HEIDI EGEDE-NISSEN
Elektroniske banktjenester er ikke lenger bare for data-frikerne. At markedet er i vekst, opplever blant annet Kreditkassen. Men on-line transaksjoner vil falle bort. Denne tjenesten blir for dyr for kundene, mener bankene.
Kreditkassen opererer sammen med flere andre banker og finansaktører i et ekspansivt marked for finansiell og økonomisk elektronisk informasjon. Av alle typer elektroniske informasjonstjenester er dette segmentet det desidert største i Norge.
Elektroniske banktjenester i Norge har en omsetning på omlag 150 millioner kroner. Hvis "real-time" informasjon fra aktører som Reuters, Falcon, Telerate osv. legges til, har markedet for finansiell og økonomisk informasjon en total omsetning på 350 millioner kroner i året.
850 millioner
Markedet for elektroniske informasjonstjenester er nylig kartlagt av Markeds- og Mediainstituttet på oppdrag fra Statskonsult.
I 1993 var omsetningen i dette unge, noe uoversiktelige markedet på omlag 850 millioner kroner. Dette inkluderer også en estimert verdi av offentlige elektronisk informasjon, som ofte er gratis i dag.
Det finnes omlag 50 informasjonsleverandører og ytterligere 10-15 distributører i Norge. De opererer innen finansiell og økonomisk informasjon, kredittinformasjon, markeds- og mediainformasjon, offentlig informasjon, nyheter, vitenskapelig, teknisk og medisinsk informasjon, reiselivsinformasjon, fjernundervisning og elektroniske publikasjoner.
Det er også leverandører innen eiendomsmegling, produktinformasjon, transportinformasjon, geoegrafiske informasjonssystemer og bibliografiske databaser. Disse områdene er ikke tatt med i undersøkelsen.
Undersøkelsen er et innspill til Norsk Impact, samarbeidsorganisasjonen mellom Næringsdepartementet og Statskonsult. Organisasjonen har i oppgave å utvikle og styrke markedet for elektroniske informasjonstjenester i Norge.
Problemer
Men selv om markedet for elektronisk informasjon vokser, er tjenestene ofte ukjente for folk flest. Brukerne kjenner ikke godt nok til hvilken nytte disse tjenestene kan ha.
Mye av uvitenheten kan skyldes at det er vanskelig "å bli kjent med" de ulike systemene. Mange mener brukergrensesnittene er tungvinte, brukerne må legge om sine vaner og det krever stor egeninnsats for å komme i gang.
-- Det er for mange ulike grensesnitt, passord og priser. Dette gjør at man ikke uten videre hopper fra den ene tjenesten til den andre, sier folk i "bransjen".
Dette fører til at brukerne hovedsakelig benytter seg av "smale tjenester", det vil si den ene tjenesten man har bruk for i det daglige arbeidet.
Innenfor flere områder er prisene fremdeles for høye til at bruken blir særlig utbredt. I det såkalte "realtime" markedet transporteres en økende mengde informasjon pr. satellitt. Det kan koste over 100.000 kroner for en bruker å sette opp et mottaker-system for slik overføring.
Datatilsynet gjør det heller ikke enklere for informasjonsleverandørene. Mange aktører klager på for rigide regler på personvernsiden. Det tar for lang tid å få behandlet planer om nye registre. Ofte kommer avslaget når tjenesten er startet.
Suksess-faktorer
God kvalitet på informasjonen blir av mange oppfattet som den vesentligste konkurransefaktoren i framtiden, heter det i rapporten. Brukergrensesnittene må bli bedre. For få informasjonsleverandører har tatt steget inn i en Windows-basert verden.
Informasjonen må være lett tilgjengelig -- både teknisk, brukermessig og distribusjonsmessig. Enkelte mener fritekstsøking vil være en viktig konkurransefaktor.
På den tekniske siden ser man positivt på en kombinasjon av flere informasjonsbærere, for eksempel CD-Rom og on-line tjenester. Med et felles grensesnitt kan den daglige bruken skje på CD-Rom, mens brukerne i enkelte tilfeller kan gå inn å sjekke på databasen.
DYRT: Kreditkassen har lenge tilbudt elektroniske banktjenester som et alternativ til skrankebetjening. Utviklingen er positiv, men on-line transaksjoner blir ofte for dyrt.