Helsenett redder liv

Øker sjansen for at sensitive opplysninger havner på avveie?

Heidi Egede-Nissen

Bengt-Lasse Lund er kommunaldirektør for helse i Oslo kommune og leder for fylkeshelsesjefenes arbeidsutvalg.
Han ser flere fordeler ved at helsevesenet i Norge blir koblet sammen i et landsdekkende helsenett. Sammen med de andre fylkeshelsesjefene vurderer han hvordan sykehus, barnevern og rusmiddeltjeneste kan utveksle sensitive personopplysninger på dette nettet uten at det går utover personsikkerheten.
Når pasientjournalene blir elektroniske, kan viktig informasjon om syke sendes digitalt til andre helseinstitusjoner.
-- Et nett vil lette arbeidet svært mye hvis en pasient legges inn på et annet sykehus enn det han hører til. I en trafikkulykke vil denne tilgangen på informasjon øke sjansen for å få en korrekt behandling, sier Lund.
Landets 19 fylkeshelsesjefer diskuterte forslaget om et elektronisk helsenett på et lukket møte i forrige uke. Planene var imidlertid for overveldende for fylkeshelsetjenestens administrative ledere. De ønsker å få saken nærmere belyst. Ingen vedtak ble derfor fattet.

Store investeringer
Dermed er også forslaget om et program for etablering av helsenettverket lagt på is inntil videre. Helsenettverket skal ifølge planen være oppe i løpet av en fire-års periode.
Programmet er foreslått styrt av Sosial- og helsedepartementet og Kommunenes Sentralforbund (KS). Arbeidet vil ha en kostnadsramme på anslagsvis 15 millioner kroner. Det foreslås prøvedrift av helsenettet i full skala i flere regioner.
Helsenettet skal være en bærer av flere elektroniske tjenester. De viktigste vil være elektronisk post, standard elektronisk meldingsformidling (EDI) av helseopplysninger og bildeoverføring. Telemedisin er her et viktig stikkord. Tjenestene vil legges på den infrastrukturen som allerede eksistererer mellom sykehus og fylker. En god del av meldingene vil sannsynligvis krypteres.
I tillegg har et flertall av fylkeskommunene planer om å etablere nettverk og kommunikasjon mellom sykehus og omverdenen i løpet av de neste tre-fire årene.
Fylkeskommunene har planlagt investeringer på over 50 millioner kroner i nettverk fram mot 1997. Totalt er de planlagte IT-investeringene i samme periode på omlag 500 millioner kroner.

Lønnsomt?
Driften av et helsenett skal etter planen ikke koste mer enn manuelle rutiner gjør i dag. Sykehusene har store mengder elektronisk basert informasjon, som printes ut og sendes i posten til andre i helsevesenet, hvor det på ny tastes inn i andre datasystemer.
Denne informasjonshåndteringen er kostbar og lite effektiv. Elektronisk informasjonsutveksling er ikke bare økonomisk fornuftig, men vil også være med å øke kvaliteten på informasjon.
De vanskligste skrittene på vei mot et helsenett er å enes om felles standarder og å få til akseptable sikkerhetsløsninger. En positiv dialog med Datatilsynet vil være avgjørende.
Sosialdepartementet har siden 1991 bevilget 6-7 millioner kroner til standardisering i helsevesenet. Men arbeidet går for langsomt. Fylkeshelsesjefene ønsker større innsats for å få til en felles plattform for utveksling av helseinformasjon og medisinsk spisskompetanse.
En kartleggig foretatt av Kompetansesenteret for IT i helsevesenet (KITH) viser at det er behov for utstrakt kommunikasjon mellom sykehusene og mot primærhelsetjenesten. Men det må større grad av standardisering og samordning til. Dette arbeidet bør koordineres gjennom Statens øvrige standardiseringsprogrammer, mener KITH.

SER GEVINSTER: Bengt-Lasse Lund, kommunaldirektør for helse i Oslo kommune, leder fylkeshelsesjefenes arbeidsutvalg, som ser for seg et elektronisk helsenett i Norge.

BEDRE INORMASJON: Ved akuttmottak ved et annet sykehus enn det pasienten hører til, øker tilgangen på elektronisk informasjon sjansen for en korrekt behandling.

               Hvorfor helsenett? 
 * I løpet av 1990-tallet vil norsk fylkeshelsetjeneste ha 
   investert mer enn en milliard kroner på IT. For å få til 
   en effektiv informasjonsutveksling må det satses mer på 
   standardisering.
 * I flere fylker slås sykehus sammen til administrative 
   enheter med ulik geografisk beliggenhet. 14 av 19 fylker 
   vil derfor investere i elektronisk nettverk.
 * Spesialleger lokaliseres til enkelte sykehus, men de skal 
   dele sin spesialkunnskap med andre. 12 av 19 fylker vil 
   derfor investere i telemedisin.
 * Økt behov for elektronisk formidling av prøvesvar. 15 av 19
   fylker planlegger elektronisk kommunikasjon mellom sykehus 
   og omverdenen.

Artikkel automatisk generert, 12/09-94, kl. 15.06 cw@oslonett.no