![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
nn Loven om store IT-entrepriser påpeker at de alltid vil ende i et smell. Bare en ytterst sjelden gang er det champangnekorken som smeller. Smellet er et resultat av betydelige overskridelser, både tids- og kostnadsmessig. Bomben går av når man minst venter det. Ofte skjer det når prosjektfremdriften er negativ, dvs. at det er mer gjenstående arbeid ved seneste prosjektgjennomgang enn ved foregående. I de fleste tilfellene vil det lønne seg å overholde leveringstiden med ekstra ressurser, for å unngå de største smellene. Innsparingene ved tidsriktig leveranse vil kompensere ekstrakostnadene. Dessverre nytter det ikke alltid å sette på ekstra mannskap for å redde et avansert IT-prosjekt i havn.
Tress og Kredittkassen er bare to eksempler på store IT-entrepriser som alltid vil være utsatt for tidsinnstilte bomber.
nn Ingen andre entrepriser kan sammenlignes med IT-entrepriser. Hadde anleggsentreprenører måttet håndtere alle usikkerhetsfaktorene som det er i store IT-entrepriser, hadde de trukket seg fra jobben. Likefullt er det store overskridelser i bygningsbransjen, nå senest Salhus-broen. Det er nærmest utrolig at noen er villig til å garantere et leveringstidpunkt og en kostnadsramme på noe så fremtidsrettet som Tress 90. Slike store IT-prosjekter er sjelden entrepriser. I praksis er de utviklingsoppdrag med islett av forskning. Kredittkassens filialsystem i samarbeid med Andersen Consulting og IBM, er et tilsvarende tilfelle. For nesten ett år siden ønsket Andersen Consulting å nominere Kredittkassen-prosjektet som sitt mest vellykkete. I øyeblikket arbeider IBM og Kredittkassen med å reforhandle hele prosjektet.
nn Aldri stopp med en, er en fornuftig leveregel i forretningssammenheng. Enhver foredragsholder vet at det ikke går an å tjene penger på å holde et innlegg kun en gang. Internasjonale fordragsholdere gjentar derfor foredraget sitt til det er oppbrukt. Tress 90, Kredittkassen, Oslo Kommunes bydelsprosjekt og mange prosjekter fra år tilbake, var aldri gjentagelser, hvor det går an å utnytte lærdommen fra tidligere. Oslo Kommune har en serie feilsatsninger på IT bak seg. Dagens sosialsystem føyer seg pent inn i rekken. Oslo Kommune var f.eks. den eneste norske virksomheten som bestillte en svensk stormaskin, Saab D23, en maskin som aldri ble realisert.
nn Grunnen til at det går så galt med IT-prosjekter, er alle frihetsgradene. En bygningsentreprenør håndterer bare en brøkdel av de frihetsgradene som et IT-prosjekt må. Organisasjon, maskiner, applikasjon, operativsystem, arkivsystem, design, utviklingsverktøy, betjeningsmåte, erfaring og kompetanse er noen av de frihetsgradene en prosjektleder i et IT-prosjekt må ta hensyn til. Ti frihetsgrader eller mer. Da skal det ikke skjære seg på mange, før prosjektet sprekker. Ulempen er at det er vanskelig å unngå mange frihetsgrader i store prosjekter fordi den tekniske utviklingen er så dramatisk.
nn Det gjelder å ha få frihetsgrader for å lykkes. Er maskiner, operativsystem, arkivsystem, utviklingsverktøy, osv. identisk til et tidligere prosjekt, vil frihetsgradene organisasjon og applikasjon, ikke nødvendigvis være ødeleggende. Hvis ikke utviklingsverktøyet passer til hele utviklingen, og betjeningsmåten krever PCer med helt ande kvaliteter enn de som er bestillt, forårsaker to frihetsgrader lett, store problemer. I de prosjektene hvor det smeller høyest, har det som regel sviktet på samtlige frihetsgrader. Som oftest er det organisasjonen som bidrar med de største forsinkelsene. Å få mennesker med ulike forutsetninger til å samarbeide tett, er ikke lett.
