Som vinden blåser

Programvare er like pålitelig som været. Det er viktig å være ytterst selektiv med tanke på kvaliteten av nye versjoner, og brukervennligheten i de enkelte programmene. Hør ikke på ord som "selvinstruerende".

De fleste mediene har funnet en fast uttrykksform -- dette gjelder dessverre ikke datamaskinen. Dataprogrammer kjennetegnes nettopp ved at design og funksjoner er like uforutsigbare som været. Som bruker er det umulig å kle seg riktig, og som designer er det ofte umulig å vite nøyaktig hvordan brukeren har kledd seg. Andre medier som fjernsyn, radio eller aviser har funnet en noenlunde stabil uttrykksform. Brukerne er mer eller mindre klar over hva de får. Datamarkedet er i så rask utvikling at det er tvilsomt om man som bruker noensinne vil konsentrere seg 100 prosent om arbeidsoppgaver, fremfor programmenes forskjeller, mange funksjoner og småfeil.

Utrygghet

Ved bruk av datamaskinen oppstår det ofte en rekke problemer som ikke oppstår i samme grad ved bruk av andre medier. Ser vi på et medie som for eksempel boken, så har den i store trekk ikke forandret karakter i dette århundret. Går man på biblioteket for å låne og lese en bok, vet man med andre ord noe om hva som skal skje.

De fleste har en klar ide om hvordan bokens innhold og budskap vil bli presentert. Slår man på fjernsynet for å se på nyhetene har man likeledes en fornemmelse av hva som skal skje: Fjernsynet vil presentere en rekke bilder, lyd, en oppleser, og noen korte filminnslag som som oftest dreier seg om ulykker og katastrofer rundt omkring i verden. Man er altså innstilt på å ta imot informasjon som er strukturert og presentert på en bestemt måte. Dette skaper trygghet. Ordet "trygghet" er ikke det første som faller en inn når man for første gang gir seg i kast med et nytt regnearkprogram.

Datamaskinens brukerdialog har de siste 20 årene gjennomgått en stor utvikling, og tar derfor ikke på samme måte utgangspunkt i et bestemt konsept, struktur eller filosofi. Dette gjør ofte arbeidet vanskelig for brukere som ofte blir lurt av programmerernes mer eller mindre fantasifulle innslag, selv i Windows 3.1 som av mange påstås å være en standardisert brukergrenseflate.

I mitt eget arbeid som systemutvikler har jeg gjentatte ganger opplevd situasjonen hvor en kunde kommer til meg og sier:

-- Du kan programmere og vet en masse om datamaskiner. Kan ikke du hjelpe meg med et lite problem?

Når jeg hører en sånn uttalelse forsøker jeg å bevare roen -- utad i hvert fall. En kunde skal helst ikke vite at man tenker: "Åh nei, hva kommer nå?" Kundens spørsmål faller i flere kategorier, men er ofte av den følgende typen:

-- Jeg satt og tegnet et diagram i et tegneprogram. Plutselig forskjøv tegningen seg til høyre og ut av bildet. Jeg får den ikke tilbake. Hva skal jeg gjøre?

Jeg fortsetter med å bevare roen, og starter alltid med å spørre hvilket tegneprogram det er snakk om. Her nevner kunden ofte navnet på et program som jeg kanskje har hørt om, men vanligvis blir jeg sittende en god stund foran kundens datamaskin. Her forsøker jeg febrilsk og etter beste evne å løse problemet. En kunde kan simpelthen ikke forstå at jeg med mitt kjennskap til data ikke kan finne ut av et ganske vanlig tegneprogram. Kunden gidder ikke å høre på sammenligningen min mellom været og programvarer.

Mange programvarebrukere er allikevel klar over at programvarebransjen har vanskeligheter med å få brukerne til å forstå alle de forskjellige brukergrenseflatene. Det er naturligvis gjort forsøk på å løse disse problemene gjennom utvikling av forskjellige standarder for programmenes brukerdialoger (som for eksempel CUA-standarden -- Common User Access). Det er allikevel en lang vei å gå før man kan bruke begreper som "selvinstruerende" når man snakker om programmer som inneholder flere tusen forskjellige funksjoner. Hvem ville for eksempel kunne finne på å kalle en bil selvinstruerende? Og det selv om bilen i regelen kun har tre hovedfunksjoner - svinge, gir og gass.

I mange bedrifter benyttes det i dag store ressurser å utdanne personale til å benytte alle de nye produktene. Med utviklingen på programvaremarkedet i tankene, så er det tydelig at denne type utdannelse er uten ende. Så snart brukerne er blitt fortrolig med et tekstbehandlingssystem eller databaseverktøy, så dukker det opp en ny versjon med en annen og (ifølge distributøren) bedre funksjonalitet.

Programvarebransjens paradoks er at kundene som oftest sammenligner forskjellige distributørers programmer basert på prisliste og antall funksjoner. Det er sjeldent at man under innkjøp av programvare kombinerer dette med en vurdering som tar utgangspunkt i bedriftens reelle behov, opplæringstid for brukerne, driftssikkerhet, ventetider, godt design, m.m. Dette paradokset vil jeg komme tilbake til i en sener artikkel.

OVERSATT OG BEARBEIDET AV ANN-KRISTIN STRAND

Som vinden blåser

Programvare er like pålitelig som været. Det er viktig å være ytterst selektiv med tanke på kvaliteten av nye versjoner, og brukervennligheten i de enkelte programmene. Hør ikke på ord som "selvinstruerende".

Artikkel automatisk generert, 22/09-94, kl. 10.17 cw@oslonett.no