-- Nettet ut til alle!

Uninett ønsker et åpent Riksnett

---

TRONDHEIM: Uninett A/S går i bresjen for elektroniske motorveier i Norge. Det er på tide å etablere et Riksnett som når ut til både offentlig og privat sektor, mener Uninett-sjefen Petter Kongshaug.

---

Uninett er eid av Kirke-utdannings og forskningsdepartementet (KUF). Selskapet er nettoperatør mot akademisk sektor i Norge, med mer enn 200 tilknyttede institusjoner.

Uninett representerer den elektroniske delen av det såkalte Norgesnettet -- et nett som dekker all kommunikasjon innen akademisk virksomhet i Norge. Den viktigste Uninett-tjenesten er direkte kobling til det verdensomspennende Internet.

Åpent for alle

Norgesnettet er et virtuelt nettverk. Det er datanettet med sine kobberkabler, fiberkabler og radiolinjer som fysisk knytter sammen universitetene og høyskoler. Uninett var først ute med å tilby et operativt høyhastighetsnett til brukere ved universitetene.

I 1992 var det parallelle Supernettet operativt. Dette er et bredbåndsnett som gir universitetene ekstra kapasitet for supercomputing og multimedia anvendelser.

Nå er det på tide at Norgesnettet sprer seg fra utdanningssektoren til kommersiell og offentlig sektor, mener Petter Kongshaug, administrerende direktør i Uninett.

-- Vi må spre nettjenester fra utdanningssektoren til andre deler av samfunnet. Det neste skrittet på motorveien er videregående skoler og grunnskoler. Videre er bibliotekene, museer og arkiver nøkkelinstitusjoner, sier Kongshaug.

Han ser for seg et nasjonalt nettverk som store deler av befolkningen tar i bruk. Med tre kommersielle nettverksoperatører i tillegg til Uninett er nettet åpent for alle, men det er langt fra i bruk av alle.

Motorveier

Infrastrukturen er der, understreker han. Institusjonene kan velge mellom leide digitale telesamband, oppringt tjeneste eller ISDN.

-- Vi har infrastrukturen, vi har tjenestene og løsningene. Det er nå snakk om politisk vilje for å tilby alt dette direkte. I dag må mange offentlige tjenester gå gjennom et tredje ledd, og det koster penger, sier Kongshaug.

Dette er spørsmål som skal debatteres på den store Uninett'94-konferansen i oktober. Her skal KUF legge fram handlingsplanen knyttet til Stortingsmeldingen om IT i utdanningen, som blant annet konkluderer med at Uninetts tjenester skal inn på alle skoler.

Interessen for Internet utenfor undervisnings- og forskningsmiljøene har steget dramatisk den siste tida. Det pågår nå en frisk diskusjon på nettet om hvordan det offentlige kan komme seg på det samme nettet. I tillegg eksploderer Internet-bruken på privat basis.

Markedsplass

-- Uninett har i dag 34.000 av de 40.000 nodene koblet opp mot Internet. Men dette vil snu seg. Det er bare et tidsspørsmål får de kommersielle operatørene blir større enn oss, sier Kongshaug.

I denne situasjonen er det viktig at Uninett og de private operatørene samarbeider, mener han. Uninett vil at deres brukere skal kunne bruke nettet til alt, også til kjøp og salg.

-- Vi etterlyser mer virksomhet på nettet. Vi kan snart få en elektronisk markedsplass på nettet, men dette må styres for å unngå det komplette kaos. Ett problem kan bli at nettet oversvømmes med uønsket reklame, et annet er rettighetsproblematikken. Vi trenger verktøy som identifiserer og fakturerer brukere i en slik markedsplass. Her må operatørene samarbeide, sier Kongshaug.

PS! All informasjon om årets Uninett-konferanse er å finne under Uninetts WWW hjemmeside eller URL: http://www.dhhalden.no/uninett94/uninett94.html

ENTUSIASTER: Uninetts ansatte vil ha alle med på den elektroniske motorveien: Petter Kongshaug (foran t.v.), Hans Terje Bakke, Alf Hansen, Bjørnar Pedersn, Olav Kvittem, Thomas Øhrbom, Anne Lise Ellevset, Ingrid Melve. Harald Alvestrand var ikke tilstede.

Uninett

* Uninett springer ut av et forskningsprosjekt i datakommunikasjon på slutten av 70-tallet.

* I perioden 1986-90 ble Uninetts driftsorganisasjon bygget opp og tjenestene utviklet.

* I 1992 ble samtlige høyere læresteder koblet opp mot en grunnleggende elektronisk infrastruktur.

* Uninett var i utgangspunktet åpent for alle med relevans til forskning og utdanning. I fjor ble det skilt ut som operatør for akademisk virksomhet.

* Da kom de kommersielle operatørene på banen. Disse er EUnet, Datametrix og Telepost.

* Alle fire tilbyr åpne Internet-tjenester gjennom et nøytralt samtrafikkpunkt, som ble opprettet i fjor vår.

Nytt Supernett

Innmaten i det eksisterende Supernettet mellom Universitetene skal byttes ut.

Televerket er interessert i å teste ut ny teknologi i samarbeid med Uninett. Supernettet er i dag basert på leide linjer. Nå går Televerket for ATM, en nyutviklet overføringsteknologi som tas i bruk over hele verden.

ATM er en svitsjet teknikk som gjør at flere kan bruke de sammen linjene. Applikasjonene over vil blant annet være Internet-baserte. ATM kan virkeliggjøre nye tjenester, blant annet multimedia. (HEN)

I. august ble en oppringt Uninett-tjeneste for skolene klar. Men KUF har ikke påtatt seg noe budsjettansvar for denne tjenesten.

Omlag 40 skoler er likevel i gang. Av disse er 33 videregående skoler og 10 grunnskoler. Imens avventer Uninett signaler fra departementet før man kan gå ut i full skala og tilby dette til alle. Dette er også et kapasitetsproblem. Uninett har ikke apparat til å ta seg av 4000 skoler over hele landet.

Skolene har også et potensielt problem med hvordan de skal få dekket alle sine nettbehov med kun en tilknytning når de ulike operatørene tilbyr ulike tjenester fra sine respektive nett.

For å løse slike problemer har NIT, Datametrix og Uninett startet et prosjekt for å se hvordan de strukturerer nettene sine. (HEN)

Artikkel automatisk generert, 22/09-94, kl. 10.18 cw@oslonett.no