Svinebundet Netcom

Finner åpning i EU-grønnbok

Norsk telelovgivning tvinger den private GSM-operatøren Netcom til å leie infrastruktur av sin argeste konkurrent Televerket. EUs grønnbok for mobil telekommunikasjon forutsetter imidlertid at monopolet på infrastruktur oppheves. Netcom har derfor henvendt seg til Statnett for å leie deres moderne fiberoptiske nettverk.

RUNAR RøNNINGEN

Administrerende direktør i Netcom Gert W. Munthe er helt og holdent prisgitt Televerket. Han er tvunget til å leie infrastruktur av monopolbedriftens divisjon for nettleveranser. Her er det ikke rom for å diskutere priser.

-- Netcom får en telefaks en gang i året som oppgir prisen. Disse prisene ligger på det femdoble av hva det koster Televerket å tilby slike tjenester. Dette kan vi ikke uten videre godta, sier en fortørnet Gert W. Munthe.

Munthe kan bekrefte at Netcom er på utkikk etter alternative leverandører av infrastruktur. Netcom har blant annet vurdert kraftleverandøren Statnetts fiberoptiske nettverk.

-- Vi har hatt visse kontakter hvor vi har vurdert de tekniske spesifikasjonene på Statnetts nettverk. Lovverket hindrer oss imidlertid fra å kjøpe fra andre enn Televerket, sier Munthe.

EU-åpning

EUs grønnbok for mobil telekommunikasjon kan imidlertid bli redningen for Netcom og Munthe. Grønnboken forutsetter full frihet for nettoperatørene å bygge ut egen eller leie infrastruktur av andre.

Samferdselsdepartementet har sendt ut grønnboken til høring til de viktigste aktørene i markedet. Høringsfristen gikk ut den åttende august. Det hersker liten tvil om hva Netcom og brukerne av teletjenestene mener. Det gjenstår imidlertid å se hvorvidt departementet vil tviholde på infrastrukturmonopolet så lenge som mulig.

-- EU åpner for full konkurranse på telekommunikasjonsmarkedene innen første januar 1998. Dette er absolutt siste frist. De fleste landene vil liberalisere markedet mye raskere enn dette, sier en håpefull Gert W. Munthe.

Den private GSM-operatøren Netcom er i dag klar markedsleder med 25.000 solgte GSM-abonnement. Pengene har derfor begynt å renne inn kassen på Økern. Inntektene blir derimot magre i forhold til selskapets investeringer.

Milliardinvestering

Totalt regner Netcom med å investere mellom én og 1,2 milliarder kroner. Dette innbærer utbygging av 800 basestasjoner for mottak av signaler, samt tre til seks moderne svitsjer. Hittil har teleselskapet investert 400 millioner i utbygging av GSM-nettet. I tillegg har selskapet opparbeidet seg et akkumulert driftsunderskudd på over 170 millioner kroner.

I fjor tapte selskapet 134 millioner kroner. Dette årsresultatet fremkom etter en inntektside som bare viste magre 2,8 millioner kroner. I år ser det imidlertid penere ut. Første halvår i år hadde Netcom driftsinntekter på rundt 27 millioner kroner.

I dag har imidlertid Netcom 25.000 abonnenter som hver ringer tre to minutterssamtaler om dagen. Når hvert minutt koster i underkant av tre kroner tilsier dette dagsinntekter på 450.000 kroner. I tillegg kommer abonnementsinntekter og andre tjenester. Et sted mellom 100 og 120 millioner kroner burde derfor Netcom greie i driftsinntekter i år.

Likevel spiser de enorme investeringene opp inntektene og vel så det. 1994 skal bli Netcoms verste år. I 1995 går det noe bedre, mens administrerende direktør Gert W. Munthe håper på break-even i 1996.

FRUSTRERT: Administrerende direktør Gert W. Munthe i Netcom mener han betaler alt for mye for leie av televerkets infrastruktur. Munthe har derfor vurdert Statnetts fiberoptiske nettverk. Lovverket hindrer han imidlertid å

Artikkel automatisk generert, 12/09-94, kl. 15.07 cw@oslonett.no