Bjella på katten

Omtrent daglig opplever jeg, på min vei til arbeid i bil, at eldre mennesker virrer omkring i trafikken. Noen av dem raver omkring på sine skrøpelige ben og noen har til og med satt seg inn i bilen. Disse gamle, trege menneskene er en pest og en plage for enhver som har et klart mål med det å bevege seg ut i trafikken.

Det verste med disse gamlingene er at de blir så surrete etterhvert. De tutler ut av sykehjem og gamlehjem til alle døgnets tider, og vet verken hvem de er eller hvor slåbroken de går i kommer fra.

Dersom noen kunne utstyre dem med en elektronisk brikke, gjerne en slik hvor du kan fjernaktivere et kraftig elektrisk støt dersom ønskelig, så ville det være lettere å holde rede på hvor de befinner seg til enhver tid. Så vet ihvertfall ambulansen hvilket lyskryss de skal sikte seg inn mot for å koste opp restene. Så kunne fremtidens elektroniske trafikkstyringssystemer få muligheten til å kalkulere inn effektene av disse uberegnelige individene. Vi kunne virkelig få satt bjella på katten.

Vi kan ikke annet enn å applaudere dette geniale forslaget fra Kaj Bogen i Microdesign. Ikke minst med tanke på spin-off effektene, kan "senilbrikken" representere selve redningen for norsk dataindustri.

For når de senile er sikret inn i datasystemene, står de gale selvsagt for tur. Deretter kan vi sette brikken på narkomane, kvinner og ungdom, blinde, barn og journalister. Dernest politikere og LO-funksjonærer.

Til slutt vil nok det beste være at Microdesign får forskningsmidler til å utvikle en biologisk implementerbar variant av brikken. Slik kunne vi med et lite nålestikk sørge for at alle nyfødte straks fikk sin brikke implantert i kroppen. All skulking i skolealderen kunne elimineres på et øyeblikk, og når ungene fyller 18 åpner dørene på Vinmonopolet seg automatisk. Du trenger ikke trekke kølapp engang.

Det er jo for en god sak?

Artikkel automatisk generert, 30/09-94, kl. 15.13 cw@oslonett.no