[Forrige artikkel]               [CW hjemmeside]              [Neste artikkel]

Krever 14 millioner

Ny rettssak i kjølvannet av Winix


Winix-skandalen er langt fra over for Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Nå kommer erstatningssøksmål fra næringslivet på løpende bånd.

HEIDI EGEDE-NISSEN

I september får holdingselskapet Norsk Datainform (NDI) sin sak opp for retten. Det opprinnelige selskapet gikk konkurs i fjor sommer, men saken forfølges av bostyret.

Departementets løftebrudd i Winix-saken førte til konkurs og at åtte mennesker mistet jobben sin, mener saksøkerne.

-- Vi krever 13,8 millioner kroner i erstatning for tapet selskapet led i forbindelse med statens Winix-avtale. I tillegg kreves tilsammen 100.000 kroner for ubetalte fakturaer, opplyser bostyrets advokat, Gunnar Hagen i Lillehammer.

Mislighold

Norsk Datainform Holding mener departementet har misligholdt sine avtaleforpliktelser. Det opprinnelige NDI ble bragt inn i Winix-prosjektet da departementets svenske samarbeidspartner, Teli AB, trakk seg ut.

Teli AB, tidligere datterselskap av det svenske Televerket, nå kjøpt opp av Ericsson AB, ville ut av prosjektet på grunn av uoverenstemmelser med KUF.

NDI skulle produsere datamanualer til Winix-programvaren. Selskapet skulle også duplisere disketter. I tillegg skulle de ha et koordineringsansvar for KUF.

Men KUF unnslo hele veien å inngå skriftlige avtaler. Dette ble oppfattet som et problem i NDI.

-- Når vi spurte om de muntlige avtalene var tilstrekkelige, fikk vi til svar at det var slik departementet jobbet. Vi fikk også beskjed om å stole på departementet, sier Gisle Enger, tidligere leder for NDI.

Han hadde ukentlige møter med ansatte i Datasekretariatet, som i flere år styrte departementets datasatsing. Alle avtaler ble til slutt godkjent av Datasekretariatets leder, Arvid Staupe.

Hundre millioner

Det ble imidlertid laget en hovedbestilling på 20.000 lisenser i skriftlig form i februar 1991. Disse lisensene var ifølge departementet verdt nesten 100 millioner kroner.

-- Departementet kom hele tiden med formidable utsikter for Winix. Det var snakk om inntekter på flere hundre millioner kroner, sier Enger.

Totalt har det fra KUFs side vært overført omlag 14 millioner kroner til NDI. Men bostyret mener departementet skylder 13,8 millioner kroner til i henhold til lisens-bestillingen i 1991. Men avtalen ble aldri fulgt opp av KUF.

-- NDI har fått betydelige økonomiske problemer fordi KUF har fragått sine forpliktelser. Hele selskapet var bygd opp med tanke på den betydelige leveransen som var lovet, heter det i stevningen.

KUF måtte ved sin opptreden forstå at NDI i tillit til departementets bestillinger pådro seg betydelige kostnader, mener saksøkerne, som vil føre vitner fra departementets politiske ledelse for blant annet å finne ut av hvilke fullmakter Staupe hadde.

Ironisk nok har KUF meldt seg som en av kreditorene. Departementet har en fordring på 287.000 kroner i NDI. Sparebanken NOR er største kreditor med 471.000 kroner. Tilsammen har bostyret to millioner kroner i uppgjorte fordringer.

Vant over KUF


NDI er ikke det eneste selskapet som ble sviktet av KUF i Winix-saken. Åndalsnes-bedriften Topo A/S gikk til sak, og vant.

Tre ansatte i Topo mistet jobben fordi KUF ikke overholdt avtalene som ble inngått.

Den lille bedriften vant en knusende seier over departementet i Oslo byrett i mars i år. Staten ved KUF ble dømt til å betale firmaet fem millioner kroner i erstatning.

Men departementet har anket dommen. Saken er ennå ikke berammet for lagmannsretten.

-- Jeg mener vi har en sterk sak. Personlig er jeg ikke redd for at saken ankes til lagmannsretten, sier Tore Vik, daglig leder og eier av Topo.

Vik fikk rettens medhold i at Topo hadde god grunn til å tro at det i 1990 ble inngått bindende avtaler med departementet. I flere møter med blant annet Datasekretariatets leder ble det bestilt oppdrag fra Topo, NDI og et tredje selskap, Norbok.

Topo skulle produsere plastemballasje til 50.000 manualer som skulle følge med Winix-programvaren. Hvert sett manual besto av ringpermer, boksholdere og hyller.

Under møter i Oslo ble Tore Vik og de andre bedriftslederne bedt om å "gå igang" med jobben så fort som mulig. Men ingenting ble bekreftet skriftlig. Når det så viste seg at Winix-prosjektet ble en fiasko, trakk departementet seg fra alle forpliktelser.

Muntlig kultur

Mangelen på skriftlige avtaler gjør at retten i Topos tilfelle ikke kan bevise at det var inngått noen endelig og bindene avtale. Topo fikk dermed ikke medhold i sitt hovedkrav om en erstatning på 15,3 millioner kroner.

Derimot fant retten ut at departementet hadde forledet Topo til å tro at det forelå en bindende bestilling på 50.000 manualer. Topo hadde også grunn til å stole på departementet, mener retten.

Det heter også at departementet må bebreides for Winix-affæren. KUF er alene ansvarlig for at Winix-produktene ikke ble solgt til USA og Canada, sier retten.

Departementet hadde ved flere anledninger i 1989-90 kommet med svært positive utsagn om Winix-produktets kommersielle muligheter. Stemningen var svært optimistisk, og KUF forespeilet inntekter på flere hundre millioner kroner.

TIL SAK: Advokat Stig Rekdal (t.v.) og bedriftseier Tore Vik i Topo vant over KUF i byretten, men departementet har anket dommen. I september skal sak nummer to i Winix-skandalen opp for retten. (Foto: Terje Engås,


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 12/09-94, kl. 15.07 cw@oslonett.no