Våpenhvile i avtalekrig

Statskonsult og KDL nærmer seg hverandre på standardavtaler

På en konferanse den 13. oktober vil Statskonsult presentere sitt reviderte forslag til standardavtaler for IT-innkjøp. Revisjonen blir godt mottatt av Kontor og Datateknisk Landsforening. Seminaret i oktober målbærer budskapet "standardavtaler er viktig".

Pål Leveraas

Den første standardavtale for datainnkjøp for statlig sektor kom i 1979. Ti år senere ble den kraftig omarbeidet, og det er fremdeles denne versjonen som er gjeldende i dag. Statens standardavtale er ifølge Per Morten Hoff i Kontor og Datateknisk Landsforening altfor omfattende, uklar og komplisert slik den foreligger i dag. Derfor startet KDL sitt eget utredningsarbeid for et par år siden. Dette resulterte i et eget dokument som skal være enklere å forholde seg til for både kjøper og selger i IT-markedet.

-- Den reviderte versjonen av Statens standardavtale er imidlertid et langt skritt i riktig retning, sier Hoff.

Ikke så lett

Eksistensen av to konkurrerende versjoner av standardavtaler kan virke forvirrende. Statens avtaletekst er utformet sett fra en kjøpers perspektiv, og har man ikke tid og anledning til å sette seg inn i lovtekster og avtaleverk selv, er det nærliggende å anta at denne avtalen best ivaretar dine behov som kjøper. KDLs avtale er på den annen side utarbeidet av en leverandørorganisasjon, og motsatt er det nærliggende å anta at denne gir preferanser til leverandørene i siste instans.

Ifølge Hoff er ikke denne siste antakelsen riktig. Avtalen er ment å gi et seriøst og balansert utgangspunkt for forhandlinger om IT-anskaffelser. En avtale som prefererte leverandører ville vært grunnlag for uenighet og strid, og det er ikke i noen parters interesse. Avtalen er da også blitt godt mottatt både i bransjen og blant IT-konsulenter, fremholder Per Morten Hoff.

At det eksisterer to sett med standardavtaler har mer med det faktum at målgruppene er forskjellige, enn noe annet. Statens avtale retter seg mot statlige instansers IT-innkjøp, mens KDLs retter seg mot private og tildels kommunale organisasjoner.

Forskjellene

Det er på åtte til ti punkter det ofte har oppstått kontroverser i forbindelse med to standardavtalene. Et viktig konfliktpunkt går på avgrensning av ansvar for såkalte følgeskader. Dette er de indirekte konsekvenser feil ved en leveranse kan få.

Dersom et sykehus for eksempel feilbehandler en person på grunn av feil ved datasystemet som kan tilbakeføres til mangler ved leveransen, er det vanskelig å avgrense konkret hvor langt leverandørens ansvar skal gå.

Problemet med statens avtaletekst på dette området er at den er litt for ullen, den spesifiserer ikke nøyaktig hvor langt ansvaret skal trekkes ut. Noen klar avgrensning er det ikke sikkert at tilhørerne på seminaret den 13. oktober vil få heller. Partene arbeider fremdeles med dette ansvarsforholdet.

Det som er helt klart ifølge Sidsel Tønnessen fra Statskonsult, er at dersom ansvar for følgeskader eller andre erstatningsbetingende skader skal pålegges leverandøren, må de være relevante, det må være en klar påvisbar sammenheng.

Samtidig konstaterer Tønnessen at det er ingen forsikringsselskap som tør å forsikre IBM, Scanvest Olivetti eller andre dataleverandører for slike skader, såfremt de ikke klart kan avgrenses.

Tankeleserpunktene

Andre deler av statens avtale som nå blir revidert er hva Tønnessen kaller "tankeleserpunktene".

-- Leverandørene føler at det er lagt utilbørlig press på hva de "burde ha forstått", og vi har heller ikke definert godt nok hva en "mangel" er. Revideringen av teksten på dette består i å fjerne mye av prosateksten i definisjonen av hva som er en mangel, og ta utgangspunkt i avvik fra det som er spesifisert og avtalt.

