[Forrige artikkel]               [CW hjemmeside]              [Neste artikkel]

Mot alle odds

IT-entrepenørenes tøffe oppvekst


Administrerende direktør Jan Bakke i Microway mener at de offentlige støtteordningene for dataindustrien er for dårlige. Nesten all støtten er rettet mot utviklingen av et produkt, mens det er lite eller ingen penger å hente til markedsføringen.

RUNAR RøNNINGEN

Strømmen-bedriften Microway trådte frem som et friskt pust i media på tampen av 1992, hvor det aller meste i dataindustrien var heller nitrist. Selskapet har siden utmerket seg med flere nyvinninger, blant annet den superraske søkebrikken MS 160 og PCMCIA-kortet Videoport for PC.

Det er imidlertid en lang og kronglete vei å gå fra utvikling av lovende produkter til pengene klinger inn i kassen. Under lanseringen av MS 160 dundret Jan Bakke til og spådde tusen nye arbeidsplasser i løpet av en toårsperiode.

I dag arbeider et tyvetalls mennesker med utvikling ved Microways hovedkvarter på Strømmen. Ifølge Bakke planlegger Microway å ansette ti til femten personer på markedssiden i løpet av kort tid.

-- Det vært tungt. Vi har arbeidet 14 timers dager og har samarbeidsvillige koner. Først i månedskiftet mai/juni begynte vi å se lyset. Nå har vi imidlertid fått et gjennombrudd i Japan, understreker Bakke.

Omtale

Mediaomtale har det ikke skortet på i Microways korte liv. Etter en storstilt lansering på NRK fjernsynet har Bakke figurert i lokalavisa på Romerike nesten like ofte som ordføreren. Bakke maner oss om tålmodighet, når vi spør han om regnskapstallene for Microway-selskapene. Samlet omsatte selskapene for 26 millioner kroner i fjor, mens resultatet ble rundt null. Ifølge Bakke er 50 millioner kroner investert i selskapene.

-- Vi er nødt til å tenke langsiktig i denne bransjen. Det tar minst ti år å utvikle denne type industri i Norge. Spørsmålet er om vi ønsker å ha denne type industri eller ikke, sier Jan Bakke.

Bakke mener det er helt sentralt at det statlige virkemiddel-apparatet er med dersom dataindustrien skal ha utviklingsmuligheter i Norge. Langsiktig industriell tankegang og en erkjennelse av at salg og markedsføring er minst like viktig som produktutvikling, mener han er mangelvare i Norge i dag.

-- Tidligere kunne man opparbeide et marked hjemme, for så å gå forsiktig ut på eksportmarkedene. I dag må produktet tilrettelegges for verdensmarkedet med en gang, ellers snapper en konkurrent hele idéen, understreker Bakke.

Eksportprogram finnes

I dag er det relativt gode støtteordninger å hente for databedrifter som ønsker å utvikle et nytt produkt. Støtteordningene blir imidlertid mer begrenset, når prototypen er ferdig og produktet skal markedsføres og selges.

-- Det er et klart problem at det finnes lite statlige penger å hente til markedsføring og salg for IT-industrien i Norge. Det finnes imidlertid noen gode støtteordninger hos SND (Statens Nærings og Distriktsutviklingsfond) og Eksportrådet. Forutsetningen er at bedriftene har en skikkelig markedsplan, sier Geir Jacobsen i Norges Eksportråd.

Jacobsen har i ett års tid ledet et Eksportprogram for IT-bedrifter. Prosjektet ledes av Eksportrådet med finansieringsbistand fra Norsk Forskningsråd, IT-næringens Forening og Norsk Romsenter.

Bare ti IT-bedrifter er i første omgang plukket ut til å delta i prosjektet. Tanken er at med noen få motiverte bedrifter vil man få bedre resultater. Det er nedsatt en styringsgruppe sammensatt av representanter fra samme gruppe som finansierer prosjektet. Programmet inkluderer konkret eksportassistanse for de ti bedriftene som deltar i programmet.

-- Bedriftene er for lite flinke til å tenke markedsføring. Ofte er de ansatte for opptatt med å lage neste generasjon av produktet, fremfor å selge den første. I IT-industrien er det ekstremt viktig å være hurtig ute i markedet fordi tidsvinduet er så kort, sier Geir Jacobsen.

Kreativt men...

En gjennomgang av noen av de mest lovende nyvinningene i den norske dataindustrien de siste årene, viser at et lovende produkt sjelden betyr noen garantert vei til himmels. Flere av bedriftene høster lovord under lanseringen, men deretter havner de i et slags vakuum. De fleste blir frakjørt før verdensmarkedet ser noe til produktene.

Under har vi forsøkt å sette opp statusoversikt for noen av IT-entrepenørene. Her er det imidlertid mulighet for både opprykk og nedrykk. Ingen av divisjonene har imidlertid begrensninger med hensyn til antall lag. Helst skulle vi ha sett alle havne i toppdivisjonen, men det er kanskje noe i overkant av hva vi kan forlange.

Flere av bedriftene i toppdivisjonen understreker viktigheten av å sette av midler til markedsføring. Programvarehuset Superoffice har i løpet av første halvår i år lagt ned over to millioner kroner i markedsføring.

En annen vei å gå er å skaffe seg en sterk alliansepartner, helst en industripartner som også går aktivt inn på eiersiden i bedriften. Kongsbergbedriften Syscan Mapping er blitt en del av suksessbedriften Sysdeco Group. Sysnet gjorde lykken da selskapet nylig ble kjøpt opp av et amerikansk programvarehus.

Valg av riktig alliansepartner er også viktig. Høyteknologibedriften Metis, som Computerworld omtalte i forrige utgave, inngikk en avtale med kriserammede Digital. Deres andre samarbeidspartner ASK ble i tillegg kjøpt opp av CA. Metis er i dag satt under administrasjon av gjeldsnemden.

LITE STØTTE?: Administrerende direktør Jan Bakke i Strømmen-selskapet Microway mener støtteordningene for dataindustrien er for dårlig. (Foto: Gisle Orlund)

EKSPORTPROGRAM: Geir Jacobsen i Norges Eksportråd mener det er midler å hente, dersom bedriften har en skikkelig markedsplan.

Suksessbedriftene

PC Systemer

Superoffice

Syscan Mapping

Sysnet

Ventelisten

IDE

Microway

Micro Design

Scala

Transfaks

Taskon

Havariene

Autodisplay

Dolphin server Technology

Metis

Winix


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 22/09-94, kl. 15.25 cw@oslonett.no