[Forrige artikkel]               [CW hjemmeside]              [Neste artikkel]

Høy risiko for Skandia

Bruker 200 mill. på nytt skadesystem


Det svenske forsikringskonsernet Skandia har satt i gang et ambisiøst dataprosjekt som tar sikte på å lage et felles nordisk skadesystem. Prosjekt "Fenix" vil få store konsekvenser for bemanningen i Skandias norske datterselskap Vesta.

RUNAR RøNNINGEN

Allerede i desember i fjor bestemte Skandia Norden seg for å integrere de danske og norske datasystemene i det svenske produksjonssystemet for skadeforsikringer. I forsikringskonsernet Skandia inngår danske Konglige Brand og norske Vesta.

Skadesystemet skal være oppe å gå sommeren 1996. Innen den tid regner Skandia-konsernet med å ha investert tilsammen 200 millioner svenske kroner. I dag arbeider 60-70 personer med datakompetanse i prosjektet. Samtidig et tilsvarende antall brukere engasjert.

Mannefall?

Omleggingen vil trolig få dramatiske konsekvenser for de som i dag arbeider i Vestas edb-avdeling. Etter at de nordiske systemene er integrert kommer sannsynligvis de ansatte på dataavdelingene i de ulike landene til å bli rasjonalisert bort, uttaler Lars Cederberg systemssjef i Skandia Data til Computer Sweden.

-- Skandia har så mange oppgaver i dag at omleggingen neppe vil føre til redusert bemanning ved edb-avdelingen i Bergen. De fleste kommer til å omskoleres og ivareta andre oppgaver i konsernet, sier Jøran Hansen prosjektleder for "Fenix".

Både det norske datterselskapet Vesta og det danske Kongelige Brand har i dag egne produksjonssystemer. Skandia har bestemt seg for å vrake de danske og norske dataløsningene til fordel for den svenske. Alle konsernets IT-avdelinger skal heretter jobbe mot den samme databasen i et enhetlig IT-miljø.

Alle dagens systemer bygger på IBMs stormaskinmiljø, med tre forskjellige programpakker i bunnen. Datasystemet i Vesta bygger på det amerikanske PM1 og Kongelige Brand har australske Kogan som systempakke. Det svenske produksjonssystemet for skadeforsikringer er egenutviklet etter Skandias systemutviklingsmetode Fakta ved hjelp av IBMs verktøy Dictionary.

Klient/tjener lett?

Skandia har bestemt seg for å beholde IBM stormaskinmiljø. I prosjektet skal databasehåndtere DL1 og DB2 benyttes som utviklingsverktøy. En forskningsgruppe på fem til seks personer skal parallelt med Fenix-prosjektet granske andre tekniske løsninger, inkludert klient/tjener.

-- Fenix vil basere seg på en type klient/tjener arkitektur som eventuelt etter hvert kan flyttes over på andre plattformer. Ren klient/tjener vurderte vi som for risikabelt. Personlig tror jeg ikke stormaskinene vil bli utrangert før eventuelt i 1997-98, sier Jøran Hansen.

Skandia-konsernets forsikring- og skadesystem skal nyutvikles for Skandia skadeavdelinger, men forøvrig gjøres ingen store endringer på det svenske systemet. Etter to år, når store deler av Fenix-prosjektet er ferdig, vil Skandia revidere den tekniske løsningen.

Fenix-prosjektet skal engasjere alle de nordiske forsikringsselskapenes dataavdelinger. Skandia Norden regner med å kunne fristille egne ressurser for arbeidet med integrasjonen av de tre datasystemene.

Fallgruver

Både private storselskaper og ikke minst offentlige institusjoner har de siste årene brent fingrene kraftig ved å investere i interne dataprosjekter. Prosjekter som Trygdeetatens "Tress-90" og Kreditkassens "KPB-92", har gitt den mest drevne prosjektleder mareritt på natterstid.

I den norske forsikringsbransjen var Trondheimselskapet Forenede Forsikring sist ute. Forenede, som er en del av Gjensidige konsernet, greide å svi av 100 millioner kroner før "Capsil" prosjektet ble skrinlagt på vårparten i fjor.

-- "Fenix" er et typisk høyrisikoprosjekt, men vi forsøker å begrense risikoen ved å splitte opp i mange mindre delprosjekter. Argumentet for å starte et slikt prosjekt er selvsagt å spare penger, sier Jøran Hansen.

I mellomtiden får forsikringskunder, aksjonærer og ansatte håpe prosjektlederen han har rett. Avstanden mellom et effektivt produksjonssystem og en økonomisk hengemyr har vist seg forsvinnende kort for mange finanskonsern.

OPPSIGELSER?: De ansatte i edb-avdelingen ved Vestas hovedkontor i Bergen venter i spenning på konsekvensene, når Skandia-konsernet skal integrere sine nordiske datasystemer. (Foto: NTB)

RISIKOVILLIG: Skandia-sjefen Bjørn Wolrath tør ikke satse på svenske statsobligasjoner, men likevel åpner Skandia-ledelsen lommeboka på vidt gap for et høyrisiko dataprosjekt. "Fenix-prosjektet" er beregnet å koste 200 millioner svenske kroner. (Foto: Arkiv)


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 22/09-94, kl. 10.18 cw@oslonett.no