Forskere med gullkantet IDE

Vil gjøre butikk på ny røntgenteknologi

To unge forskere i selskapet Integrated Detector & Electronics (IDE) kan ha skutt gullfuglen med sin nye røntgenteknologi. Teknologien tas i bruk i farmasiselskapet Pronova på nyåret.

RUNAR RøNNINGEN

Forskerne Arne Kjensmo og Einar Nygård har utviklet teknologien som kan revolusjonere moderne røntgenteknologi. Det nye strålebehandlingssystemet kan også brukes i mange sammenhenger innen overvåkning og kontroll av for eksempel bagasje på en flyplass.

Det nye gjennomlysningssystemet baserer seg på bruk av en såkalt mikrostripe silisiumsensor. Denne typen sensorer har i de senere år blitt anvendt innen fysikkforskning og Sintef er blant de fremste i verden, når det gjelder fremstilling av disse sensorene.

Nygård og Kjensmo har utviklet den kritiske delen av elektronikken som fanger opp signalene fra disse sensorene og som gjør det mulig å danne et elektronisk bilde av objektet som gjennomlyses.

Milliardmarked

I praksis betyr dette at teknologien kan produsere mer nøyaktige røntgenbilder med vesentlig lavere stråling enn dagens filmteknologi. Ved å ta teknologien i bruk kan et forskningslaboratorium gjennomlyse et forsøksdyr og fremstille bilder med vesentlig bedre oppløsning enn noen annen kjent metode i dag. Dessuten kan bildene lagres digitalt.
-- I første omgang er teknologien brukt til å lage et røntgenkamera beregnet på laboratorier. Farmasibedriften Pronova vil ta i bruk et slikt kamera på nyåret. Pronova bruker kameraet for å følge utviklingen av kreftssvulster på rotter under testingen av sin nye kreftmedisin, sier Arne Kjensmo i IDE.

Styreformann Eirik Næss-Ulseth har stor tro på at forskningslaboratoriene rundt om i verden skal ta IDEs røntgenkamera i bruk. Det finnes rundt 200 slike laboratorier i Europa, mens det i USA alene er over 500.

-- Det er fornuftig av oss å først gå inn i et marked med lavt volum, hvor vi kan ta ut en høy pris. Såvidt jeg vet er vi de første i verden som tar denne typen teknologi i bruk ved gjennomlysning. Kameraene er robuste, og vi har ingen problemer med å levere det antall markedet skulle etterspørre, sier en optimistisk Eirik Næss-Ulseth.

IDE regner med at utsalgsprisen på et laboratoriekamera kommer opp i 1,5 millioner kroner. Det totale markedspotensialet i Europa og USA alene er derfor over en milliard kroner.

Nyskapning

Forretningsideen går videre ut på at selskapet IDE A/S skal levere kjerneteknologien. Deretter tas det sikte på å starte opp flere produktselskaper for ulike anvendelser av teknologien.
-- I produktselskapene må vi få inn partnere som kan bidra med kapital og et utbygget salgsnett. Vi ønsker partnerskap med en internasjonal legemiddelgigant for å utvikle utstyr for mammografi. Her finnes det et milliardmarked, sier Næss-Ulseth.

Senere ser Næss-Ulseth for seg at IDEs produktselskaper skal gro opp som paddehatter. IDE har i samarbeide med Sintef undersøkt en rekke anvendelsesområder for den nye teknologien.

Undersøkelsene konkluderer med at gjennomlysningsteknologien egner seg for næringsmiddelindustrien, treforedlingsindustrien, samt legemiddelindustrien og kan brukes til en rekke overvåkningsformål.

Potensialet er altså stort for den knapt et år gamle bedriften. Noe av det første menneskene bak IDE A/S gjorde var å sende inn en pantentsøknad på teknologien. Deretter har initativtagerne jobbet iherdig for å posisjonere bedriften.

Forskningsrådet var generøse nok til å bevilge en million i tilskudd til bedriften. På toppen av dette mottok man etablererstipend. Ved siden av faglig hjelp både fra forskningsrådet og Sintef har altså bedriften nytt godt av statlig drahjelp i form av kapital.

Førstepremie

IDE A/S mottok nylig førstepremien i Forskningsparkens prosjektkonkurranse, som ble overrakt av statsråd Gunnar Berge. I kriteriene for prisen ble det blant annet lagt vekt på prosjektets komersielle potensiale.

IDE A/S ble startet av fysikkforskerne Arne Kjensmo og Einar Nygård i samarbeid med administrerende direktør i programvarebedriften Taskon.

Arne Kjensmo har studert høyenergifysikk og har i flere år arbeidet for Sintef. Her har han blant annet hatt forskningsoppdrag for ABB og Tandberg.

Einar Nygård har studert partikkelfysikk i flere år og arbeider med en doktorgrad i instrumentering av høyenergiteknikk ved bruk av lignende teknologi i samarbeide med det Europeiske forskningsinstituttet CERN i Sveits.

Det skulle således være en god porsjon faglig tyngde i de nevnte herrer. IDE har arbeidet med fremstilling av en prototype og fått dette til på rekordtid. Går alt etter planen er prototypen i bruk på nyåret.

IDE er altså mer enn bare en fiks ide. Tiden vil vise om fysikkforskerne greier å komme gjennom den skjærsilden som kommersialisering ofte innebærer for ny teknologi.

Er selskapet for tidlig ute blir veien tung å gå opp. Om timingen på markedet er god kan imidlertid initativtagerne godt skrive begynnelsen på et nytt industrieventyr. Dermed kan forskerne også kanskje få lønn for strevet.

INDUSTRIEVENTYR?: Drivkreftene bak selskapet IDE A/S håper at den nye røntgenteknologien skal få et gjennombrudd på verdensmarkedet. Bak fra venstre; Arne Kjensmo, Eirik Næss-Ulseth og Einar Nygård, sittende (Foto Laila B.

Artikkel automatisk generert, 30/09-94, kl. 15.13 cw@oslonett.no