Refleksjoner ved skolestart

Første klasse. Det henger en erindring om fordums spenning og forventninger knyttet til begrepet, selvfølgelig over årene nokså utvannet og til dels snudd til det motsatte. Det idealiserte bildet man har som førskolebarn blekner ganske fort, hverdagen innhenter oss overalt, og den er som kjent så grå som man gjør den til.

Mitt barns inntog i skolevesenet gir anledning til noen refleksjoner omkring fremtiden for henne og hennes medelever. Hun har siden hun var to-tre år lekt med pappas hjemme-PC, og vil ikke ha noen problemer med å beherske datateknologien. Om få år ser hun sannsynligvis PC-en som et like uunnværlig verktøy i skolearbeidet som vi så på passer og linjal. Dette vil også gjelde for mange -- kanskje de fleste -- av hennes medelever.

Men ikke alle. Det foreligger en høyst reell mulighet for at skolen i fremtiden vil fostre to klasser av elever -- en overklasse som vet hvordan man bruker teknologien til løsning av oppgaver, innhenting av informasjon og kunnskapservervelse, og en underklasse som ikke behersker disse verktøyene.

Skillelinjet vil som alltid gå mellom de som har foreldre med penger og de som har foreldre uten penger. For selv om skolevesenet anerkjenner behovet for å gi våre barn informasjon om informasjonssamfunnet, så vil de helst ikke bruke penger på det.

Utdanningsminister Gudmund Hernes har laget en slags politisk "intensjonserklæring" om at alle skoler i Norge skal kobles til Uninett/Internet. Men han har samtidig sagt klart fra at ikke et øre vil bli bevilget til formålet over statsbudsjettet. Den samme "god vilje, lite penger" holdningen finner vi når det gjelder PCer i skolevesenet.

Inntil videre vil det derfor i stor grad avhenge av foreldrene og den enkelte skole hvor mye data-ballast barna får med seg. Forskjellene fra skole til skole er stor -- enkelte steder har man et velutviklet forhold til data, andre steder er det fjernt. Foreldre har en reell påvirkningsmulighet her.

nnn Computerworld fortsetter denne uken med sine fokusbilag beregnet på større brukergrupper av en bestemt teknologi. Tilbakemeldinger fra våre lesere tyder på at det er populært med slike statusrapporter om spesifikke leverandører og deres teknologi. Tidligere har vi tatt en titt på verden rundt Hewlett-Packard, Sun og AS/400. Nå er det teknologiplattformen RS/6000 som er i fokus.

Fra og med denne utgivelsen har vi funnet en fastere form på disse spesialbilagene. Du som leser vil registrere at vi ser på IBMs RS/6000-divisjon fra minst tre synsvinkler: Toppledelsen og bedriften; teknologien og konkurrentene; og brukernes tilfredshet med leverandøren og produktene.

Det bør være interessant lesestoff for alle dere som har satset bedriftens penger på IBM og RS/6000.

Artikkel automatisk generert, 12/09-94, kl. 15.07 cw@oslonett.no