![[Forrige artikkel]](../../gifs/prev.gif)
![[CW hjemmeside]](../../gifs/cw.gif)
![[Neste artikkel]](../../gifs/next.gif)
nn For noen uker siden presenterte jeg resultatene fra en stort anlagt undersøkelse av mellomstore maskiner utført av Gartner Group (Reisebrev fra Midtens Rike, CWN nr 37). Gartner sammenlignet funksjonaliteten og prisen til ca tyve mellomstore flerbrukermaskiner med eller uten Unix. Sammenligningene inkluderte utstyrselementer og basis programvare, men ikke brukersystemer og arbeidsstasjoner. HP9000 og Digitals VAX kom best ut, tett fulgt av HP3000, Digitals Alpha-maskiner, Sun med Solaris, NCR 3000 og IBM's RS/6000.
Her er en undersøkelse som sammenligner brukskostnadene for typiske proprietære minimaskiner, Unix-maskiner og PC-nett i distribuerte miljøer. Resultatene vil forbause mange.
nn IDC har gjort noe helt annet (Cost-to-Use of Midrange and PC LAN Systems in the Networked Enterprise). De tok bare for seg fire ulike maskiner: IBM's AS/400, Digitals VAX, Hewlett-Packards Unix-maskin HP9000 og PC-nett med Novells Netware som operativsystem. Til gjengjeld utvidet de sammenligningsgrunnlaget. IDC har definert noe de kaller brukskostnader som omfatter for en periode på fem år:
n Alle utstyrselementer, inklusive PC'er og dataskjermer, og teknisk vedlikehold.
n All basis programvare, inklusive lokal og fjernkommunikasjon, og programvarevedlikehold.
n Standardsystemer for økonomistyring, kontorstøtte, PC-støtte og vedlikehold av dem.
n Driftsstabens lønninger og øvrige kostnader, fra driftssjef og operatører til tekniske spesialister og help desk.
n Utviklingsstabens lønninger og øvrige kostnader
Mer komplett kan dette nesten ikke gjøres, praktisk talt hele IT-budsjettet er med. Problemet med et så bredt sammenligningsgrunnlag er at det må bli mye skjønn involvert. For å eliminere dette har IDC intervjuet 150 store amerikanske bedrifter og basert tallene på deres erfaringer.
nn Sammenligningene tar utgangspunkt i to ulike oppsett (eller på fint: topologier). Det ene av dem kalles distribuert. Gode eksempler kan være en bank, skatteetaten eller en butikkjede. Disse vil vanligvis ha én sentral datamaskin og dessuten en maskin i hver filial, skattekontor eller butikk. I IDC's oppsett er det 115 slike distribuerte steder og i hvert av dem er det 16 brukere. Dette er store tall i norsk målestokk, men sammenligningene er ikke mindre gyldige av den grunn. Det andre oppsettet er det desentraliserte der det finnes en sentral maskin og 12 til av samme type som står desentralt f.eks. i ulike fabrikker i et konsern. Hver desentral maskin har her 150 brukere knyttet til seg. En viktig forskjell mellom oppsettene er at alle distribuerte maskiner kjører den samme programvare mens de desentraliserte kjører til dels forskjellige systemer.
IDC tok for seg disse to oppsettene for hvert av de fire maskinalternativene og bestykket dem med utstyr, programvare, operatører, kommunikasjonslinjer, programmerere etc. Målsettingen var å skape mest mulig likeverdige alternativer. PC-nettene har selvfølgelig bare PC'er som arbeidsstasjoner, men for minimaskinenes del er det tatt utgangspunkt i 60% PC'er og 40% dataskjermer.
nn Resultatene er noe overraskende. (For å kompensere for høyere norske produktpriser og lønnsnivå multipliserte jeg de amerikanske dollartallene med 9.) Her kommer de:
n I det distribuerte oppsettet kommer AS/400 billigst ut med ca 38.000 kroner pr arbeidsstasjon pr år, tett fulgt av VAX med ca 41.000 og HP med 44.000. Beløpene for de tre minimaskiner er temmelig like, dessuten forandrer kostnadsbildet seg med hver produktlansering. (Tallene tar f.eks. hensyn til IBM's nye F-modeller, men ikke Digitals annonseringer i oktober og HP's i november.) PC-nettet koster derimot flesk, med årlige kostnader på 82.000 kroner pr PC, dobbelt så store som i de andre alternativene.
