Milliardverdier ligger brakk

Lovverket hindrer ny virksomhet i NSB

Kriserammede NSB får ikke lov til å utnytte sine enorme investeringer i et fiberoptisk telenett på kommersiell basis. Televerkets monopol på infrastruktur gjør at denne bedriften kan høste milliarder av kroner i ferd og ro for plagsomme konkurrenter.

RUNAR RøNNINGEN

Norges Statsbaner, NSB, er inne i en krisetid. I 1994 vil statsbedriften sprenge sine budsjettrammer så ettertrykkelig at det allerede er varslet en økonomisk hestekur som skal gi økonomiske besparelser på 270 millioner kroner, hvorav 200 milllioner må spares inn på årets budsjett.

Bredbåndsnett

I sterk kontrast til dette disponerer NSBs banedivisjon et av landets største og mest moderne bredbåndsnett. Disse er lagt ned langs jernbaneskinnene over hele landet. Med dagens teknologi hadde det vært mulig å selge overskuddskapasitet på dette nettet. Men på grunn av at politikerne velger å tviholde på Televerkets monopol på infrastruktur er statsbedriften avskåret fra å gjøre butikk på dette nettet. Milliardverdier ligger altså brakk.

-- Mange vil nok si at det ligger et stort forretningsmessig potensial i dette nettet, men vi ser det ikke slik. Lovverket gir oss ikke anledning til å selge overskuddskapasitet. Vi må forholde oss til vår eier Staten og Samferdselsdepartementet, sier Kjell Hansteen IT-sjef konsern i NSB.

Stor butikk

Det er helt åpenbart at NSBs nett, som på store strekninger består av moderne fiberoptiske kabler, representerer enorme verdier. I Televerkets balanse var linjenettet, med lokal og fjernnett bokført til 8,8 milliarder kroner. NSBs nett kan ikke hamle opp med Televerkets, men at det også ligger store verdier i dette er helt på det rene.

Flere private selskaper har signalisert at de kan være interessert i å leie båndbredde av NSB. Spesielt liker den private mobiltelefonoperatøren Netcom dårlig at den er avhengig av å leie linjekapasitet av sin argeste rival, Televerket. (Televerkets datterselskap Telemobil konkurrerer med Netcom i GSM-markedet i Norge).

Etter hva Computerworld erfarer har flere private selskaper henvendt seg til NSB for å diskutere alternative utnyttelser av nettet. Monopolet på infrastruktur står for fall i og med at EU har satt januar 1998 som en absolutt frist for oppløsning av alle telekommunikasjonsmonopoler.

NSB er imidlertid ikke interessert i å bli en fremtidig konkurrent til Televerket. I stedet har jernbaneselskapet satt seg ned ved forhandlingsbordet sammen med Televerket, for å samarbeide om utviklingen av linjenettet.

-- Ingen kommentar. Vi ønsker ikke å diskutere strategiske forretningshemmeligheter i pressen, er NSBs IT-sjef Kjell Hansteens knappe kommentar, når vi spør han om hvordan forhandlingene går.

Ønsker kontroll

Televerkets tekniske direktør Ole Petter Håkonsen er imidlertid langt mer talefør, når vi spør han om saken. Han bekrefter at Televerket diskuterer et fremtidig samarbeide om linjenettet.
-- Televerket har i dag en avtale om utbygging av nett med NSB. Vi legger kabler i mange av de samme traséer som NSB. Vi diskuterer et eventuelt sameie hvor man kan utnytte den samlede kapasiteten bedre. Staten har jo investert betydelige beløp i begge disse nettene, understreker Ole Petter Håkonsen.

Det er naturlig at Televerket ønsker kontroll over linjenettet til NSB. Ved å få en enerett til dette får teleselskapet også herredømmet over den betydelige overføringskapasiteten som ligger i dette nettet. I dag har imidlertid ikke Televerket behov for dette nettet, men med en eksklusiv bruksrettighet kan man jo enkelt blokkere andre aktører.

Mens NSB velger å vifte med det hvite flagget, tar andre aktører opp hansken og varsler kamp om telekundene. Oslo Energi stiftet nylig et eget aksjeselskap med navnet Tele a.s. Elektrisitetsleverandøren disponerer et avansert bredbåndsnett i Oslo-området og ønsker å skumme fløten av en eventuell liberalisering.

Avviklingen av infrastrukturmonopolet kan komme fortere enn noen aner. EU-kommisjonen skal publisere en egen grønnbok om infrastruktur før årsskiftet. Trolig vil kommisjonen anbefale fullt frislepp. Da spørs det om Samferdselsdepartementet ønsker at Norge fortsatt skal være "annerledes-landet".

MILLIARDVERDIER: NSB disponerer et avansert bredbåndsnett som ligger langs skinnegangen, men ønsker ikke å utnytte den ledige kapasiteten kommersielt. Dermed går statsbedriften glipp av millionbeløp. (Foto: Samfoto)
FORHANDLER: Teknisk direktør i Televerket Ole Petter Håkonsen ønsker seg eksklusiv bruksrett på NSBs elektroniske motorvei. Dermed avskåres jernbaneselskapet fra å utnytte bredbåndsnettet kommersielt.(Foto: Roar Nerdal)

Artikkel automatisk generert, 12/09-94, kl. 15.07 cw@oslonett.no