![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
Et høyhastighets Riksnett vil kunne sikre spredt bosetning samtidig som det minsker energiforbruket.
nn Bedrifter og bevisste brukere burde elske tanken. Tenk å kunne være på ferie og i møte samtidig, med minimal transportkostnad og redusert forurensning. Transportselskaper burde bli skremt av mulighetene. De lever av å transportere kunder fra det ene stedet til det andre. Selgere som bare sitter i godstolen og diskuterer med den mest avsidesliggende kunden, undervisning uten auditorier hvor alle får se like bra, reparasjon av luftkjøleanlegget på bilen uten tidligere erfaring, diskusjon av røntgenbilder med fagekspertisen uten at de fysisk er tilstede, og dagsrevyen når det passer, er bare noen av mulighetene som naturlig vil bli vurdert med et høyhastighets Riksnett. Norges viktigste samferdselsoppgave er ikke å bygge nye flyplasser, broer og veier, men å skaffe bedrifter tilgang til Riksnettet.
nn Et Riksnett med tusen ganger overføringskapasiteten av dagens raskeste Televerkstilbud på 2 Mbit per sekund, er hva Norge trenger som "stamvei". På samme måte som Tysklands veinett ikke har samme transportkapasitet over alt, vil heller ikke Riksnettet ha samme overføringsbehov på alle "veiene". Men på deler av strekningene, mellom tjenestemaskinene og de store brukerkonsentrasjonene, bør ikke trafikken stange som for noen år siden, på en sommerfredag nær Sinsen-krysset. Nå raser trafikken gjennom Sinsen-krysset. På samme måte bør datakommunikasjonen rase rundt i Norge. Med fri ferdsel gjennom Sinsen-krysset minskes forurensningen, med fri ferdsel på riksnettet reduseres forurensningen dramatisk, siden menneskene bare reiser i form av bilder og lyd.
nn Televerkene har sovet. Monopol, ingen konkurranse og slapp teknologi. Automatisk bestselger uten anstrengelse. Datakommunikasjonen snudde opp ned på forholdene. Ny teknologi måtte inn for å tilfredstille de enkleste behovene. Men hva som trengtes, hadde Televerkene liten føling med. Utviklingen skjøt imidlertid fart. Hastigheten kunne plutselig økes dramatisk i forhold til det generelle tilbudet. Men en dramatisk forbedring av tilbudet ville ødelegge fullstendig for det etablerte. Å skynde seg langsomt har derfor vært Televerkenes strategi. Med oppsplittingen av AT & T og konkurranse på det amerikanske markedet, begynte spennende teknologi å dukke frem i lyset. Til da hadde avansert kommunikasjonsteknologi vært noe for forskere.
nn ATM fikk plutselig en ny betydning. Ikke lenger synonymt med minibank, en enhet som hadde vært med på å bevise at det er et stort behov for datakommunikasjon. ATM har vært med på å understreke behovet for ATM, asynkron transportmåte. ATM vil kunne effektivisere nettet som er dedikert til ATM-ene, dvs. minibankene. I dag har disse faste linjer. ATM, derimot setter opp en linje så lenge det er behov for så å frigjøre linjen til annen bruk. Televerkene har et blandet forhold til faste linjer. De gir sikker inntekt, er enkle å budsjettere med, men samtidig så ligger mye av kapasitetn brakk. Linjebehovet er ikke enkelt å vurdere. Hvor mange faste forbindelser på over 2 Mbit per sekund trenger industrien?
nn I bøkenes verden heter det at en bok aldri kan selge mye før den har solgt mye. Dette utsagnet gjelder i omskrevet form for Televerket. Nettet kan ikke transportere mye før det har transportert mye. Hva er behovet, kan vi tjene penger ved å satse? På bokfronten er det et sjansespill hvilken bok som vil selge mye. Innen datakommunikasjon er det ikke det samme sjansespillet. Imidlertid er investeringen mye større og dermed muligheten for å feile. Utviklingen av det generelle datakommunikasjonsvolumet på fjernnettet og veksten av faste linjer bør gi Televerket en indikasjon på behovet. Den nye satsningen til Teletotal mot de store kundenes behov, bør ytterligere påpeke det latente datakommunikasjonsbehovet.
