![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
HEIDI EGEDE-NISSEN OG ROAR NERDAL
Hvem skal representere Norge i Europas utforming av det internasjonale informasjonssamfunnet? Kampen om IT-minister tittelen er i full gang. De fire kandidatene er Jens Stoltenberg, Gudmund Hernes, Nils Totland og Kjell Opseth.
Etter EU-toppmøtet på Korfu i sommer var en av konklusjonene at regjeringene i EU og i søkerlandene skulle peke ut hver sin IT-koordinerende minister. De ministrene som får dette spesielle ansvaret vil blant annet få i oppgave å møte i egne ministerrådsmøter i EU.
Det er i Ministerrådet de viktige avgjørelsene tas -- nå også på IT-området. Fordi vi har søkt om medlemsskap i EU blir Norge invitert til disse møtene.
Hvem som skal ivareta denne viktige IT-oppgaven for Norge, jobbes det nå med bak lukkede dører i regjeringskontorene. Saken ble blant annet diskutert på et statssekretærmøte onsdag denne uka. Regjeringen må ta en agjørelse innen kort tid.
-- Det skal nå utpekes en IT-koordinerende minister i Norge. Dette har man begynt å tenke på, og spørsmålet er luftet i regjeringskretser, bekrefter Hugo Parr, ekspedisjonssjef i Næringsdepartementet.
Fire kandidater
Selv om det kan bli lansert en helt ny statsrådspost for IT, er det mest sannsynlig at en nåværende minister får IT som spesielt ansvarsområde. De naturlige kandidatene er næringsminister Jens Stoltenberg, utdanningsminister Gudmund Hernes, administrasjonsminister Nils Totland og samferdselsminister Kjell Opseth.
Alle de fire statsrådene har et ansvar for IT-utviklingen i Norge. I Næringsdepartementet styres regjeringens IT-plan for næringslivet. Administrasjonsdepartementet har ansvar for IT-planen for forvaltningen. Kirke- utdannings -og forskningsdepartementet er i ferd med å utforme en IT-plan for utdanningen.
I tillegg har Jens Stoltenberg og Næringsdepartementet et overordnet og koordinerende ansvar for de tre IT-planene
Samferdselsdepartementet er en minst like viktig byggekloss, selv om de verken har egen IT-plan eller har markert seg særlig på IT-siden. Likefullt er departementets telekommunikasjonspolitikk en av de viktigste forutsetningene for norsk deltakelse i framtidas informasjonssamfunn.
De tre IT-planene løper ut neste år. Det er derfor naturlig å diskutere en videreføring av dette arbeidet, samtidig som blikket rettes mot IT-tiltakene i USA og EU.
Departementsstrid?
I Norge er mange av bitene for å bygge informasjonsmotorveien på plass. De forskjellige departementene har stort sett lagt sine egne IT-planer. Tidligere er det blitt antydet et ønske om at statsministeren selv -- i likhet med Carl Bildt og Al Gore -- skulle lansere det politiske utspillet. Men Gro har mer enn nok med å få Norge inn i EU.
Derfor kan det bli strid om hvilket departement som bør få æren å ha en IT-minister på topp.
Det naturlige valget er samferdselsminister Kjell Opseth.
I departementet hans er det mange dyktige folk som har jobbet med IT-politikk i mange år, og er forberedt på morgendagens utfordringer. Men Opseth er ikke personlig veldig interessert i IT-politikk, selv om han ikke kvier seg for å ta fatt på de arbeidsoppgavene han blir pålagt. Derfor blir han ikke den politiske drivkrafta et IT-departement trenger. En god ide ville vært å delt opp Samferdselsdepartementet -- et departement for transport og et for IT. Men en slik løsning er neppe aktuelt før et eventuelt statsrådsskifte.
Nils Totland er LOs representant i regjeringa. Utover det holder han en lav profil. Dessuten er han for gammel.
Gudmund Hernes er den av statsrådene som har markert seg mest i IT-sammenheng.
Han har et personlig engasjement og er den første statsråd med egen Internetadresse (Gudmund.Hernes@KUF.dep.Uninett.no). Hernes har dessuten store vyer om informasjonsmotorveien og har kjørt på den på egen hånd (se egen sak).
Men Hernes har noen svarte pletter på rullebladet. Skoledataskandalen Winix rir fremdeles KUF som en mare. Mulighetene for at det fremdeles ligger noen udetonerte bomber i Winix, gjør det vanskelig å velge Hernes. Innen Eu har det dessuten vært mest vanlig å velge en samferdsel- eller næringsminister som IT-minister.
Nettopp at ingen av statsrådene er opplagte kandidater som IT-minister, baner veien for "wunderboy" Jens Stoltenberg.
