LO-sjefens smarte hus

Tryggere alderdom med ny teknologi

Heidi Egede-Nissen

LO-sjefen har personlig stor tro på at boligene om noen år vil inneholde en elektronisk infrastruktur som gjør det enkelt å hekte på ulike IT-funksjoner etterhvert som behovene melder seg.
Disse funksjonene kan for eksempel være energistyring som følger beboerne i leiligheten, belysning som styres med tale, automatisk styring av ovn, strykejern, avanserte trygghetsalarmer osv.
Hågensen tenker ikke bare på seg selv. Av LOs 800.000 medlemmer er 100.000 pensjonister. Og antall eldre -- i og utenfor LO -- vil bare øke.
-- Det er en utfordring å gjøre hverdagen for eldre og funksjonshemmede enklere og tryggere. Økt aktivitet på dette området kan også gi flere arbeidsplasser. Eldrebølgen er et europeisk fenomen, noe som betyr gode eksportmuligheter for norske løsninger, sier Hågensen.

PC i eldreboligen
LO-sjefen åpnet et seminar om teknologi og livsløpsboliger i forrige uke. Arrangør var konsulentfirmaet Human Factors Solutions, som har styrt det norske BESTA-prosjektet, der man har utviklet og evaluert integrerte smarthus-løsninger designet etter brukernes behov. Og brukerne er overraskende positive til anvendelse av ny teknologi.
I prosjektet samarbeidet 15-20 bedrifter, to kommuner, Televerket, Sosialdepartementet og Kommunaldepartementet, Sunnaas sykehus og Norges Forskningsråd. Norges Elektroentrepenørforbund (NELFO) og Elektrobransjens Utviklingssenter (ELBUS) har også vært sentrale aktører.
Prosjektet har sett spesielt på ny teknologi innen elektriske opplegg. Nå skal BESTA følges opp mot arkitektur, byggeteknikk, VVS, møbel og innredning. Utfordringen er å få flere bransjer og leverandører til å trekke sammen. Samtidig må myndighetene trekkes med i et forpliktende samarbeid.
Statssekretær Ole Jacob Frich i Sosialdepartementet sier myndighetene vil se nærmere på ny teknologi i eldreomsorgen. Han tror teknologi kan skape en mykere overgang mellom aldershjem og tradisjonell hjemmehjelp.
-- Sosialdepartementet forbruker en tredjedel av statsbudsjettet hvert år. Kan vi regne med at det offentlige vil fortsette med en slik vekst i ressursinnsatsen, eller må vi ta andre virkemidler i bruk, spurte Frich. Han tror morgendagens gamle vil ha en PC i sin omsorgsbolig. De vil ha mye avansert teknologi og de vil beherske den.

Utfordringer
Eldreomsorgen fra år 2000 vil by på enorme utfordringer. I 1990 var 600.000 personer i Norge over 67 år. I år 2035 vil det være 900.000 personer over 67 år. Samtidig blir det færre yrkesaktive bak hver pensjonist.
-- Dagens 40 og 50-åringer er eldrebølgen. Mange i denne aldersgruppen har mye teknologi hjemme, de er teknologivant og har sterk økonomi. De er framtidas brukere av smarthus-teknologi, sier Simon Clathworthy i Human Factors Solutions.
Veksten av eldre i samfunnet bekymrer også myndighetene. Antalle eldre over 80 år er den raskest voksende gruppen i samfunnet, samtidig som de krever mest ressurser.
Regjeringen ønsker derfor å satse mer på hjemmebaserte tjenester. Spørsmålet er om ny teknologi kan bli et supplement til hjemmehjelp og et alternativ til pleiehjem. Skal dette bli aktuelt må en en rekke etiske og personvernmessige problemer avklares. Bruk av ny teknologi i eldreomsorgen kan i verste fall grense til overvåking.
-- Vi blir tvunget til å ta stilling til spørsmålene om teknologi og eldre, blant annet av økonomiske grunner, mener Dag Elgesem, forsker ved Senter for teknologi og menneskelige verdier ved Universitetet i Oslo.

ELDREBØLGE: Yngve Hågensen er et typisk eksempel på den kommende eldrebølgen. Han ser behovet for å forberede alderdommen ved å investere i smart teknologi i hjemmet. (Foto: Heidi Egede-Nissen)

FØLGER OPP: Statssekreær Ole Jacob Frich i Sosialdepartementet er positiv til ny teknologi i eldreomsorgen. Han vil nå følge opp smarthus-konseptet.

                   Eldrebølgen
 * I år 2035 vil ca. 25 prosent av alle nordmenn være over 
   65 år.
 * Antall aldersdemente vil være fordoblet innen år 2030.
 * Hver femte nordmann vil jobbe i omsorgssektoren i år 
   2003.
 * Hjemmehjelpere bruker to timer bak rattet hver dag for 
   å komme til eldre. En halv milliard går med til 
   lønninger for reise og 170 millioner til reisegodtgjørelse.
 * Kan ny teknologi i eldreboligen demme opp for eldrebølgen 
   og erstatte noe av den tradisjonelle hjemmehjelpen?
   Sosialdepartementet ser med interesse på smarthus-konseptet.

Artikkel automatisk generert, 12/09-94, kl. 15.06 cw@oslonett.no