[Forrige artikkel]               [CW hjemmeside]              [Neste artikkel]

80 millionerrett til værs

Guttas leketøy eller viktig forskning?


Norge kan om noen år få sin første egenproduserte romfartssatellitt. Prislappen er på drøye 80 millioner kroner. 66 millioner står fortsatt udekket. Er satellitten et avansert leketøy for spesialistene eller et samfunnsgavnlig verktøy som det offentlige bør betale?

HEIDI EGEDE-NISSEN

Denne debatten bør flere enn de innvidde i romforskningsmiljøet få være med på. Skal det offentlige prioritere grunnforskning av denne typen? Eller er dette et "leketøy for gutta" som Norge ikke bør bruke penger på?

En gjeng entusiastiske forskere ved Forsvarets Forskningsinstitutt, universitetene i Oslo, Bergen, Tromsø og Norsk Romsenter krysser fingrene. De håper prosjektet blir satt ut i live så fort som mulig. De får vitenskapelig støtte av forskere i England, Canada, USA, Danmark, Sverige og Tyskland

Satellitt-prosjektet har fått navnet NISSE. Forkortelsen står for Norsk Ionosfærisk Små-Satellitt Eksperiment. Som navnet tilsier er dette et vitenskapelig eksperiment innen romfysikk.

Hvem skal betale?

1. august ble søknaden om pengestøtte sendt til Norges Forskningsråd (NFR). Nå ligger dokumentene til behandling i forskningsrådets område for naturvitenskap og teknologi. Der skal blant annet seksjonsleder Synnøve Irgens Jensen studere saken nærmere.

Hele prosjektet koster omlag 82 millioner kroner. Omtrent 16 millioner søkes dekket av forskningsrådet gjennom deres romforskningsprogram. De resterende 66 millionene må dekkes på et vis, men det er fortsatt uklart hvem som skal betale.

Initiativtakerne mener de 66 millionene kan dekkes på bekostning av forskningsrådets andre teknologiprogrammer, fra deltakerne selv og næringslivet. Dette er penger som skal bevilges over flere år.

Det er Forsvarets Forskningsinstitutt som formelt står bak søknaden. For to uker siden ble det også oversendt en rapport fra en såkalt fase-A studie, gjennomført av Norsk Romsenter i samarbeid med Norsk Forsvarsteknologi (NFT), Cap Computas, Eidel, Sintef/NTH.

Forstudien gjennomgår mulige teknologiske løsninger og setter opp forslag til budsjettering. Studien skal nå vurderes på vitenskapelig basis av forskningsrådets fagfolk, men vil også sendes ut av landet til uavhengige eksperter.

-- Søknaden vil ikke bli behandlet før i oktober. Saken skal opp i romforskningsprogrammet. Men dette er en så stor søknad at man også må få inn andre instanser -- både i og utenfor forskningsrådet, sier seksjonsleder Irgens Jensen.

Satellitt-prosjektet trenger mye mer penger enn det romforskningsprogrammet har til rådighet. Programmet får omlag 12-13 millioner kroner årlig.

Vil skape strid

Forslaget om å ta penger fra andre teknologiprogrammer i NFR, som har omlag to milliarder kroner til rådighet, vil skape strid. Og det vil ikke skje uten intern kamp i den store organisasjonen.

Det er også naturlig at de involverte universitetene og Sintef/NTH i Trondheim bidrar økonomisk. I søknaden forutsettes det egeninnsats fra universitetene, Forsvarets Forskningsinstitutt og industrien.

-- Det kan bli aktuelt å finne partnere å forhandle med dersom vi mener søknaden er god, sier Irgens Jensen.

Å få satellitten finansiert over statsbudsjettet som en særskilt satsing kan bli vanskelig. Selv om Forsvarets Forskningsinstitutt fronter prosjektet er det lite tenkelig at Forsvarsdepartementet kan redde saken gjennom sine budsjetter.

Norges Forskningsråd får midler fra flere departementer, men sorterer forvaltningsmessig under Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF). Der kjenner man ikke til satellitt-eksperimentet.

Ekspedisjonssjef Tore Olsen i forskningsavdelinga i KUF tror saken må reises overfor Næringsdepartementet, men legger til at også der er "budsjettet er meget trangt."