Han er fremdeles ung (det har han for øvrig vært de siste 20 åra), og representerer framtida i Arbeiderpartiet. Som Næringsminister har han ikke utmerket seg med glødende IT-engasjement. IT-ministeren hører naturlig til under Næringsdepartementet, og posisjonen innebærer først og fremst at han skal være en politisk framtidsrettet frontfigur for den nye tid. Nettopp den roller kler Stoltenberg.
Bangemann
Sentralt i all IT-aktiviteten i Norge -- og i Europa forøvrig -- er konklusjonene den viktige Bangemann-gruppa la fram på EU-toppmøtet på Korfu i juni. Gruppa består av innflytelsesrike industriledere fra samtlige EU-land og Sverige. Gruppa ledes av EU-kommisæren for data og telekommunikasjon, Martin Bangemann.
Bangemann-rapporten "Europe and the global information Society" ble gitt en generell velsignelse av statslederne på Korfu-møtet. Det videre arbeidet på nasjonalt nivå skal derfor ta utgangspunkt i Bangemanns-konklusjoner.
I rapporten oppfordres den politiske ledelsen i landene til å delta aktivt i utformingen av framtidas elektroniske motorveier, som vil være selve motoren i informasjonssamfunnet.
Vi står foran en ny industriell revolusjon, hvor informasjon og kommunikasjonsteknologi vil endre måten vi jobber og måten vi lever på, slår blant annet Bangemann fast.
-- Vår holdning til Bangemann-rapporten er at den er svært spennende. Den representerer en helhetsforståelse som er viktig, sier Parr i Næringsdepartementet.
Det første EU-møtet en norsk IT-minister kan møte på er et utvidet Ministerrådsmøte 28. september, hvor både industriministre og IT-ministre fra Europa skal møtes. Den neste store anledningen er G7-møtet i februar neste år, hvor de største industrilandene, med USA i spissen, skal møte europeiske ledere. Møtet vil ha ett tema på agendaen: det globale informasjonssamfunnet.
AKTUELL: Næringsminister Jens Stoltenberg kan bli IT-minister. (Foto: Samfoto)
AKTUELL: Utdanningsminister Gudmund Hernes kan bli IT-minister. (Foto: Laila B. Carlsen)
AKTUELL: Administrasjonsminister Nils Totland kan bli IT-minister. (Foto: NTB)
AKTUELL: Samferdselsminister Kjell Opseth kan bli IT-minister. (Foto: Laila B. Carlsen)
Dette rådet kommer fra Georges Metakides, direktør for IT-forskning i EU og spesielt ansvarlig for Esprit-programmet.
-- Det er lurt av Norge å velge en minister med spesielt ansvar for IT. Det er viktig at dere blir assosiert med den utviklingen som nå pågår for fullt i Europa og globalt.
Esprit (European Strategic Program for Research and Development in Information Technology) er et av tre programmer som Bangemann-rapporten har bygget videre på. Metakides rapporterer direkte til Martin Bangemann.
Den greske EU-byråkraten var i forrige uke på norgesbesøk, hvor han hadde møter med NHO, Norges forskningsråd, Næringsdepartementet og KUF. Lørdag var han gjest hos ITF (IT-næringens Forening). På ITFs topplederforum snakket han med norske industriledere.
Internet prototyp
-- Vi har kommet til et punkt hvor IT er løftet opp til det høyeste politiske nivå i Europa. Det har aldri vært så mye politisk fokus på IT i EU, USA og Japan som nå. Det er nå landene må handle, sa Metakides.
Han er klar over at Norge har gjort mye på dette området, blant annet gjennom nasjonale IT-planer. Men nå er situasjonen annerledes. Norge må innse at all IT-aktivitet må være globalt orientert og at utviklingen innen nettverk skjer svært raskt. For at den private industrien skal investere i dette, må myndighetene legge forholdene til rette.
Til nå har norsk industri vært forsiktig med å engasjere seg i europeiske IT-prosjekter. Dette ønsker kommisjonen å gjøre noe med, blant annet ved hjelp av økt informasjon til næringslivet.
En global informasjonsstruktur -- eller elektroniske motorveier -- vil være motoren i framtidas informasjonssamfunn. Her har utviklingen såvidt begynt.
-- Internet er bare en tidlig prototyp eller et blikk inn i hva framtida vil bringe. Internet vil bare bli en liten del av et globalt nettverk av nettverk. Her er nøkkelfaktorer bedre sikkerhet, enklere adressering, bedre navigasjonsverktøy for å finne fram i et kaos av informasjon og en avklaring på eier-rettighetene i en elektronisk verden, sier Metakides.
HETT TEMA: ESPRIT-direktør Georges Metakides har jobbet åtte år for EU i Brussel. For første gang opplever han at IT er blitt et brennaktuelt politisk tema. (Foto: Heidi Egede-Nissen)
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)