[Forrige artikkel]               [CW hjemmeside]              [Neste artikkel]

For alle behov

IBM satser på PowerPC


IBMs RS/6000 er i ferd med å bli en suksess med over 250.000 maskiner installert siden 1990.

AHLERT HYSING

-- Vi har installert over 100.000 tjenestemaskiner og over 250.000 RS/6000 maskiner totalt, understreker Bill Filip, RS/6000 divisjonens adm. dir.

RS/6000 vil være en av merkevarene som IBM vil markedsføre de nærmeste årene. Omsetningen fra RS/6000 var i 1992 på 1,8 milliarder dollar. I 1993 steg omsetningen til 2,3 milliarder dollar. Dette er en vekst på 27 prosent.

Omfattende

IBM RS/6000 er blitt en omfattende serie med maskiner med alt fra en bærbar fra Tadpole, til en parallell-maskin som kan leveres med flere hundre prosessorer.

En bærbar, åtte bordmodeller, 17 tjenestemaskiner og en parallellmaskin kan ingen annen dataleverandør vise maken til. På papiret er IBM RS/6000 noe av det mest imponerende som eksisterer.

-- Vi har øket den generelle ytelsen fem ganger, desimaltallsytelsen tre ganger og grafikkytelsen ti ganger siden introduksjonen av RS/6000, utaler Phil Hester adm. dir. i IBMs arkitektur og teknologidivisjon.

Multiprosessormaskiner mangler riktignok fremdeles, men det akter IBM å gjøre noe med i løpet av 1994. Også kraftige datamaskinkomplekser -- Cluster -- står på IBMs liste over forbedringer.

Likefullt har RS/6000 mangler. Å skulle dekke alle områder fra bærbare til verdens mest kraftige tjenestemaskiner er vanskelig å forene innenfor en arkitektur. Heller ikke IBM klarer det på en fullgod måte. I øyeblikket har RS/6000 minst fire forskjellige prosessor-generasjoner.

Forvirrende

Det er få datamaskinserier som har så mange modeller som RS/6000. Å holde oversikt over modellrekken er vanskelig. Navngivningen er fullstendig forvirrende. 41W, C10, 390 og R24 er bare noen av betegnelsene på de nyeste modellene i RS/6000-serien.

Noe system som gir en indikasjon om ytelse eller bruksområde synes fullstendig å mangle. HPs kombinasjon av bokstaver og numre på sine tjenestemaskiner gir større forståelse.

Ikke alene

De mange ulike prosessorene er ikke fullstendig kompatible, Flytting av maskinkode fra den ene maskinen til den andre vil muligens skape vanskeligheter.

IBM er ikke alene om å ha problemer med å realisere sin visjon om en maskinserie som kan dekke alle tenkelige kundegruppers behov. Hewlett-Packard og Sun har heller ikke UNIX-maskiner som dekker den spennvidden som IBM har satt seg som mål.

Digital og Silicon Graphics har begge prosessorfamilier som virkelig kan dekke området fra de minste til de største, men ingen av dem har realisert en slik målsetning. En 64 bit prosessorfamilie er å foretrekke for å realisere skalerbarhetsbehovet.

Et brudd i prosessorrekken vil skape problemer, men det er først flere år til de virkelige problemene oppstår. Det er de avanserte bruksbehovene som krever prosessorer, som kan adressere mer en 32 bit.

Foreløpig er IBM opptatt av å ta frem de nye prosessorene i PowerPC-familien og øke hastigheten på de eksisterende Power-prosessorene.

Behovet for neste generasjons prosessor vil først oppstå i avanserte utviklingsmiljøer. Dataassistert konstruksjon, multimedia og programvareutvikling er tre områder som allerede vil kunne dra nytte av 64 bit prosessorer.

Om et år vil også multiprosessering medføre at tjenestemaskinene vil ha en kapasitet til å ta seg av de mest omfattende kommersielle oppgavene. Dermed blir RS/6000 et reelt alternativ til stormaskiner og multiprosessormaskiner fra konkurrentene.

Grafikk

I løpet av 1995 vil IBMs maskinpark benytte moderne prosessorer. PowerPC-modellene 601, 603 og 604 med forskjellige klokkefrekvenser, vil dekke behovene til de fleste brukerne.

Det som gjør arbeidsstasjonene spennende er ikke lenger PowerPC-prosessorene, men grafikken. I juni ryddet IBM endelig opp i arbeidsstasjonenes prestasjonsevne. Flere interne akselleratorer og Freedom-serien fra Evans & Sutherland gir brukerne opptegningsmuligheter for avanserte konstruksjonsformål.