Norsk Romsenter opererer som en selvstendig stiftelse under Næringsdepartementet. Romsenteret får omlag 230 millioner kroner herfra hvert år, men mye av disse pengene går videre til fellesprosjekter i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. Disse pengene skal vi imidlertid "få tilbake" i form av industrikontrakter.

-- Merkelig

I Næringsdepartementet har man heller ikke hørt om NISSE. Avdelingsdirektør Andreas Mortensen i forskningsavdelinga sier at saken ikke er lagt fram for dem.

-- Hvis man sikter på budsjettet i 1995 er det for seint å komme med denslags større innspill nå. Vi holder på å legge siste hånd på budsjettet i disse dager. Skal det finansieres ekstraordinært må det ordnes over andre budsjetter, sier han.

Dersom NISSE blir en post på statsbudsjettet er det naturlig at også Stortinget blir informert om prosjektet. Nøyaktig hvor beslutningene om NISSEs framtid skal tas er ikke klart.

Norsk industri ivrer for å få NISSE ut i rommet. Norsk Forsvarsteknologi, Eidsvoll Electronics (Eidel) og Cap Computas har allerede bidratt med tid og penger til fase-A studien. Men selv om de er positive, er ikke alle like fornøyd med prosjektets krav til egenfinansiering.

-- NISSE-forskerne har en merkelig filosofi når det gjelder finansiering. De tror industrien er proppet av penger til å sponse forskernes morsomme ideer. Industrien kan ikke stå for en egenbetaling på 50 prosent. Vi har ihvertfall ikke sånne penger. Vi sa derfor nei til prosjektet i første fase, men ved å tilby vårt produkt til fast pris kan vi få dekket det vår innsats koster, sier Ivar Nordby, produktsjef i Eidel.

Han legger til at amerikansk industri neppe vil selge komponenter til halv pris. Det er i såfall alternativet hvis forskerne ikke kjøper norsk.

Selskapet på Eidsvoll har 12 ansatte, og ligger teknologisk langt framme innen profesjonell elektronikk for militæret, industri og forskning. De har blant annet spesialisert seg på telemetriprodukter, som utfører datatransmisjon fra blant annet raketter.

Nasjonal læring

Eidel skal levere et datalager på to gigabit til NISSE. Det skal lagres måledata under satellittens ferd i verdensrommet, som så spilles tilbake fra datalageret og sendes videre ned til bakken.

-- Vi har en boks som gjør akkurat dette. Den veier bare en kilo, og er hundre prosent utviklet på Eidsvoll, sier Nordby.

Han mener det er ganske mye penger i omløp innen forskningsmiljøet i Norge, slik at finansieringen ikke bør være noe problem. Penger kan derfor tas fra den løpende forskningsaktiviteten på instituttene.

-- NISSE er et viktig og bra prosjekt. Norge har lang tradisjon innen dette feltet. Nå kan vi få den første norske satellitten hvor nordmenn står for det hele. Dette kan skaffe kompetanse her i landet, og bør betraktes som et nasjonalt læreprosjekt, sier Nordby.

Til nå har Eidels innsats i NISSE-prosjektet kostet selskapet omlag 60.000 kroner. Nordby håper og tror at prosjektet vil få støtte i Norges Forskningsråd. Noe annet vil være synd, sier han.

Programvareselskapet Cap Computas har stått for en vesentlig del av finansieringen av fase-A studiet. Omlag en halv million kroner har selskapet investert så langt. Hvor mye mer de er villig til å spytte i kassa avhenger av hva selskapet vurderer å få igjen i form av kontrakter i europeiske romforskningsprosjekter.

-- Vi har sagt at vi ønsker å komme i dialog med Norsk Romsenter om hvordan de resterende deler skal finansieres. Dette er et strategisk satsingsområde for oss, og det vil ha stor verdi å få realisert prosjektet i forhold til europeisk romindustri. Men det hele avhenger av hva som stilles av krav til oss, sier Eirik Vefsnmo, fagsjef for romvirksomheten i Cap Computas.

Ny energikilde?

De har fått ansvar for å utvikle et såkalt "omboard datahandlingsystem" i mikrosatellitten. En datamaskin og tilhørende programvare ombord skal ta seg av all styring av satellitten. Maskinvare må Cap Computas kjøpe inn fra underleverandør -- antakeligvis i utlandet.

