Data-året 1993

PCen ut til folket

1993 har gitt oss Windows NT, Power-PC og Pentium. I tillegg er PCen i ferd med å bli alminneliggjort for folk flest.

IVAR ASBJøRN KAMSVåG

Heller ikke 1993 ga oss den Den Ene Store Nyheten som vil bli stående i bevisstheten for evig og alltid. I så fall er det for nært i tid til at vi selv kan se det. Men året har gitt oss flere banebrytende produkter. IBM har vist at de kan komme tilbake, og data er ikke lenger noe som er forbeholdt et fåtall.

Ny PC-teknologi

1993 har vært et innholdsrikt data-år. Av produkter fremhever Windows NT, Power-PC og Pentium seg som de største lanseringene. Selv om det vil drøye før disse produktene vil inngå som en naturlig del av folks arbeidsplass, gir de et blikk inn i fremtiden.

Det er allerede solgt 200.000 pakker av 32 bits-operativsystemet Windows NT fra Microsoft. Selv om brukergrensesnittet er svært likt Windows, er virkeligheten under skjermbildene en helt annen. Både hva filsystem og sikkerhet angår, stiller operativsystemet i en helt annen klasse enn Windows. Og ikke minst gir produktet muligheten til ekte multitasking.

3,1 millioner transistorer gjør at Intels Pentium-brikke er opp til fem ganger raskere enn Intels 486 prosessor. Ytelsen, som tidligere var forbeholdt arbeidsstasjoner, gjør PCen langt mer anvendelig til grafikk, lyd, stemmegjenkjenning og multimedia.

Også IBM kan smi prosessorer. IBMs Power PC vil bli en hard konkurrent til Pentium. Med Power PC har IBM ambisjoner om å skape en ny industristandard som skal gi PC-begrepet et nytt innhold. Likevel har IBM besluttet at Power PC også skal kunne kjøre Windows NT.

Kampen om hjemmebrukerne

En undersøkelse Computerworld gjorde i sommer viste at hvert fjerde norske hjem allerede har anskaffet seg en PC. Ytterligere 160.000 husstander planla å anskaffe seg en maskin i løpet av kort tid.

Den økende datainteressen hos Hvermansen har fått databransjen til å kaste seg helhjertet inn i et nytt marked. Dell, Compaq, IBM og Datavarehuset har vært blant de mest toneangivende både i markedsføring og i å lage ferdige løsninger for Hvermansen.

I 1993 ble det mulig å anskaffe seg en 486 SX med Windows, regneark, tekstbehandling, grafikk og database for 10.000 kroner. Og da er momsen inkludert.

IBM kommer tilbake

IBMs omstrukturering, som blant annet innebærer at selskapet har kvittet seg med 50.000 ansatte i år, markerer slutten på "gamle IBM". Nå er selskapet på vei tilbake gjennom en rekke mindre enheter. Siden september har kursen på selskapets aksjer steget med 20 prosent på New York-børsen.

IBM har endelig bevist at de også kan få til mer enn å produsere bunnsolide bokser. I årets ni første måneder steg selskapets service-inntekter med 32 prosent og endte på 6,6 milliarder kroner. IBM har endelig klart å skape merverdi rundt sine produkter.

I USA har selskapet kastet seg for fullt inn i kampen om brukerne som ønsker å sette ut datadriften. Ifølge Business Week anklages IBM for å ha underbydd konkurrenter med opptil 30 prosent. Tiden da toppdirektøren måtte godkjenne en prisrabatt på fem prosent er definitivt forbi.

Tilgang på kunnskap

Tilgjengeligheten på elektroniske informasjonstjenester har gjort betydelige fremskritt. Den elektroniske motorveien Internet har blitt tilgjengelig for interesserte utenfor mer snevre universitetsmiljøer. For 8,95 dollar i måneden kan du ta bruk Compuserve, som er verdens største oppslagstavle.

Basen tilbyr blant annet en rekke infomasjonsbaser, elektronisk post, online shopping og interaktive dataspill. I tillegg kan du kommunisere direkte med 1,5 millioner brukere verden over. USAs visepresident Al Gore har blitt blant de fremste talsmennene for denne typen databaser og elektroniske motorveier.

Hvis en skulle ha delt ut noen fredspris i året som gikk, er Unix-leverandørene et selvsagt valg. Etter et kvart århundre har de ulike Unix-miljøende endelig blitt enige om hvordan Unix skal defineres. Definisjonen av operativsystemet skal bestå av 1170 rutiner. Selskaper som følger denne standarden vil kunne benytte Unix-Trademark.