nn Det Televerket har hatt vanskelig for å forstå er at fjernnettet har behov for å inngå i lokalnettet. At det delvis er slik innrømmer Televerket ved å tilby bynett med meget høy hastighet i forhold til det generelle tilbudet. Veksten i lokalnett de seneste ti år sier mye om hvilket kundebehov som eksisterer. I øyblikket er kundebehovet temmet. Teletotal har riktignok til oppgave å få behovet til å utfolde seg, men begrepet pris/ytelse er enda uprøvet i Televerk-sammenheng. For å kunne drive profesjonell fjernundervisning trengs det et Riksnett med høy kapasitet for overføring av levende bilder og lyd. Skal studentene kunne spørre foreleseren, må de ha egen kommunikasjon tilbake, f.eks. Intels Proshare som utnytter ISDN.
nn USA gjør det, EU gjør det, satser på en rask utvikling av sine Riksnett. I USA står visepresident Al Gore i spissen, i EU er det Martin Bangemann. For begge er det konkurransefortrinn som er motivasjonen. Nye tilbud, nye muligheter er det som skal sørge for at europeiske og amerikanske bedrifter blomstrer. Å ikke klare seg i konkurransen fordi myndighetene har forsømt seg, er utenkelig i EU og USA. Bangemann-gruppen som legger premissene for et EU-nett, fremhever at nettet vil bidra til en samfunnsomveltning som er den mest omfattende siden den industrielle revolusjon. At deres uttalelse har gyldighet, kan den enorme veksten av brukere på Internet vitne om. 30 millioner brukere kan ikke ta feil. Det verdensomspennende Internet består av et utall "gruslagte bygdeveier" med lav hastighet, ikke "autostradaer" uten fartsgrenser som Gore og Bangemann ser for seg.
nn I Norge er datakommunikasjon noe nærmest uforståelig for norske politikere. At Televerket endelig blir et statlig aksjeselskap med mulighet til egen satsning, passer dårlig for politikere som forbinder Televerket med utbygging av telenettet. Erfaring med kø for å få telefon, gjør at politikerne har forstått utbyggingsbehovet for telefoni. Den jobben er avsluttet. Heretter er det tilsynelatende sikring av lave telefontakster og samarbeid utenfor Norges grenser som er Televerkets jobb. At FAX i dag er viktigere for Televerkene enn telefonsamtaler på tvers av Atlanterhavet, vet vel de færreste. FAX er det enkleste behovet Riksnettet skal ta seg av. FAX krever ikke høy hastighet, bare stor kapasitet. Data, bilder og lyd må ha rask og effektiv overføring for å være til nytte. Å se hakkete TV-bilder vil ødelegge for assistansen til en komplisert operasjon.
nn Det er sørgelig at enkelte politikere forbinder høyhastighets datakommunikasjon med negative konskvenser for næringsutvikling og bosetting i distriktene. Det er det motsatte som bør være tilfelle. Å skaffe avsidesliggende bedrifter mulighet til kunne gjennomføre møter med samarbeidspartnere uten å måtte reise, sparer kostnader og forurensning og gjør arbeidstiden mer produktivt. I fremtiden er det ikke utenkelig at Stortinget kan være fulltallig med kun en håndfull Oslo-representanter tilstede i Stortingssalen. Resten vil kunne delta via høyhastighets videooverføring fra distriktet de er representant for. Videokonferanser kan naturligvis ikke erstatte det praktiske stortingsarbeidet med mange uformelle diskusjoner og møter før standpunkter fattes. Å treffe et menneske er en annen opplevelse enn å se vedkommende på film. Å treffe distriktets velgere og samtidig kunne gjøre jobben sin som Stortingsrepresentant, vil kunne skape bedre forståelse for de praktiske behov.
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)