-- Det er et spørsmål om å spare penger. Dette skal være et lavkostnadsprosjekt. Men om det skulle komme opp et norsk tilbud er vi selvfølgelig villig til å vurdere det, sier Vefsnmo.

Norsk Forsvarsteknologi (NFT) har fått hovedoppgaven med å sette sammen satellitten og teste at den tåler de tøffe belastningene i verdensrommet. Den skal bygges av sterke, men lette plater av aluminium og karbonfiber. NFT har bidratt med "noen hundre tusen kroner" så langt. Om selskapet vil bevilge mer, ønsker ikke ledelsen å si noe om.

-- Finansieringen er ikke diskutert enda. Det er et tema som må drøftes grundig, blant annet i Norges Forskningsråd, sier Jon Kvistedal i NFTs romfartsavdeling.

Det er helt klart verdifult for bedriftene å være med. NISSE kan brukes som en viktig referanse overfor ESA for å få kontrakter på et høyere nivå.

Initiativtakerne mener det er flere gode grunner for å sende opp satellitten. For det første er de vitenskapelige målsettingene en del av den grunnforskningen Norge har opparbeidet seg stor kompetanse på.

-- Den sekundære målsettingen er å utforske den såkalte romplasmaen, det mest vanlige stoffet i universet. Solen er i en plasmatilstand. Behersker man dette godt nok, kan man simulere det som skjer på sola. Dette kan være grunnlaget for en ny energikilde, sier Knut Svenes, vitenskapelig leder ved FFI.

En annen effekt er opprettelse av flere doktorgradstipendier innen romfysikk. Alt i alt er ikke dette et kostbart prosjekt, mener forskerne.

-- 80 millioner kroner er jo mindre enn hva Ola Nordmann skyter opp på nyttårsaften, sier Svenes.

KINESISK RAKETT: Over 80 millioner norske kroner går rett til værs hvis forskerne lykkes i å produsere den første norske satellitten. NISSE skal hektes på ryggen til en kinesisk rakett i 1997.(Foto: NTB)

NISSE: Her er en DAK-tegning av den planlagte norske mikrosatellitten. Den måler 50x50x60 cm og veier 78 kilo. Boksen, som er proppfull av avansert datateknologi, skal måle elektriske felter og magnetisme i verdensrommet. (Fotot: NFT)

Hekta påkineserne


I 1997 skal NISSE skytes opp -- hektet på ryggen til en kinesisk rakett. Dette er planen, dersom Norges Forskningsråd støtter prosjektet.

Satellitten skal inneholde to kameraer som måler ultrafiolett og infrarød stråling. De vitenskapelige studiene er viktig for romplasmaforskningen. Romplasma er en stofftilstand -- eller en gass -- som er elektrisk ledende. Det er det mest vanlige stoffet omlag 100 kilometer opp fra bakken.

Mer vitenskapelig forklart skal satellitten studere akselerasjonsmekanismene for ioneutstrømning over polene. I tillegg vil NISSE studere andre magnetosfæriske fenomener, for eksempel nordlys. Utenfor polområdene vil deler av instrumentene bli brukt til å kartlegge tyngdebølger i atmosfæren.

Norge har lang erfaring innen romforskning, blant annet gjennom nordlysforskningen på Andøya rakettskytefelt. Norsk industri har laget flere instrumenter til satellitter, men vi har aldri produsert en hel satellitt før.

NISSE vil ikke bli skutt opp fra Andøya, men rakettskytefeltet kan bli aktuelt som nedlesingsstasjon av data. Forskerne håper derimot på å hekte satellitten på ryggen til en kinesisk satelitt. Dette blir billigst. Det har svenskene gjort med begge sine satellitter. De holder nå på å bygge sin tredje. Danskene er ferdig med sin første neste år.

-- Andre land i Europa har gjort dette i flere år. Det er nå mest behov for kortsiktige programmer, slik vi legger opp til, sier avdelingssjef Bo Andersen ved norsk Romsenter.


SITAT:
"NISSE-forskerne har en merkelig filosofi når det gjelder finansiering. De tror industrien er proppet av penger til å sponse forskernes morsomme ideer." Ivar Nordby, Eidel.


[Image map not available]
Artikkel automatisk generert, 12/09-94, kl. 15.07 cw@oslonett.no