Herrer og tjenere

Klienter og tjenere er blant de store moteordene for tiden. En av Computerworlds viktigste oppgaver er til enhver tid å følge med hvilken vei vinden blåser (om ikke nødvendigvis alltid blåse med den). I pakt med disse ambisjonene kan vi denne uken presentere et eget fokusbilag under tittelen "Klient/tjener Journalen".

Vår nye journal er en videreutvikling av det våre lesere vil kjenne som "Unixworld". Unix har de siste årene vært synonymt med "åpenhet", og har i den åpenhets-rus som har rett informasjonsteknologene fått et nærmest magisk skjær over seg.

Men Unix i seg selv gir ingen frelse.

Klient-tjener arkitektur innebærer at datakraft distribueres ut til klientene. Og klientene, det er i siste instans deg og meg, men i denne spesielle dataterminologien representert ved en PC eller en arbeidsstasjon som er i stand til å gjøre lokale oppgaver effektivt og støtte seg til de sentrale "tjenermaskinene" når behovet oppstår.

Klient-tjener representerer en sving tilbake på pendelen. Før i tiden satt folk ved terminaler som trakk datakraft fra en sentral CPU. Hjernen i systemet måtte deles med alle andre i bedriften. Programvare var noe man bestilte fra dataavdelingen, og som minimum tok seks måneder å få installert.

Da PC-ene så brukerne sitt snitt til å gjøre opprør mot den sentrale, autoritære dataavdelingen. Man kunne kjøpe den datakraften man ønsket og installere så mange programmer man ville.

Dette resulterte i en spontan lykkerus hos mange, men det tok ikke lang tid før man oppdaget at det faktisk også resulterte i det rene anarki.

Fordelen med en sentralisert databehandling var at man kunne ha de data man deler med andre samlet på et sted. Den fordelen ble borte med PC-ene. Senere fikk man gjenskapt noe ved at PC-er ble knyttet opp i nettverk, men PC-til-stormaskin-kommunikasjon var i mange år en nødløsning som krevde masse ekstraarbeid. Joda, du kunne hente data sentralt og bearbeide dem lokalt, men du kunne ikke lett dele resultatene av dine bearbeidninger med kolleger.

Så det oppstod et behov for en slags hybrid-teknologi hvor man kunne utnytte fordelene fra begge leire -- deling av data som skal deles, lokal lagring av data av mer lokal karakter. Samtidig gir klient-tjener arkitekturen mulighet for å kjøre tunge beregninger på den CPU-en som til enhver tid måtte ha ledig kapasitet.

Man får en mer rasjonell utnyttelse av teknologien, distribuert datakraft og sentraliserte data.

For å få til dette i heterogene miljø kreves det en ekstrem grad av standardisering og samarbeid mellom ulike leverandører. Denne prosessen kan man se som en forlengelse av Unix-bølgens krav om åpenhet og overensstemmelse med markedsstandarder. Unix som begrep er ikke lenger like viktig i denne sammenheng.

En sympatisk side ved klient-tjener arkitektur er forøvrig den idé at vi på sett og vis har fått satt datamaskinene på plass igjen. Etter 40 års tvil om hvem som egentlig er herrer og hvem som er tjenere blant maskiner og mennesker, gir klient-tjener et klart svar. Vi ligger ennå et hestehode foran.

Herrer og tjenere

Artikkel automatisk generert, 22/09-94, kl. 10.19 cw@oslonett.no