Uberørt av mennesker

EDI bør inn i helsesektoren

---

Laboratoriesvar, røntgenbilder, resepter, sykemeldinger og epikriser. Alt kan gjøres til elektronisk meldinger, og sendes fra et datasystem til et annet. Pasientinformasjonen kan dermed utveksles helt uberørt av menneskehender.

---

Flere aktører i helsesektoren har fått øynene opp for bruk av EDI (elektronisk datautveksling). Syv fylkeskommuner bruker i dag løsninger som overfører laboratoriesvar fra sykehusenes laboratoriesystemer til primærlegenes journalsystemer.

Prøvesvarene "oversettes" til elektroniske meldinger, som legges automatisk i en "postkasse". Primærlegens pasientjournal henter svarene i postkassa. Svarene blir så automatisk lagt inn i journalsystemet.

På samme måte kan røntgenundersøkelser, resepter, sykemeldinger, legeregningskort osv. behandles.

Eksempelvis kan legen fylle ut en elektronisk resept i sitt journalsystem, som overføres som elektronisk melding til apoteket. Lagersystemet på apoteket blir automatisk oppdatert. Når pasienten møter på aptoketet er medisinen klar.

Mangler motor

500 legekontorer kjører standardiserte løsninger på elektronisk overførsel av lab-svar. Omlag et like stort antall bruker ustandardiserte systemer, fordi dette til nå har vært rimeligere.

Et felles løft for innføring av standardiserte EDI-meldinger i helsesektoren må til, men foreløpig har man manglet en motor som kan gå foran.

-- Det foreslåtte helsenettet er et slikt fellesprosjekt som kan løfte EDI-bruken opp i Norge, sier Astri Vik i Kompetansesenteret for IT i helsevesenet (KITH).

I Danmark har man allerede passert omlag en million elektroniske resepter hittil i år.

Felles "kjøreregler" for en "alle til alle kommunikasjon" i helsevesenet er beskrevet i en håndbok for EDI her hjemme. Håndboka, utarbeidet av KITH, er et resultat av Sosial- og helsedepartementet standardiseringsprogram i helsesvesenet. Kjørereglene skal være til hjelp for å komme i gang med EDI.

-- Det positive er at vi nå har etablert et samarbeid mellom helsesektoren og Rikstrygdeverket om disse standardiserte meldingene. Håndboka omfatter både helse- og trygdesektoren, sier Vik

Trygdeverket

Flere pilotprosjekter er startet i Norge. Noen legesentre og trygdekontorer prøvesender elektroniske legeregningskort fra legene til trygdekontorene. En slik løsning forenkler også kontrollen av legeregninger, som Rikstrygdeverket har intensivert.

-- Statskonsult har beregnet at 29 årsverk går med til å taste inn legererninger i trygdeetaten. Hvis denne informasjonen ble sendt som EDI-meldinger kunne store utgifter blitt spart, sier Vik.

Videre planlegges EDI-basert utveksling av sykemeldinger og legeregningskort mellom poliklinikker på sykehus og trygdekontorene. På reseptsiden er det i gang et pilotprosjekt mellom et legekontor og et apotek i Bergen.

I Oslo kommune er 45-50 legekontorer i drift med EDI-baserte laboratoriesvar mot sykehus. Vik tror legene etterhvert vil kreve å få slike laboratoriesvar elektronisk.

-- Det er viktig at det gis en gulrot til de legene som satser på standardisert kommunikasjon. Denne påskjønnelsen bør komme i form av direkte tilskudd eller andre fordeler, sier Vik.

Like viktig er det å få med applikasjonsleverandørene, som til nå har vært trege med å tilpasse sine løsninger til standard EDI. De trenger enda sterkere signaler på at EDI er et prioritert område.

PASIENTENE: EDI i helsesektoren vil frigjøre mer tid til pasientene, sier konsulent Astri Vik i Kompetansesenteret for IT i helsevesenet. (Foto: Heidi Egede-Nissen)

EDI

* EDI (Electronic Data Interchange) gir sikrere og mer effektiv informasjonsformidling innen og mellom helse- og trygdesektoren, og mot resten av samfunnet.

* Rask og pålitelig informasjonsutveksling frigjør ressurser som kan brukes til pasientrettet arbeid.

* For å få en effektiv informasjonsutveksling må teknologiske, medisinske og helsefaglige standarder spesifiseres.

* Dokumentutvekslingen mellom helsesektoren og Rikstrygdeverket er i hovedsak

Artikkel automatisk generert, 22/09-94, kl. 15.24 cw@oslonett.no