Lønn som fortjent?

Datalederen tjente 1,7 millioner i snitt

-- Dette høres helt sykt ut. Slik kommenterer Tele og Dataforbundets leder, Tore Lundberg, databransjens topplønninger.

Runar Rønningen Ivar Kamsvåg

I snitt tjente sjefene for Norges toneangivende dataselskaper i underkant av 1,7 millioner kroner hver i 1993. Dette er nesten fire ganger så mye som statsminister Gro Harlem Brundtland, som har en årsinntekt i underkant av 450.000 kroner. Leder av Tele- og Dataforbundet Tore Lundberg er ikke redd for ytre seg sterkt kritisk til ledernes inntektsnivå.

--Dette høres helt sykt ut. Det høres ikke ut som lønn i det hele tatt, selv om de jobber 24 timer i døgnet. En kan stille spørsmål om hva det er disse personene kan, som gjør at de skal tjene himmelhøyt over alle andre. I en tid hvor alle gjør så godt de kan er dette alt annet enn rettferdig, mener Lundberg.

Tallene

Tallene framkommer etter at Computerworld har tatt en sjekk i ligningsprotokollene i Oslo og Bærum. Et utvalg på 26 toppledere, fra noen av de mest toneangivende bedriftene i bransjen, viser at gjennomsnittslederen disponerte inntekter på 1,7 millioner kroner i fjor. Det er vel verd å merke seg at dette er tall etter at fradragene er trukket fra.

Likevel betalte en gjennomsnitlig norsk datatoppleder 718.000 kroner, eller 43 prosent av sin nettoinntekt, til felleskassen. Topplederen er også flink til å spare. Fratrukket gjeld var den gjennomsnittlige formuen på i overkant av 2,5 millioner kroner.

Nettolønn

En normal norsk databedrift sitter igjen med tre kroner for hver utfakturert hundrelapp. Det skal derfor selges mange PCer, skrivere og programpakker for å fylle ledernes lønnskontoer.

Topplederene behøver ikke å slite ned dørstokkene på sosialkontorene. Etter hva Computerworld har grunn til å tro ligger gjennomsnittslønnen for toppledere i databransjen høyere enn i andre deler av næringslivet.

De fleste hevet en betydelig høyere bruttolønn enn 1,7 millioner kroner, før rentekostnader tap på verdipapirer, rentefradrag og eventuelle barnebidrag gjorde sitt til at nettolønnen havnet på et skattemessig hyggeligere nivå.

-- Forbauset

Også generalsekretær Per Morten Hoff i Kontor og Datateknisk Landsforening er forbauset over inntektsnivået.

-- Jeg må si at jeg er overrasket, selv om jeg ikke vet hva som ligger bak tallene. Men generelt vil jeg advare mot at vi kommer tilbake til ttilstandene på åttitallet. Det vil ingen være tjent med, mener Hoff.

Hoff understreker at det ikke er KDL sin oppgave å legge seg opp i hva folk tjener og at lederlønningene i den norske databransje ligger under det en finner internasjonalt.

-- Det er jo snakk om en ekspansiv branje og det er jo hyggelig at folk gjør det bra. Selv om mange selskaper fortsatt, sliter er jo inntektene et tegn på at det begynner å gå bedre, sier KDLs generalsekretær. Selv tjente Hoff 383.000 kroner i fjor.

Om en toppleder tjener for mye eller lite er det knapt andre enn de ansatte og selskapet aksjonærer som kan bedømme. Les tabellen og døm selv!

KRITISKE: Både Per Morten Hoff og Tore Lundberg er kritiske til toppsjefenes lønninger. Selv tjener de langt mindre.

Lykkelig ND

Norsk Data gikk konkurs med et brak. Men for Tor Alfheim, Lars Monrad Krohn og Rolf Skår fikk ND eventyret en lykkelig slutt.

Annerledes går det knapt an å tolke siste års ligning. Tilsammen har trekløveret en formue på mer enn 30 millioner kroner som er bygget opp på aksjer i Norsk Data.

I gode gamle dager lød gjennomgangsvisa på Skullerud at det var uinteressant å snakke om papirpenger. Og selv om verdiene ikke ble realisert da ND-kursen lå på topp, kan de tre se framtiden lyst i møte.

Best an ligger Lars Monrad Krohn med en formue på 14, 5 millioner kroner. Rolf Skaar ligger hakk i hel med 13,8 millioner kroner i ligningsprotokollen.

Tapte to millioner

Riktig så bra har det ikke gått for ND-sliteren Tor Alfheim som står oppført med en formue på 3,5 millioner kroner. I årets ligning står Alfheim bokført med null i inntekt. I tillegg er formuen redusert med 400.000 kroner fra i fjor. Årsaken er at ND-aksjen ble skrevet ned i null i fjor.

-- Jeg skulle nok gjort som Rolf Skår og Lars Monrad Krohn og solgt meg ut mye tidligere. Men jeg kan aldri huske å ha satt meg ned og angret på at jeg beholdt aksjene. Jeg har jo fortsatt så jeg greier meg, sier Alfheim.

I ligningen framstår Alfheim med null i inntekt for 1993.

-- Jeg tapte noen millioner på at ND-aksjen gikk dukken. Det er jo OK å kunne skatteføre tapet. Ellers ville jeg nok ha blitt oppført med en inntekt på 1,2 millioner sier Alfheim.

SIKRET: Lars Monrad Krohn, Rolf Skår og Tor Alfheim har fått en samlet formue på mer enn 30 millioner kroner. Årsaken er ND-aksjer som de tidligere yndet å kalle papirpenger.