Lesbisk dinosaur biter paven

Sex, religion, vold, kjente personer og forhistoriske dyr er noen av de mest brukte temaer tabloidaviser og reklamefolk tar i bruk for å skape oppmerksomhet omkring sine produkter.

OVERSATT OG BEARBEIDET AV LAILA B. CARLSEN

Kunne man benytte noen av disse egenskaper i design av brukergrensesnitt? Selvfølgelig kan man det.

Alt for mange programmer starter opp med kjedelige og idéforlatte skjermbilder som gir brukeren minimalt med inspirasjon og lyst til å arbeide med programmet. Som designer av brukergrensesnitt bør man kanskje ikke starte opp alle programmene sine med bilder av kjente personer eller effekter fra film, men det er en fordel å ha litt kjennskap til de teknikker som man kan benytte for å fange oppmerksomhet i et samfunn der flere og flere medier kjemper om kundene.

Et godt eksempel

La meg starte med et eksempel: Du har laget et program som gir brukeren mulighet til å lære om hunde-sykdommer. Programmet skal fungere hos hunde-eiere, som kan taste inn sykdoms-symptonene til hunden sin og få et svar på hva de kan gjøre for å forhindre sykdommen. Hvis du vil være helt sikker på at programmet blir brukt av målgruppen, lager du for eksempel et lite program-ikon med en hund som har en pistol mot pannen. Under ikonet skriver du: "Start dette programmet! ellers skyter jeg hunden din". På denne måten skaper du et blikkfang og en motivasjon til å bruke programmet. Men bruk den slags effekter med omtanke, man kan jo risikere å bli anmeldt til dyrebeskyttelsen.

Historien

Design av brukergrensesnitt har i de siste 20 årene gått fra å være en disiplin hvor en systemutvikler satte opp en grønn tekst på en sort skjerm, til å bli en multidisiplin hvor systemutvikleren skal ha innsikt i en lang rekke fagområder. Dette dreier seg om områder som grafisk design, forståelse for brukerens psykologi, organisatorisk innsikt, for ikke å snakke om de tekniske områdene.

Utnytt reklamens makt

På det formidlingsmessige området ville mange med fordel kunne innhente inspirasjon i et samarbeid med reklamefolk. Reklamefolk tenker pr. definisjon meget på sine brukere, lesere eller seere. For dem er et av de viktigste suksesskriterier å fange brukerens oppmerksomhet. Dette kan gjøres på mange måter, avhengig av oppgavens karakter. En hyppig benyttet modell i reklamebransjen er AIDA-modellen.

Kort sagt følger AIDA-modellen disse prinsipper:

* Attention -- Fang kundens oppmerksomhet

* Interest -- Gjør kunden interessert i temaet

* Disere -- Få kunden til å føle at de har et behov

* Action -- Fortell kunden hva han nå skal gjøre

For et par år siden utgav Dansk Metal et program som hadde til hensikt å opplyse om innholdet av EF-traktaten. Programmet kunne rekvireres på en diskett hvis man var interessert i det. Men det var tydelig at utviklerne ikke hadde noe særlig innsikt i hvordan programmet kunne formidle budskapet til brukeren. Som de fleste vet er heller ikke EF-traktaten det letteste å formidle. Men i AIDA-modellen ville det vært hjelp å få.

AIDA-modellen og EF-traktaten

La meg først, med referanse i AIDA-modellen, kort skissere noen av programmets problemer:

A: Skjermbildene hadde kjedelig lay-out og inneholdt alt for mye uinteressant informasjon. Det fanget ikke min oppmerksomhet.

I: Menypunktene var tatt ut av en juridisk tekst. Den tok altså ikke utgangspunkt i brukerens eventuelle spørsmål om traktaten.

D: Det var ingen forklaring på hva jeg kunne få ut av å bruke programmet. Det var vanskelig å se hvor mitt behov for å benytte programmet lå.

A: Programmet inneholdt nesten ingen veiledning. Det fantes heller ingen forklaring på hvordan man kunne løse spesifikke problemer med programmet.

Det ville være å gå for langt å vise hvordan traktat-programmet skulle lages hvis det skulle leve opp til AIDA-modellen. Men jeg vil gjerne få fremheve at det i første omgang burde ha en treffende overskrift. Hva med: "Forstå den Europeiske traktat!". Deretter skulle man, på bakgrunn av en brukerundersøkelse, vurdere hvilke spørsmål programmets målgruppe kunne ha vedrørende traktaten, og latt programmets innledende skjermbilde gitt brukeren mulighet til å få svar på disse spørsmålene.

I en rekke av de systemer som jeg i de senere år har sett, er det svært mange av disse som burde tatt i bruk en person med erfaring og evner innenfor reklame og markedsføring. Prøv å relatere AIDA-modellen til noen av de programmer du selv har designet. Jeg er sikker på at det er mye inspirasjon å hente.