Ut av bakevjen

## En storleverandør som Intergraph prioriterte heller ONS?94 i Stavanger. Computervision, Digital og Sun/Skrivervik glimret med sitt fravær.

## Apple-miljøet var imidlertid et lyspunkt. Flere Apple-orienterte leverandører hadde gått sammen om en "Mac-paviljong".

## Og en sentral DAP-leveandør som P.A. Bachke viste muskler, med SmartCAM-demo på HP-standen. P.A. Bachke er stadig mer aggresiv i sin tilnærming til markedet.

## Men nå når A/S Norge øker turtallet, er det viktig at hele DAK/DAP-bransjen er på tå hev. Den har en meget viktig rolle å spille når det gjelder å forløse det verdiskapende Norge.

## Også CadCam World må gjøre sin del av jobben, og forsterker inngrepet med markedet. Allerede nå i september (nr 32) konverteres bladet til DAK/DAP-profilerte temautgaver i tabloidformat, fellesdistribuert med moderbladet Computerworld. Hamskiftet er gjennomført i god tid før vi tar fatt på 1995-årgangen.

## Og det er med lett hjerte vi foretar dette hamskiftet. Vi har nemlig merket oss at etternølerne innen DAK/DAP også nesten allltid er svake på generell databruk. Dermed er det nærliggende å tro at generell datavegring er hovedårsaken til at de er blitt etternølere også innen DAK/DAP.

## Computerworlds ukunslete og brede datadekning kan i den sammenheng virke forløsende, bidra til en holdningsendring innen mange miljøer hvor data, og ikke minst DAK/DAP, kunne gi mer dynamikk og styrket overlevelsesevne.

## Og vi har noe å bygge på i Norge innen DAK/DAP; pionerinnsats innen flere områder av verkstedindustrien, geodata (GIS) og B&A.

## Ifølge NTH-professor Jens G. Balchen ble det "dakket" første gang i Norge i 1963. Man brukte datautstyret til å tegne et elektronikksystem for styring av en cementprosess.

## På 70-tallet lå Norge blant annet helt i tet i verden innen bruk av DAK/DAP til platearbeide i verftsindustrien. SI, nå Sintef/Oslo, og KV ledet dette løpet.

## Norske miljøer var blant de første kundene på Digitals revolusjonerende PDP 7- og 8-maskiner, til DAP og prosesstyring. HP solgte også tidlig prosesstyringsmaskiner til Norge. Selv kjøpte jeg en i 1964, for servostyring av en målebro.

## Ut av den tidens minimaskinverden, anført av teknologipionerene Digital og HP, og senere Norsk Data, vokste det mer brukerfokuserte bordversjoner av minidatamaskinene. Disse fikk etter hvert betegnelsen arbeidsstasjoner, til forskjell fra det gryende tilfanget av ikke fullt så kraftige tekstbehandlings- og regnskapsorienterte småmaskiner. Som en digresjon kan nevnes at Gallus Plesner og Knut Johanssons Nor Sales bidro sterkt til at datakraft i brukervennlig innpakning raskt fikk innpass på det norske marked. Ja, Knut Johansson bidro til at Norge ble ekstra tidlig ute med "bærbar" datakraft via sitt fantastiske råkjør med Osborne 1 og de få avleggerne av denne "symaskinen".

## Hva skal vi så skrive om i CadCam World?

## Jo, om alt fra de nyeste arbeidsstasjonene, til mylderet av kraftige PCer og kraft-Macer. Og ikke minst om alle de skreddersydde programvare-produktene som skal forløse all den økte regnekraften, innen alt fra 3D-modellering, avansert grafikk, virtuell modellering, multimedia til spenningsanalyse i konstruksjoner.

## DAK omfatter også sikkerhetsprodukter, både programvare og komponenter/hardware. Det samme gjelder lagrings-, nettverks- og kommunikasjons-produkter.

## Også dataassistert produksjon, DAP, må på lufta. I CadCam World har vi valgt en vid tolkning av DAP-begrepet, og har så smått latt dette avspeile seg i innholdet. Egentlig tar vi med oss alt databasert produksjons-, automatiserings- og transport- og håndterings-utstyr i produksjonsbedriftene, hvor dataprosessering og styrings/regulerings-teknikk, inklusive sensorer, datatransmisjon og IT, er selve kjerneteknologien; den teknologiske ryggmargen.

## Velkommen til møte med DAK/DAP-verdenen i Computerworld nr 32!

Artikkel automatisk generert, 12/09-94, kl. 15.06 cw@oslonett.no