Gode hjelpere

Skal finne vei i EU-byråkratiet

---

1. oktober er tre norske IT-forskere på plass i nye jobber i Brussel. De skal være industriens gode hjelpere i EU-hovedstaden. Målet er større norsk deltakelse i EUs IT-programmer.

---

De tre er Øystein Strandli i Sintef Oslo, Terje Grimstad i Norsk Regnesentral og Sigurd Lone ved Sintef i Trondheim. Kontorplassen blir i EU-kommisjonens industridepartement, Generealdirektorat nummer tre.

Stillingene, som foreløpig er opprettet for et år, er et resultat av at Norge gjennom EØS-avtalen er fullverdige medlemmer av EUs forskningssamarbeid. EU-kommisjonen har gitt 10 stillinger til EFTA-landene. Norge stakk av med tre av dem, mens Sverige, Finland og Østerrike fikk to hver. Island fikk en.

Eksport

-- Vi skal være brohoder mellom norsk industri og EU-kommisjonen. Vi skal sørge for at norsk industri på IT-siden kommer sterkere i inngrep i EUs 4. rammeprogram som starter neste år, sier Strandli.

Som en del av EØS-avtalen skal Norge bidra med 350 millioner kroner til EUs felleskasse for forskning og utvikling. For å få noe tilbake er norsk deltakelse i EUs forskningsprogrammer svært viktig.

Til nå har norsk industri vært forsiktig med å delta i såkalte EU-konsortier, med blant annet Taskon, Veritas, Sysdeco og Dolphin som hedelige unntak. Oftest er det norske institutter, universiteter og høyskoler som figurerer på deltakerlistene.

Dette ønsker EU og norske myndigheter å endre på. På et topplederforum arrangert av IT-næringens Forening oppfordret EU-kommisjonens IT-direktør, Georges Metakides, norske bedrifter til å gripe sjansen nå.

-- Norske IT-bedrifter har gode forutsetninger for å være med. Selv om dere domineres av små og mellomstore bedrifter, er de fleste eksport-orientert. Norge vet ofte mer om verdien av global markedsaksess enn større land i Europa, sa Metakides, som blir de tre nordmennenes øverste sjef i Brussel.

Det er nå det globale informasjonssamfunnet formes. For å få kjøre på den elektroniske motorveien må norsk IT-industri være på offensiven. Her vil det private næringsliv sitte i førersetet.

Store summer

-- Gjennom EUs forsknings- og utviklingsprogrammer får dere tilgang til viktige markedskanaler. Utviklingen av en informasjonsinfrastruktur vil bli en stor utfordring for europeiske IT-bedrifter, mener Metakides.

For å lykkes i Brussel trenger norske bedrifter hjelp til å finne fram til de rette menneskene. Her kommer Strandli, Grimstad og Lone inn i bildet.

-- Vi skal informere norske miljøer for å få de med i forskningskonsortier og vi skal håndtere forespørsler fra EU når de er på jakt etter spesielle brukermiljøer. Vi må oppmuntre til aktivitet fra norsk side, sier Grimstad, som også ser norsk forvaltning som en viktig komponent.

EUs 4. rammeprogram disponerer 100 milliarder kroner. Omlag en tredjedel av dette går til informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Her er mye å hente for norsk IT-industri, norske IT-anvendelsesmiljøer og forskningsinstitusjoner. Men man skal ha pågangsmot for å kaste seg ut i konkurransen med de store aktørene i Europa. Den selvtilliten skal det norske trekløveret gi.

Til gjengeld skal EU gjennom sitt fjerde rammeprogram gjøre det mindre skremmende for små og mellomstore bedrifter. Anbudsforespørsler skal sendes fire ganger i året istedenfor en. Det skal også legges opp til en enklere anbudsprosedyre.

Spennende tid

-- Vi kommer til Brussel i en spennende tid. EU skal skifte Parlament, det kommer inn nye medlemmer, Bangemann-rapporten skal implementeres og det 4. rammeprogram startes, sier Strandli.

Vel framme i Brussel skal nordmennene gå i gang med å utforme invitasjoner til deltakelse i 4. rammeprogram. Såkalte "call for papers" går ut i desember. Etter søknadsfristen til våren skal de tre også være med i behandlingen av søknadene.

TIL BRUSSEL: Tre nordmenn skal hjelpe norsk IT- industri og brukermiljøer i Brussel. Her er to av de tre utsendte IT-hjelperne: Øystein Strandli, Sintef Oslo (t.v) og Terje Grimstad, Norsk Regnesentral.

Artikkel automatisk generert, 21/09-94, kl. 15.57 cw@oslonett.no