Prising på offentlig informasjon.

Jeg kan ut fra et samfunnsøkonomisk sysnpunkt ikke se et eneste godt og holdbart argument for at offentlig informasjon ikke skal være tilgjengelig for flest mulig. PG nevner i sitt innlegg en del argumenter for prising av offentlig informasjon, men ingen av dem er særlig holdbare.

Argumentet om at ingenting er gratis (noen må betale for tilrettelegging og dat ainnsamling) og at kvaliteten på offentlig informasjon vil bli bedre hvis noen betaler for den, er gyldige så lenge man bruker rent bedriftsøkonomiske prinsipper. Men slik er det heldigvis ikke i nnen offentlig sektor, enhetene trenger ikke nødvendigvis å gå med overskudd, slik man bør i d et private næringsliv. Dette er ikke noe revolusjonerende prinsipp. Arbeidsmarkedsetaten o g Forsvaret er enkle eksempler på virksomheter som aldri kan gå med overskudd. årsaken til at disse etatene likevel eksisterer er at de for samfunnet som helhet skaper større verd ier enn de brukerne er villige til å betale for. Det samme prinsippet gjelder for sprednin g av offentlig informasjon, det skapes samfunnsmessige verdier i tillegg til de som det blir b etalt for. Derfor er det uinteressant om Lovdata og Tinglysningsdata kan tjene penger ved å ta be talt av brukerne sine. Det har så mye større verdi for samfunnet at flest mulig bruker disse tje nestene enn de (i denne sammenheng) småpengene som kan tas inn, at de burde være gratis.

Det gamle sosialøkonomargumentet om at etterspørselen vokser mot uendelig når p risen gær mot null, er morsomt. La oss anta at bananer en dag ble gratis. Ville du da æns ket deg levert hjem totusen tonn bananeræ Neppe. PG har gratis tilgang til alle maskinene på N R. Betyr det at han etterspør nærmest uendelige mengder maskintidæ årsaken til at dette

sosialøkonomargumentet overlever, er at det har gyldighet innenfor sosialøkonom iske modeller der man perfeksjonerer mekanismer rent matematisk, og der verden er et relativt lite interessant spesialtilfelle. Vi kan godt si at etterspørselen går mot uendelig når prisen g år mot null, men vi må innkalkulere brukerens tid i prisen, og da går aldri prisen mot null.

Argumentet om at det er nødvendig å få etablert et livskraftig elektronisk info rmasjonsmarked med databedrifter som aktører er et svært godt argument. Det er imidlertid list et opp på feil side i debatten, nemlig på siden som argumenterer for prising av offentlig informasj on. Ingenting vil være bedre for norske databedrifter enn nullprising av offentlig informasjon. D ette vil være et stort incentiv for norsk næringsliv generelt for å bruke bedre og flere dataver ktøy. Gratis offentlig informasjon vil gi hele næringslivet effektivitetsgevinster (man kan bare tenke seg faktureringssystemet med automatisk løpende kredittvurdering av kundene).

I tillegg begynner en god del mennesker rundt omkring i landet å få vanskelighe ter med å forstå hvorfor en offentlig bedrift skal ta penger for å gi fra seg informasjon som de allerede har fått penger av de samme personene (over skattesedlene) for å innhente. Meterologisk institutt får finansiering over statsbudsjettet for å utarbeide værvarsler. Hvorfor skal jeg da betale en gang til for å ringe og få langtidsvarselet (9,88 pr. min.) æ Finansdepartementet/Statis tisk Sentralbyrå får penger av meg til å utarbeide statsbudsjettet. Hvorfor kan ikke jeg få stat sbudsjettet tilgjengelig elektronisk i et regnearkæ Jeg betaler departementene for å utarbe ide lovforslag, og stortingsrepresentantene for å vedta dem. Hvorfor må jeg da i tillegg betale fo r å få lese loveneæ

øystein Gulbrandsen.

Artikkel automatisk generert, 22/09-94, kl. 10.17 cw@oslonett.no