men det viktigste er at hjelpeapparatet har all relevant informasjon, slik at det kan fattes best mulige vedtak. Dette er igjen med på å sikre barns rettssikkerhet, mener han.

-- Vi må få til en mye raskere hjelp ute i barnas nærmiljø. Vi har lenge vært flinke til å sikre oss på alle mulige måter når det gjelder personvern. Det har gått så langt at ungene ikke får den hjelpen de trenger, sier Olsen.

Sikre nett

For å hindre misbruk av sensitive opplysninger skal hjelpearbeidernes holdinger bearbeides. I tillegg skal de som jobber med sensitive data bruke sikre nett, som ikke er åpent for de øvrige ansatte. Planen er at også barnehager og skoler skal knyttes til dette sikre nettet.

-- Vi må bygge opp tillit til at denne organiseringen er like sikker som den gamle måten. Dessuten må foreldrene få vite at de har innsynsrett, sier Olsen.

En alternativ organisering av hjelpeapparatet i Saupstad er ennå ikke gjennomført. De mangler klarsignal fra Datatilsynet til å sette i gang, men bydelen forbereder seg så langt det er mulig.

-- Vi innretter oss innenfor nåværende lovverk. Nå er alltid foreldrene tilstede når ulike fagfolk diskuterer barnas situasjon. Men i neste omgang ønsker vi å bygge opp kunnskap og arkivere kunnskap om barn, sier Olsen.

MAPPEBARNA: Barn som er i en vanskelig familiesituasjon får ikke den hjelpen de trenger. Regler om personvern og taushetsplikt hindrer samarbeid mellom ulike fagfolk i hjelpeapparatet, mener Barne- og familiedepartementet. Dette vil de gjøre noe med. (Foto: Laila B. Carlsen).

TIL BARNAS BESTE: Distriktssjef Eilif Olsen i Oppvekstetaten i Saupstad bydel utenfor Trondheim vil bruke datateknologi på tvers av etater i arbeidet med barn og unge. (Foto: Heidi Egede-Nissen)

Personvern et hinder

Taushetsplikt og personvern hindrer omorganisering av barnevernet, mener Barne- og familiedepartementet.

De foreslår derfor en egen forsøksbestemmelse i barnevernloven som åpner for å fravike lovbestemt taushetsplikt og lov om personregistre i forbindelse med barnevernsaker. Forslaget innebærer at det kan opprettes felles registerkartotek og felles arkiv mellom ulike tjenester.

-- Hensyn til tverretatlig samarbeid og reglene om taushetsplikt lar seg ikke fullt ut forene. Hensynet til personvern kan også være et hinder for samarbeid mellom sektorer, skriver departementet i et høringsnotat.

Departementet ønsker at det opprettes felles arkiv med klientens navn, testresultater, rapport om behandlingsopplegg, møtereferater og arbeidshypoteser.

Farlig

Datatilsynet advarer mot forslaget. Departementet har ikke dokumentert at det er nødvendig med drastiske endringer for å kunne gi rask og god hjelp. Snarere ser det ut som om økonomisk innsparing er et motiv, mener tilsynet.

-- Det verken kan eller bør være noe mål at flest mulig skal vite mest mulig om alle, skriver Georg Apenes i en høringsuttalelse. Han mener også at departementet har misforstått personregisterlovens funksjon, og advarer mot å fravike taushetsplikten.

-- Et felles arkiv vil i prinsippet kunne opereres av ansatte uten tilknytning til barnevernet, og vil således representere uanede risiko for ukontrollert spredning av informasjon, skriver Apenes.

Lovforslaget ligger nå til juridisk vurdering i Justisdepartementet og Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet. Stortingets Familie-, kultur- og administrasjonskomité skal avgi sin innstilling om saken den 5. oktober.

ADVARER: -- Det verken kan eller bør være noe mål at flest mulig skal vite mest mulig om alle, sier Georg Apenes i Datatilsynet, som advarer mot endringer i barnevernloven.

Ønsker ikkedataregister

Solveig Sollie fra Kristelig Folkeparti vil ikke anbefale et felles dataregister der ulike fagfolk kan få tilgang til sensitive personopplysninger om barn og deres familie.

Sollie er saksordfører for denne saken i Stortingets Famile-, kultur- og administrasjonskomité. Komiteen skal avgi sin innstilling den 5. oktober.

-- Jeg kan naturligvis ikke si noe om hva komiteen vil mene om dette før saken er ferdigbehandlet. Men som saksordfører vil jeg ikke anbefale et slikt fellesarkiv, som Barne- og familiedepartementet går inn for, sier Sollie.

Et felles arkiv -- eller dataregister som det her er snakk om -- skal lagre opplysninger av omfattende karakter om barnet. Det er snakk om å lagre tester/prøveresultater, rapporter om behandlingsopplegg, møtereferater, arbeidshypoteser, vurderinger osv.

Departementet mener et felles arkiv vil være med på å effektivisere saksbehandlingen når flere tjenester behandler samme sak.

-- Jeg går i mot et slikt arkiv fordi det handler om barns rettssikkerhet. Det er ingenting i veien for å utveksle denne type opplysninger i møter. Men at sensitive personopplysninger blir tilgjengelig for flere over datanettet er unødvendig. Det er en fare for at disse opplysningene kan komme på avveie, sier Sollie.

Hun er derimot åpen for forslaget om et felles kartotek, som skal inneholde opplysninger om blant annet klientens navn, fødselsdato, adresse og telefonnummer. Kartoteket skal gjøre det lettere å finne ut om andre etater jobber med samme sak. Men kartoteket skal ikke inneholde diagnoser, resultater, arbeidshypoteser osv.

Kartoteket må også inneholde opplysninger om hvilket forvaltningsorgan som har eller har hatt saken til behandling. Heller ikke Datatilsynet går i mot et slikt felles kartotek.

SIER NEI: Stortingspolitiker Solveig Sollie (Krf) mener det er unødvendig med et felles dataregister med følsomme opplysninger om barn og deres

Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 16.55 cw@oslonett.no