Andre forskjeller er vanskeligere å gjøre noe med. Staten har for eksempel sine betalingsbetingelser som man ikke uten videre kan forandre på. Disse betingelsene kan slå ganske ugunstig ut for leverandøren, som i enkelte tilfeller kan regne med å måtte vente i hele fire måneder fra leveringstidspunktet til varen er fullt ut betalt. Staten forbeholder seg retten til å betale den siste delbetalingen etter at garanti og testperioden på tre måneder er over, og da skjer det til de vanlige 30 dagers betingelsene.

En kilde til problemer er kravspesifikasjonen. Statens avtale har et bilag en som er kundens kravspesifikasjon, og et bilag to som er leverandørens beskrivelse av hva han kan gjøre for å møte kravene. Dette er nødvendig i forhold til EØS-regelverket, som tilsier at alle statlige avtaler over en viss størrelse må ut på anbud. Det vil være ugjørlig å sette seg ned med leverandøren i hvert enkelt tilfelle og utarbeide en kravspesifikasjon man er enige om, slik KDLs standardavtale legger opp til.

Omforent avtale?

I Sverige har Statskonsult og KDLs søsterorganisasjoner kommet fram til en omforent avtale. Dette har ikke partene her til lands tro på at de kan greie med det første.

-- KDLs avtale er fremdeles litt for leverandørvennlig på enkelte punkter. Blant annet når det gjelder sanksjoner ved mislighold, den beskytter leverandørene litt for sterkt.

BING: Jon Bing fronter et seminar i oktober hvor bruken av standardavtaler står i fokus.


			Avtalevettreglene

På et seminar i oktober vil Statskonsult og KDL legge fram sine ti "avtalevettregler".

En kunde bør ...

1. ... bruke nok tid på å avklare sine krav før han setter seg til forhandlingsbordet. Hvis et system skal utvikles må kravene være detaljerte og presise, hvis ferdigprodukter skal kjøpes inn må de være mer summariske og retningsgivende.
2. ... forhandle parallelt med flere leverandører for å få det beste tilbudet. Standardavtaler bør brukes, da er alternativene lettere å sammenligne.
3. ... se kjøps- og vedlikeholdsavtalen i sammenheng slik at dekningen totalt sett blir best mulig.
4. ... ikke la leverandøren gjøre alt skrivearbeidet selv om dette kan være bekvemt. Den som skriver har alltid et overtak fordi han er nødt til å sette seg bedre inn i sakene og kan styre når arbeidet skal bli ferdig.
5. ... være bevisst at han aldri blir fet av dagbøter og erstatningssaker fordi hans oppgaver ikke blir løst. Bøter er til for at leverandøren skal forstå situasjonens alvor.

En leverandør bør ...

6. ... aldri slippe ut selgere som ikke kan standardbetingelsene og faremomentene like godt som produktene. Med en dårlig kontrakt kan et godt salg fort bli til en tapsforretning.
7. ... skrive sine tilbud slik at kapitlene lett kan gjøres om til bilag til en standardavtale.
8. ... sørge for at de som skal realisere avtalen vet (og kan påvirke i tide) hva den inneholder. Dårlig koordinering mellom selgeren og gjennomføreren er en sikker vei til økte kostnader -- kanskje også til fiasko.

Begge parter bør huske at ...

9. ... kontraktsforhandlinger er en verdifull læreprosess som går ut på å avdekke og konkretisere både egne og motpartens forventninger, og må ta tid. Å forhandle er en del av gjennomføringen, ikke parpirarbeid som det gjelder å bli ferdig med så fort som mulig.
10. ... en kontrakt er god først når begge parter er fornøyd med den.


			Standardavtalekonferanse

Tid

13. oktober

Sted

SAS-hotellet, Oslo

Deltakelse

1.950 kroner inkluder lunsj og dokumentasjon

Høydepunkter

nnn EU/EØS-reglene, problemstillinger, utfordringer, med Jon Bing
nnn To case fra det virkelige liv: Skattedirektoratet og HSH.
nnn Vitneavhør -- leverandørene står frem

Nærmere opplysninger

Statskonsult 22 45 10 00
   
Artikkel automatisk generert, 11/11-94, kl. 16.55 cw@oslonett.no