nn Tress 90 er et ambisøst projekt. Klient/tjener, moderne maskiner og et omskrevet trygdesystem, tilpasset de tekniske forutsetningene, synes logisk. Trygdedata lyktes ikke fordi de ikke mestret alle frihetsgradene. Å drive design på Sun arbeidsstasjoner hjelper lite den endelige løsningen, som skal benytte PCer. Grafisk saksbehandling krever betydelig kraftigere maskiner enn det som ble forespurt i de opprinnelige kravspesifikasjonene. At Scanvest Olivetti og Rikstrygdeverket diskuterer oppgradering er derfor naturlig. Det var en tabbe å spesifisere tekniske detaljer i PCene før løsningen hadde satt sine krav til saksbehandlerutstyret.
nn Erfaring er livsviktig, kompetanse kan være dødelig. Ulempen med prosjekter som Tress 90 er øynene som ser. Med en IT-teknologi i kontinuerlig forandring, vil vi fokusere på fremtidsløsninger. Kompetansen er ikke fremtidsrettet, men forhistorisk. Å realisere fremtidsrettede løsninger krever derfor oppgradering av kompetansen til å mestre de programvaremessige og maskintekniske forutsetningene. Alt for ofte er det bare erfaringen som er relevant, mens fagkunnskapen er mangelvare. Et prosjekt som Tress krever en nøye utvalgt prosjektorganisasjon som først må skaffe seg den tekniske fagkunnskapen, deretter applikasjonskompetanse. Organisasjonen bør sammensettes av fagfolk med erfaring fra Info-trygd, NOR-trygd i tillegg til deltagere med kunnskap om kravene til nittiårenes trygdesystem.
nn IT-kunnskap eller trygdekunnskap er ikke nok. Prosjektets deltagere må besitte begge, slik at det er mulig å avgjøre hva som lar seg realisere uten for store kostnader og hva som ikke, bør gjennomføres. En god økonomisystem-designer kan både økonomi og IT. Uten denne kombinasjonskunnskapen blir nye versjoner av økonomisystemet dårlig. Designfeil skyldes vanligvis svikt i forståelsen av IT kombinert med applikasjon. Feilene kommer ofte, først tilsyne, når løsningen skal testes ut.
nn Når utviklingsresultatet av et prosjekt som Tress-90 skal måles, er det igjen øynene som ser. Oppfatningen preges av øyeblikkets IT-nyheter, som vanligvis er fremtidens realisme. Det er derfor lett å ta på seg briller som er farget av fem års fremtidsperspektiv, og studere et prosjekt som ble definert for fem år siden. Ti års verdidifferanse kan de færreste prosjekter tåle, selv om de er vellykkete. Prosjekter som skal kvalitetssikres, har derfor lett for å få merkelappen ute av styring, hvis det finnes den minste svikt.
nn Datasystem for fremtidens tygdekontor, representerer antagelig det mest komplekse IT-systemet som skal realiseres i Norge. Regelverket er så omfattende at selv fagfolk har vanskelig for å avgjøre om enkelte avgjørelser av dagens NOR-trygd eller Infotrygd, er korrekte. Å beslutte hva saksbehandler skal ha på lokalt IT-utstyr, og hvilke regler som bør ligge sentralt, er ikke trivielt. Hvilken design fagfolkene har gått inn for er usikkert, men det er naturlig at utviklingen har hatt preg av forskning. Tress-90 er et utviklingsoppdrag. Ulempen er at Stortinget ønsker seg en entreprise for budsjetteringen og realiseringens skyld.
nn Erfaring fra tidligere tiders vanskelige prosjekter tilsier at ressursforbruket er summen av det optimstiske, det pesimistiske og det budsjettet som skulle være realistisk. Å multiplisere det stipulerte ressursuttaket med en faktor på 3,14 syntes også å gi en god indikasjon for behovet i prosjekter med mange frihetsgrader. Foreløpig er det lite å skamme seg over i Tress, med ett unntak. Det gjelder å si fra, helt fra begynnelsen, når forutsetningene svikter. Å oppdage at det koster flere hundre millioner kroner ekstra, flere år for sent, levner ingen ære, selv om innsatsen har vært upåklagelig.
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)