Heidi Egede-Nissen
Langt fra alle elever i videregående skole er så heldige som Kristin Andersen og Eirik Hylland. De to tredjeklassingene på reiselivslinja har både en engasjert lærer og en skoleledelse som satser på bruk av IT i undervisningen.
De færreste norske elever får kjennskap til "cyberspace". Det bekymrer
lærer og Internet-entusiast Idun Frank Folkedahl.
-- Bruk av telekommunikasjon i undervisningen avhenger av enkeltlæreres
idealisme. Alle elever må simpelthen lære seg å beherske dette verktøyet
for å ta seg fram i videre utdannelse og i arbeidslivet. Det er derfor
ikke riktig at bare noen elever får denne muligheten, sier Folkedahl.
Hun mener det er for store ulikheter når det gjelder data i skolen. Det
mest bekymringsfulle er at nye brukergrupper ikke får den tilgangen de
fortjener. Og spesielt er kunnskap om nettverk viktig.
-- Moderne telekommunikasjon vil forandre vårt forhold til data. Det vil
bli et ras av interesserte elever og lærere når nye brukergrupper
oppdager nettverkene, sier Folkedahl.
Inspirerer jenter
Hennes elever kommuniserer med ungdom i Frankrike, Hawaii og Litauen. Språklæreren har introdusert telekommunikasjon i både fransk, engelsk og samfunssfag. Hun startet med Minitel i 1988, men gikk over til Internet for to år siden.
Folkedahl tror bruk av datanettverk blir spesielt viktig i språk- og
samfunnsfag. Men i disse fagene er lærerne tradisjonelt tilbakeholdene
når det gjelder ny teknologi.
-- De som har mest bruk for dette er ikke først på banen. Ofte tilraner
realistene seg monopol på de maskinene som er rundt omkring, mener
Folkedahl.
Hun har også oppdaget at Internet-bruken i språk- og samfunnsfagtimene
får jentene i klassen mer med. Oftest er det gutta som tenner på
dataundervisningen, men telekommunikasjon passer særlig godt for jenter,
mener Folkedahl.
-- Dette handler mye om å kommunisere med andre. Dette fikser jentene
ofte bedre enn gutta, sier hun.
Gjennom Internet lærer de norske elevene språk, kulturforståelse og
toleranse. Alt som sendes ut på nettet blir rettet og kommentert. Elevene
må derfor skjerpe gramatikken.
-- I Reform-94 er forståelse for fremmede kulturer viktig.
Telekommunikasjon er en fin måte å komme i kontakt med andre kulturer på,
sier Folkedahl.
Ingen hjelp?
I stortingsmeldingen om IT i utdanningen heter det at skolene skal gis
tilgang til Uninett, og dermed tilknytning til internasjonale nett. Dette
er bra, men Folkedahl er samtidig redd for at skolene ikke får den
veiledning de trenger.
-- Jeg er redd skolene blir overlatt til seg selv. Spesielt når det
gjelder telekommunikasjon må mye tilrettelegges, blant annet på den
tekniske og økonomiske siden, sier Folkedahl.
Drømtorp videregående skole har fått mye hjelp av KUF. Da Minitel var
uaktuelt, tok Folkedahl kontakt med departementet. Hun ble henvist til
Bergen By Byte, som åpnet veien til Internet.
-- Vi har vært heldige. Vi har hatt gode kontakter, en positiv
skoleledelse og flinke systemansvarlige på skolen. Lærere trenger gode
støttespillere for å få noe ut av telekommunikasjon i undervisningen,
sier Folkedahl.
Hun er redd Internet-planene til KUF blir vanskelig å gjennomføre hvis
det ikke settes av midler til organisering og opplæring.
Drømtorp videregående har 365 elever. De skal dele på 84 datamaskiner.
Skolen er godt utstyrt i forhold til mange andre, men ikke godt nok,
mener Folkedahl.
HELDIGE: Krisitin Andersen og Eirik Hylland er heldige. Drømtorp videregående skole har en klar IT-profil, der bruk av informasjonsnettverk står øverst på timeplanen.
ENTUSIAST: Språklærer Idun Frank Folkedahl har fått skolen inn på Internet forlengst, men hun er redd mange skoler vil henge etter.
Tips til skolene
For å komme seg inn på de internasjonale datanettverkene må
lærerne:
* ha moderne PC, modem og direkte linje ut.
* alliere seg med teknisk kyndige personer.
* få gode kontakter i utlandet. Dette er ofte det
vanskeligste.
* ta kontakt med andre skoler som har erfaring.
* sette datanettverk på timeplanen.
* samarbeide med språklærere.