n I det desentraliserte oppsettet er rekkefølgen noe annerledes. Også her kommer AS/400 best ut med 64.000 kroner, men nummer 2 er PC-nettet (67.000), nummer 3 VAX (84.000) og bakerst lusker HP med 90.000 kroner pr stasjon i året.
nn Hvorfor er PC-nettet så mye dyrere enn minimaskinene i det distribuerte oppsettet? Svaret ligger dels i dyr programvare for å kunne styre de distribuerte lokalnettene fra et sentralt punkt og dels i kostnader for den distribuerte driftsstaben. I motsetning til f.eks. AS/400 som lar seg "fjerndrifte" fullt ut, må hvert kontor som har et lokalt Netware-nett ha en operatør, mener IDC.
Men hvorfor kommer Netware såpass gunstig ut i det desentraliserte oppsettet? Når tolv maskiner kjører ulike sett av programmer er fjerndrifting ikke særlig aktuelt. De tolv fabrikkene eller storkontorene vil heller velge å bygge opp sine komplette driftsmiljøer uavhengig av de andre. (En annen sak som tallene ikke forteller er at standardsystemene i Netware-alternativet er langt mindre avanserte enn dem man finner på minimaskiner.)
Hvorfor er HP-alternativet blitt så dyrt? Fordi Unix-maskiner krever større og mer kompetente driftsstaber enn både AS/400 og VAX., mener IDC.
nn Det viktigste budskapet som vi får av denne undersøkelsen er at det er menneskekostnadene, ikke utstyrskostnadene, som dominerer bildet. Kundene lurer seg selv hvis de velger sine løsninger ut fra maskinpriser. At prisene på maskinvare faller (i følge Gartner-rapporten med 65% i løpet av ett år) har liten betydning for hva brukskostnadene over fem år kommer til å utgjøre. Pris er en ting, kostnader en helt annen. Det er ikke sikkert at du vil ha en billig bil selv om du klarer å få tak i en kjerre for 30.000 kroner.
Det store paradokset er PC'er som er billige å kjøpe, men kostbare å bruke. Hvorfor? Fordi PC'er inneholder en masse programvare som stadig kommer i nye versjoner. Disse endringene drar ofte forandringer i maskinvare med seg, og alt dette krever mye administrasjon, opplæring og utprøving. Det er opplagt at til visse oppgaver er PC'er den beste løsningen, men det er like klart at å utstyre samtlige medarbeidere med PC rett og slett kan være sløseri.
IDC har gjort sine sammenligninger for situasjoner der et stort antall geografisk spredte maskiner er koblet sammen. Gartner Group har gjort en tilsvarende analyse av hva ett stort PC-netts brukskostnader er. På samme måte som i IDC's analyse blir dette nettet brukt til å kjøre brukersystemer, det er ikke bare for å knytte PC'er sammen. Gartners tall inkluderer alt utstyr fra og med nettverkskortet i PC'ene og all administrasjon, brukerstøtte og drift. De er kommet frem til en årlig kostnad på 44.000 kroner pr tilknyttet PC, eksklusive selve PC'n, PC-programvaren og skrivere. Legger vi til det en PC koster, kommer vi fort til en årlig kostnad i størrelsesorden 60-70.000 kroner pr tilknyttet PC. I Gartners oppstilling er bare 16% av kostnadene utstyrskostnader, hele 84% utgjøres av menneskekostnader. Så pass på når du gjør dine regnestykker!
* * *
Dermed setter jeg punktum for 1993. Det har vært et godt år for den norske databransjen, et år som bragte IBM tilbake til lønnsomhetstoppen (med et forventet resultat på godt over 100 millioner kroner) og Skrivervik Data til børsen. Den store oppryddingenes tid er forbi (vel, ikke helt når vi tenker på Scanvest-Olivetti og ICL Data). I lys av det som har skjedd blant annet i bankene har bransjen grunn til å være mer optimistisk enn på lenge.
Jeg takker for mange hyggelige henvendelser på telefon og på møter over det ganske land, og ønsker deg en livlig julehelg og fred i sinnet. Husk hva John Lennon sa: "Livet er det som skjer mens du er opptatt med å legge andre planer."
![[Image map not available]](../../gifs/artmap.gif)