At IBM velger å støtte alle de forskjellige grafikkstandardene gjør at arbeidsstasjonene i løpet av kort tid vil kunne benytte mange avanserte applikasjoner. Silicon Graphics grafikkstandard leveres i to alternativer: GL 3.2 og Open GL. Videre leveres de nøytrale standardene Phigs -- for todimensjonal grafikk, og PEX -- Phigs for X -- for tredimensjonal grafikk.

Grafikk koster. Det kreves meget rask bildebearbeiding for å kunne vise video og tegne opp roterende tredimensjonale objekter som ser virkelige ut. Fra noen tusen til 1,1 million kroner koster det å satse på grafisk gjengivelse.

Kampen om arbeidsstasjonsbrukernes gunst kommer derfor først og fremst til å handle om å ha den beste pris/ytelsen på grafikken. For å måle ytelsen har IBM satset på de nye standardene Xmark93 og PLB2D93, PLBwire93 og PLBsurf93.

For IBM gjelder det å overbevise, derfor vil grafikkforbedringene måtte komme like ofte som arbeidsstasjonsoppgraderingene.

Milepel

Det nye operativsystemet, beskjedent kalt AIX 4.1, er en milepel i arbeidet med å realisere skalerbarheten innen RS/6000 serien. Multiprosesseringsegenskapene er allerede bygget inn.

Operativsystemet er klart til uttesting hos programvareutviklere for å sikre at programvaren virker når de nye multiprosessormaskinene kommer i løpet av høsten. Først med fremtidens brukermiljø -- Common Desktop Environment (CDE), påbygget grafisk systemadministrasjon -- vil det bli skapt interesse hos kunder som har UNIX-maskiner fra flere leverandører.

AIX 4.1 er der akkurat tidsnok. Lenger kunne ikke IBM vente. Hewlett-Packard har hatt kraftige multiprosessormaskiner i flere år som har bevist sitt potensiale til å ta over for IBMs stormaskiner.

Sun har to multiprosessor-maskiner med henholdsvis 8 og 20 prosessorer. Sun har derfor skaffet seg et grunnlag for å bearbeide tunge administrative oppgaver med sin nyeste versjon av operativsystemet Solaris.

Også Digital lanserte sin første tjenestemaskin med symetrisk multiprosessering i vår. Glitrende teknisk løsning, men foreløpig begrenset, både med hensyn til antall prosessorer som kan administreres, og tiltroen til firmaet.

AIX 4.1 bør derfor ikke ha for mange småfeil og svakheter når multiprosessormaskinene i RS/6000-serien kommer på markedet. Brukerne kan ikke sitte og vente til Phil Hesters folk har laget den endelige versjonen av symetrisk multiprosessering, som skal gjelde for alle tjenestemaskinseriene.

Det kan gå vinter og vår før utvklingsdivisjonen har realisert en felles versjon av multiprosessering, fordi den vil være avhengig av mikrokjerneteknologi og prosessorarkitektur.


RS/6000
RS/6000 er IBMs maskinserie for bedrifter som selv vil sette sammen løsningen basert på standarder.

Modeller:

Bærbar: N40. Bordmodeller: M20, 22W, 23T, 25T, 41T, 355, 37T, 3AT/3BT. Tjenestemaskiner: 220, 25S, C10, 34H/360, 370, 380, 390, 550L, 570, 580, 58H, 590, 59H, 980B, 990, R10, R20, R24. Parallellmaskin: SP2

Pris:

N40 ca. 120.000 kroner, Bordmodeller: M20 ca. 40.000 kroner, 3BT rundt 315.000 kroner. Tjenestemaskiner: 220: 75.000 kroner, 59H opptil 2,2 millioner kroner, R24 ca. 2,5 millioner kroner.

Ytelse:

N40: 41,7 SPECint92, 51 SPECfp92. Bordmodeller: M20 20,4 SPECint92, 29,1 SPECfp92, 3BT: 187,2 SPECint92, 205,3 SPECfp92. Tjenestemaskiner: 25S: 310 TPC-C transaksjoner per minutt, 59H: 1.122 TPC-C transaksjoner per minutt, R24: 357 TPC-A transaksjoner per sekund.

FØRSTE: IBM RS/6000 25T var den første arbeidsstasjonen med PowerPC 601 prosessor. Den opprinnelige prosessoren hadde 66 MHz klokke, men fra i høst kan den leveres med 80 MHz.
ØKET: Vi har øket den generelle ytelsen fem ganger, desimaltallsytelsen tre og grafikkytelsen 10 ganger siden introduksjonen av RS/6000 i 1990, påpeker Phil


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 12/09-94, kl. 15.07 cw@oslonett.no