Ingen fri flyt av data

EU-direktiv hindrer effektivitet

---

Forslaget til ny registerlov møter massiv motstand i Danmark mens Tyskland ønsker er mer restriktiv holdning til fri flyt av data på tvers av grensene.

---

Er du gift, skilt eller alene, bor i rekkehus eller leilighet. Har hund, TV og kjører en tilårskommen bil. Opplysningene om deg finnes i et eller annet dataregister og vil i et grenseløst Europa være praktisk talt tilgjengelig for alle.

Men nå kan Europa-Unionen (EU -- tidligere EF) sette en stopper for den frie flyt av informasjon i Europa. Næringslivet i Danmark hevder at en innstramming av registerloven vil føre til dårligere forhold. Banker og forsikringsselskaper vil måtte begrense sine samkjøringsaktiviteter, og offentlige institusjoner kan ikke realisere planene om integrerte EDB-løsninger og elektronisk samkjøring av registre.

Men det er store forskjeller mellom de 12 medlemslandenes nasjonale lovgivning, og eksperter på EF-jus tviler på at forslaget til ny registerlov kan gjennomføres.

-- Uansett hvordan et slikt direktiv settes sammen så vil det skape store problemer, sier dr. jur., Mads Bryde Andersen til Computerworld Danmark. Han har deltatt i utarbeidelsen av en ny teknologirapport som konkluderer med at den 20 år gamle registerloven bør skrives helt om, og dataregistrene bør fristilles. I tillegg bør Registertilsynet få mer makt og la sin røst høre oftere i den pågående debatten.

EF-Unionens nye forslag til direktiv omfatter alle former for registre, og har til hensikt å beskytte det enkelte individ.

Myndighetene skal bare få føre et personregister dersom det er nødvendig for den enkelte virksomheten. Dersom personopplysninger blir lagret, skal vedkommende få beskjed om opplysningene blir levert videre til en tredje part.

Overvåkning

Siden andre verdenskrig og Gestapos nøyaktige arkiver, har tyskerne vernet om privatlivets fred. Regjeringen har opprettet et eget organ som har til oppgave å spørre nysgjerrige tjenestemenn om hvorfor de ønsker å få innsyn i registre. Nesten alt om den tyske samfunnsborger er på en eller annen måte registrert med tysk grundighet.

Registrene er ifølge tysk lov holdt adskilt og er ikke offentlig tilgjengelig informasjon. I et grenseløst Europa vil de enkelte lands regjeringer kunne kreve tilgang på slike arkiver. Blant annet for å kontrollere kriminalitet eller ulovlig innvandring.

Enhver virksomhet med adgang til et slikt arkiv vil uten videre kunne skaffe seg et enestående bilde av hver eneste tysker.

Motstanden mot en mer liberal holdning til registre har økt etterhvert som tyskerne har fått innsikt i det materialet som befant seg i det fryktede STASIs hemmelige arkiver i det tidligere Øst-Tyskland.

EF-kommisjonens forslag går ut på at den nye loven skal tre i kraft den 1. januar 1995. En arbeidsgruppe gjennomgår nå EFs forslag, og denne gruppen foreslår blant annet at kravet om et eget datatilsyn fjernes. I stedet bør de frigjorte ressurser benyttes til direkte inspeksjoner.

Reviderte forskrifter

Uenigheten mellom EFs medlemsland dreier seg også om i hvilken grad lyd og bilde skal omfattes en datalovgivning.

Loven fikk i høst en utvidelse som blant annet regulerer bruk av fjernsyns- og video-opptak. Loven trer i kraft fra nyttår og hindrer utlevering av billedopptak utenfor institusjonen med mindre den avbildede samtykker eller utleveringsadgangen er lovbestemt. Politiet kan i forbindelse med etterforskning kreve materialet utlevert.

-- Datatilsynet har bistått i utarbeidelsen av nye forskrifter til lov om personregistre, sier førstekonsulent Knut Kaspersen hos Datatilsynet. Vi har i visse tilfeller kommet med forslag i henhold til EFs lovgivning, men hva som endelig blir sendt ut på høring bestemmes av Justisdepartementet.

Endringene i forskriftene dreier seg i denne omgang kun om registre som ikke er konsesjonspliktige.

-- Såkalte tunge registre og kobling av personopplysninger vil fortsatt bli behandlet enkeltvis av Datatilsynet, sier Kaspersen.

EF-kommisjonen har siden 1990 arbeidet for felles regler for persondata. Forslagene har så langt møtt sterk kritikk, og høsten 1992 kom et omarbeidet forslag til direktiv.

Utgangspunktet er at det indre markedet også skal være åpent for en fri strøm av data mellom landene. Både Tollvesen og politietterforskning er eksempler på at felles register allerede er tatt i bruk.

PRIVAT: Arven etter andre verdenskrig og Gestapos nøyaktige arkiver, fører i dag til at tyskerne ønsker å verne om privatlivets fred og vil hindre