Heidi Egede-Nissen
Det sier Roald Stigum Olsen, Høyre-mann og kommunalråd i Bergen kommune.
Han er kritisk til måten Kommunenes Sentralforbund (KS) forsøker å sette
IT på dagsorden i kommune-Norge.
-- Selvfølgelig er IT viktig for kommunene, men jeg tror ikke dette er
noe politikerne må engasjere seg i. Ved å presentere omfattende IT-planer
for politikerne gjøres IT til et eget fag. På den måten blir IT
stigmatisert, mener Stigum Olsen.
Han var en av mange delegater til KS-landstinget på Hamar denne uka.
Stigum Olsen er selv utdannet EDB-ingeniør. Han er ikke uenig i innholdet
i den nye IT-planen, men han er redd politikerne melder seg ut
øyeblikkelig.
Slapp forsamling
Kommunenes Sentralforbund greide da heller ikke å tenne
kommunepolitikerne i IT-spørsmålet. Få deltok på IT-delen av landstinget
tirsdag ettermiddag.
En ren glipp førte også til at landstinget på Hamar ikke fikk fattet noe
prinsippvedtak om prioritering av IT i kommunene. Sekretariatet i KS
ønsket en forpliktende formulering, men det ble ingenting av.
Etter det vi erfarer fremmet sekretariatet et forslag om en slik
formulering, men dette ble ikke akseptert av redaksjonskomiteen. Et slikt
forslag måtte ha kommet fra et av de politiske partiene, noe det ikke
gjorde.
Dette skuffet flere i KS-administrasjonen, som i det siste har forsøkt å
løfte IT opp på den politiske dagsorden. De fikk nok en gang erfare at KS
er en byråkratisk organisasjon, og at spillereglene må kjennes i detalj.
Det eneste IT-framstøtet KS lyktes med på landstinget var å få
delegatenes tillatelse til å bruke midlene fra et gammelt tiltaksfond til
IT-tiltak. 1,4 millioner kroner er dermed øremerket utredning og
etablering av elektroniske nettverk.
Hvor er pengene?
I tillegg har KS Forskning bevilget 1,2 millioner kroner til
utviklingsprogram for IT i år. De tilsammen 2,6 millioner kronene er ikke
så mye å skryte av når staten til sammenligning har bevilget flere
ti-talls millioner kroner til fellestiltak på IT-siden de siste årene.
Ifølge den nye IT-planen for kommunesektoren bør KS ha 15-20 millioner
kroner årlig over fire år for å få satt i gang fellestiltak på IT-område.
Disse pengene må skaffes gjennom samarbeid med kommuner, fylkeskommuner,
Statskonsult, departementer, Norges Forskningsråd, SND og IT-næringen,
mener KS.
Men viljen til å bruke penger på felles IT-tiltak i kommunene var ikke
særlig framtredende på landstinget. KS har ingen tro på at et forslag om
en ekstrakontingent til IT vil føre fram.
-- Det vanskelige er å få den enkelte kommune til å forstå hva de får ut
av IT. Men det aller viktigste er å plassere ansvar. Fram til nå har
ingen tatt ansvar for IT-utviklingen i kommunesektoren, sier Lene Nyhus,
programkoordinator for IT-planen i kommunesektoren.
Ett av målene er å få etablert et felles kommunikasjonsnettverk i
kommunesektoren, hvor bruk av Internet blir sentralt.
Kommunenett
Mange i KS-administrasjonen ivrer for å koble kommunene til de
elektroniske motorveiene. Alle kommunene bør være oppe på Internet i
løpet av 1995, mener en av de mest frelste Internet-brukerne i Kommunens
Hus i Oslo, administrerende direktør Micha Reisel i avisa Kommunal
Rapport.
-- Bruk av Internet er billigere enn mange tror. Beregninger viser at
det vil koste 100.000 kroner pr. kommune å koble alle ansatte til nettet,
sier Reisel.
Om kommunene vil følge denne oppfordringen gjenstår å se. Den mest
interessante pengekilden KS ser for seg nå er KS-organet Kommunal
Opplæring (KO). De bruker 35 millioner kroner i året på
kompetanseoppbygging. Administrerende direktør Søren Gunnar Thorsdal
mener det er naturlig at store beløp herfra går til IT. Forslaget skal nå
tas opp i styrende organer i KO.
MYSTISK: -- Kommunesektoren henger etter på IT-siden, men vi må ikke gjøre IT mystisk gjennom store IT-planer. Det bare skremmer politikerne, mener Høyre-politiker Roald Stigum Olsen i Bergen kommune.